En jøde strander på en øde øy

Publisert: 19.11.2007 En jøde strander på en øde øy. Det første han gjør er å bygge seg et hus. Det neste han gjør er å bygge en synagoge. Så bygger ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.11.2007 kl 08:49

Publisert: 19.11.2007

En jøde strander på en øde øy. Det første han gjør er å bygge seg et hus. Det neste han gjør er å bygge en synagoge. Så bygger han en synagoge til. Og så slår han seg til ro og lar dagene gå.

Etter et par år kommer en båt forbi og redder den skipsbrudne. Kapteinen drar ham til side og spør: "Jeg forstår hvorfor du bygde et hus og en synagoge. Men hvorfor i alle dager bygde du en synagoge til?"

Jøden ser uforstående på ham og utbryter: "Det er da innlysende! Der er synagogen hvor jeg var dag har dyrket min gud. Og det der er synagogen hvor jeg aldri ville drømme om å sette mine ben!"

Dette er en av de morsomste jødevitsene jeg vet om. Og jeg kan alltids unnskylde meg med at jeg hørte den av (den jødiske) guiden i gettoen i Venezia. Hun fortalte én til, men den er såpass ubehaglig i sin bekreftelse av stereotypier om jøder, at jeg sjelden gjenforteller den.

Vitsen om den skipsbrudne er derimot morsom, blant annet fordi den bekrefter noe alle som har hatt noe særlig med jødiske miljøer å gjøre vet: Jøder er absolutt ikke fremmede for interne stridigheter eller ubehøvlede krangler.

Litt som humanister, med andre ord.

Forskjellen er at det ikke er en utbredt stereotypi at humanister er særskilt velorganiserte og driver en pågående politisk kamp for et sett mål de er aldeles enige om, alle som én.

Forestillingen om jødene, og særlig amerikanske jøder, som ekstremt mektige og velorganiserte, er derimot dypt rotfestet i europeisk kultur, langt mer enn vi liker å tro. Det er en slags default-setting, som mange henfaller til uten å tenke seg om.

Et av de mer deprimerende eksemplene den siste tiden, deprimerende fordi det kommer fra en ledende humanist, er følgende uttalelse fra Richard Dawkins, i et intervju med The Guardian:

"When you think about how fantastically successful the Jewish lobby has been, though, in fact, they are less numerous I am told - religious Jews anyway - than atheists and [yet they] more or less monopolise American foreign policy as far as many people can see. So if atheists could achieve a small fraction of that influence, the world would be a better place."

Tilsynelatende er utsagnet ganske uskyldig. Det er vel til og med ment som et kompliment til amerikanske jøder. Men Dawkins har her tråkket over den fine linjen mellom å snakke om hva noen jøder gjør og hva jødene, i bestemt form entall, gjør. Det kan kanskje synes som semantisk flisespikkeri å påpeke dette, men forrige århundre bør ha lært oss at det å skille mellom dem er livsviktig.

Problemet med Dawkins utsagn er følgende: Han håper at ateister kan jobbe sammen, som en samforent gruppe, for å nå et konkret mål om politisk makt. Som eksempel på en slik gruppe bruker han amerikanske jøder.

Men påstanden om at amerikanske jøder er fryktelig mektige, veldig velorganiserte og sammen - alle sammen - jobber mot et felles politisk mål, er både dum og kunnskapsløs. For det første: Amerikanske jøder er på ingen måte en samforent gruppe. De jobber ikke sammen, tvert i mot, de krangler så busta fyker, og de jobber ikke mot et felles mål om politisk makt for jøder som gruppe.

Rett nok finnes det jødiske pressgrupper, noen av dem med betydelig politisk innflytelse, men det finnes ingen "jødelobby".

Påstandene om at verden skulle se slik ut er ikke hentet fra virkeligheten, de er hentet fra verdensforståelsen til antisemittiske konspirasjonsteoretikere. Hvis du legger til at jødene jobber i det skjulte og undergraver "våre" nasjonale interesser, så har du 30-tallets antisemittisme i et nøtteskall.

Nå må jeg understreke at jeg på ingen måte tror Dawkins er antisemitt. Men han har valgt et veldig dårlig eksempel, dårlig både fordi det er basert på gale premisser og fordi premissene det er basert på har en svært dårlig historisk klang.

Og kanskje er jeg særlig var for antisemittiske ideer i humanistkretser, etter følgende opplevelse: For et års tid siden holdt jeg et foredrag i Humanismens hus om skeptikerbevegelsens gjøren og laden. Jeg trakk blant annet frem konspirasjonstenkning som et sentralt tema for skeptikere og viste til Holocaust-benektelse som et eksempel på en moderne konspirasjonsteori som ikke er morsom i det hele tatt.

I pausen kom en velkledd dame i femtiårene bort til meg og lurte på om "vi ikke hadde sett litt på det motsatte, nemlig påstandene om at seks millioner jøder skulle ha blitt drept av nazistene. For det er jo en helt latterlig tanke at de skulle ha klart å brenne så mange i krematoriene sine ..."

Måten hun fremla argumentene sine på, tydet på at hun hadde dratt disse poengene mange ganger i selskapslivet, uten å møte motstand. Og jeg er redd det er mange som henne der ute. Jeg kjenner et par selv.

Tanken om jødene som en unik, mektig, samforent og maktsyk gruppe er dypt rotfestet i europeisk bevissthet. At de skulle ha manipulert historieforskningen for å tjene sine interesser er bare et sjeldent kvalmende utslag av denne tenkningen. Beskyldningen kommer gjerne fra personer som i likhet med damen i Humanismens hus (ifølge andre tilstedeværende) har vandret den dessverre langt fra uvanlige veien fra palestinavenn til antisemitt.

Men for å ha sagt det: Selvsagt er ikke antisemittismens uhyggelige utslag noen unnskyldning for overgrep fra Israelsk hold i dag. Og problemet med at mennesker reduseres til en gruppetilhørighet har da også rammet andre enn jøder. I dagens Norge skjer det oftest ved at man snakker om muslimene i bestemt form, som om alle muslimer var enige i ett og alt.

Det spesielle med antisemittismen, er at rasisme kombineres med en konspirasjonsteori om at jødene er en mektig og ond kraft som aktivt undergraver samfunnet. Lignende forestillinger finner vi i retorikken i forkant av folkemordet på tutsiene i Rwanda og på armenerne i Tyrkia. Vi finner det også hos noen av de mest konspiratorisk anlagte islamkritikerne. Dette er rasismen på sitt farligste.

Europeiske jøders skjebne i forrige århundre, burde en gang for alle ha lært oss hvorfor det er en livsfarlig vei å legge ut på.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Dei gule vestane: Ei sprikande rørsle vi bør lytte til

Dei gule vestane: Ei sprikande rørsle vi bør lytte til

Dei gule vestane er ikkje ei enkel rørsle å forstå. Men det er ikkje så dumt å høyra etter likevel.

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...