En overlevende fra Warzawaghettoen

Krystallnatten markerte starten på en opptrapping i Nazi-Tysklands jødeforfølgelse. Polen hadde ingen slik krystallnatt, men antisemittismen var sterk...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.11.2006 kl 11:36

Krystallnatten markerte starten på en opptrapping i Nazi-Tysklands jødeforfølgelse. Polen hadde ingen slik krystallnatt, men antisemittismen var sterk allerede før krigen. Ninas reise er fortellingen om en ung jødisk kvinne som mot alle odds overlevde Warszawa-ghettoen.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 09.11.2006

I dag er det 68 år siden det nazistiske regimet innledet opptrappingen av jødeforfølgelsene. Natten mellom 9. og 10. november 1938 ble tusenvis av jødiske butikker rasert, nesten tre hundre synagoger ble brent, jøder ble drept og de første 26 000 ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleir.

For jødiske Nina i den polske byen Lodz var nazistenes herjinger under Krystallnatten langt unna, selv om det kom tyske jøder dit som flyktninger. Til tross for at Polen var sterkt preget av antisemittisme, blant annet var det egne benker for jødiske studenter på universitetene og jøder ble trakassert, virket det usannsynlig at det som skjedde i Tyskland på noen måte skulle angå Nina.

Men i 1939 innvaderer Tyskland Polen, og nazistenes jødeforfølgelse rammer også Nina og hennes familie. De forlater Lodz til fordel for Warszawa, men der blir det ikke noe bedre.

Den svenske dokumentarfilmskaperen Lena Einhorn har skrevet fortellingen om Nina, sin mor, som ble utgitt på Humanist forlag nå i høst. I tillegg er fortellingen også kommet som dramafilm, innspilt i Warszawa. Begge deler har fått stor suksess i Sverige, og Ninas reise fikk også god mottagelse i Norge.

For Lena Einhorn er det viktig å understreke at hun ikke først og fremst har villet fortelle om Holocaust, men fortelle sin mors historie - fordi hun ville fortelle. Boken er slik sett også en slags dialog mellom mors fortelling og datters fundering omkring det hun forteller og det som skjedde.

Ninas reise blir også fortellingen om en ung jentes overgang til ung kvinne, og hennes forsøk på å leve et tilnærmelsesvis vanlig tenåringsliv, inntil det ikke lenger går.

- Jeg har ikke noe annet budskap, ikke noe annet mål enn å berette om min mamma, sier Einhorn, som likevel innrømmer at en slik fortelling nødvendigvis også handler om mer enn det.

- Det er klart at en fortelling som denne handler om mennesket både som offer og bøddel. Det handler om hva mennesker er i stand til, både av gode gjerninger og onde.

Warszawaghettoen var den største av de jødiske ghettoene nazistene opprettet, med omkring 450 000 innbyggere ved starten. I løpet av de tre årene ghettoen eksisterer faller antall innbyggere til under 40 000 som følge av sult, sykdom og deportasjoner til konsentrasjonsleire.

Nina og hennes nærmeste familie, bror, mor og far, klarte stadig mot alle odds - og ikke minst etter heltemodig innsats fra hennes bror - å holde seg i ghettoen. Men det er bare Nina og broren som på slutten av krigen, når ghettoen virkelig skal tømmes, klarer å rømme og holde seg skjult ved hjelp av ikke-jødiske polakker.

- Polakker som skjulte jøder tok en enorm risiko. Noen ganger gjorde de det for penger andre ganger gjorde de det gratis. Hva et menneske vil gjøre når de står overfor en slik situasjon er ikke godt å si. Vi vet ikke hvordan vi vil reagere, fordi vi aldri er blitt stilt overfor en slik situasjon, sier Einhorn.

Når det gjelder fokus på og fortellinger om Holocaust, mener Einhorn at utviklingen går i pendelbevegelse.

- Fram til åttitallet ble nesten ingenting sagt. Det ble snakket om det, men det fantes nesten ingen kunsteriske uttrykk som tok det opp. Det fantes heller nesten ingen bøker eller filmer, Anne Franks dagbok var et av få eksempler. Men så begynte man i en del land, i sær Tyskland, å gjøre selvransakende filmer. På samme tid begynte de overlevende å skrive bøker og gi lyd fra seg. Dette akksellererte på nittitallet, og i Sverige reiser alle overlevende på skolebesøk, men nå er vi inne i det siste tiåret. Nå finnes det snart ingen overlevende igjen.

Hva kommer til å skje med det kollektive minnet om Holocaust da, undres Einhorn. Kommer det til å bli et blasst minne, på linje med Napoleonskrigen.

- Jeg tror ikke det. Jeg tror at det er for dramatisk. Og det er mye skyldfølelse knyttet til det. Kanskje blir det litt sånn "Nå er det nok, kan vi ikke slippe mer nå", det er for strevsomt. Men om en eller to generasjoner er ikke skyldfølelsen det viktige, snarere er det et eksempel på hvordan - her, i vår tid - de verste menneskelige egenskaper komme til uttrykk, sier Einhorn, og konkluderer med at dette minnet vil holdes levende.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...