En seier for fornuften

Obamas valgseier gir håp: Kanskje kan den selvdestruktive paranoiaen som herjer blant mange amerikanske radikalere endelig svinne hen?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.11.2008 kl 15:02

I natt ble det klart: Den mest populære amerikanske presidentkandidaten over det meste av verden (bare ikke i Israel, der flertallet av de som hadde gjort seg opp en mening håpet på McCain) viste seg å være den mest populære presidentkandidaten også i USA. USA gjorde valget rundt 8 av 10 nordmenn håpet at de skulle gjøre: Barack Hussein Obama blir landets 44. president.

Dersom jeg skal tippe blir det en stund til noen med mellomnavnet Hussein blir statsminister i Norge. Og jeg kan levere en annen spådom på kjøpet: det blir en stund til neste gang det norske pressekorpset nesten unisont og så tydelig slutter opp under en politiker som kaller seg selv en «hengiven kristen».

Likevel skal jeg gladelig innrømme at Obamas valgseier også gir meg håp.

Kanskje amerikansk venstreside nå vil slutte å dyrke seg selv som et offer? Kanskje grobunnen for den ene vanvittige konspirasjonsteorien etter den andre nå kan bli dårligere? Kanskje kan den selvdestruktive paranoiaen som herjer blant mange amerikanske radikalere endelig svinne hen, og kanskje vil den også fordunste fra norske radikale miljøer?

Joda, jeg vet at det finnes haugevis av konspirasjonsteorier også om Obama. Den som surfer nettet på jakt etter gode historier kan oppdage at han er både radikal islamist og ekstrem marxist. Det går hardnakkede rykter om at han ikke har amerikansk statsborgerskap. Noen påstår til og med at Obama er Antikrist, som - sier de - kommer med løfter om håp og verdensfred, men i stedet skal frembringe ødeleggelse, død og undergang. Selveste Undergangen, faktisk.

Noen av disse teoriene har funnet seg varme hjem hos amerikanske bloggere med sympatier for det republikanske partiet. Det gjelder særlig marxist-ryktet, men det har tross alt blitt hjulpet både av Obamas virkelige forbindelser til forskjellige venstreradikalere og ikke minst av pussigheter som at noen pro-Obama-plakater åpenbart er inspirert av sovjetisk plakatkunst. Frykten for Obamas «sosialisme» eksisterer langt inn i mainstream av det republikanske partiet.

De fleste av Obama-teoriene kommer imidlertid fra «the usual suspects», den samme gjengen som har forsynt verden med konspirasjonsteorier i tiår etter tiår: gærne rasister på den ekstreme høyresiden. De samme folka som ser sorte FN-helikoptre bak hver ås, skumle jøder i Washington og kommunister overalt.

Disse folka har vært sentrale også i å dyrke frem vår tids mest suksessrike konspirasjonsteori: forestillingen om at Bush, Cheney og kompiser selv stod bak terrorangrepene i USA 11. september 2001. Men den teorien har etter hvert slått grundig rot på venstresiden, både i USA og her i Norge. Flere norske aviser og tidskrifter har gitt konspirasjonsteoretikerne spalteplass (som de har takket for ved å sutre over at media ikke slipper dem til). Oslo dokumentarkino fant det for godt å vise konspirasjonsfilmene «Zero» og «Loose Change» på årsdagen for terrorangrepene. Berit Ås - SVs første leder - er blant dem som forfekter tøvet, og hun har faktisk valgt den mest tøvete varianten av dem alle: hun har antydet at tvillingtårnene kanskje aldri ble truffet av fly i det hele.

I denne orgien av anti-amerikanisme karikert til det idiotiske har den ekstreme venstresiden og den ekstreme høyresiden, rabiate amerikanske rasister og selvgode europeisk naivister funnet hverandre. Og i såjorden etter 911-teoriene har andre teorier vokst frem. Hvis man for alvor tror at amerikanske myndigheter er onde og geniale nok til å drepe tusenvis av sine egne borgere for å få et påskudd til å gå til krig, er det ikke vanskelig å forestille seg at de også har andre triks i ermet. Og det er her Obamas valgsseier kommer inn og gir meg håp.

For hvor ble det av unntakstilstanden Bush skulle innføre for å gi seg selv uinnskrenket makt i årevis fremover? Hvor ble det av «falsk flagg»-operasjonen som skulle sikre John McCain-seieren? Hvor ble det av det massive valgfusket? Ikke noe av det skjedde. I stedet fikk vi en finanskrise som - etter manges mening - ga valgseieren til Obama. Det burde gi konspirasjonsteoretikernes maredrømmer en solid ripe i lakken. De har presentert et verdensbilde der det er bortkastet å stemme, siden «noen» uansett vil sørge for at «deres kandidat» vinner. Og så gikk det amerikanske folket hen og stemte på mannen som ikke skulle vinne.

Jeg grøsser ved tanken på hva slags irrasjonelt tøv som hadde blitt servert oss om han hadde tapt valget.

Obamas seier vil vise seg å bli et nederlag for konspirasjonsteoretikerne. Teoriene deres vil gå av moten. Det kommer ikke lenger til å være så enkelt å mistenke amerikanske myndigheter for altomfattende ondskap, og ikke lenger like behagelig. Selv den vanlige og stuerene anti-amerikanismen er nå blitt litt mindre stueren. De som virkelig vil, vil nok ikke ha problemer med å klamre seg til det anti-amerikanske forestillingsuniverset, men budskapet deres ble et hakk mindre salgbart da amerikanerne tirsdag valgte sin første president med afrikanske aner.

Slik sett - i det minste - var tirsdagens valgseier en seier for fornuften.

Øyvind Strømmen bor i en liten vestlandskommune. Han er skribent og selvstendig næringsdrivende. Ifølge ham selv har han brukt altfor mye tid på å lese bøker om religion og politikk.

Diskuter kommentaren på bloggen "Den tvilsomme humanist"


HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...