«Jomfruhinnen» - eller skjedekransen, som det er mer rett å kalle den - finnes i ulike utgaver fra naturens side. De fleste sprekker ikke ved den seksuelle debuten. Foto: RFSU

Det finnes ingen jomfrudom

Ideen om jomfruer og jomfruhinner lever godt også i vår vestlige sfære, ikke bare hos de «middelalderske» muslimene.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.10.2009 kl 11:25

Naser Khader fra Det Konservative Folkeparti i Danmark går hardt ut i Minerva mot at danske leger har gitt jomfrusertifikater til danske jenter som føler de må ha papir på uskylden sin. Khader kaller sertifikatene for «adgangsbillett til middelalderen», og jeg kan forsåvidt være enig med ham i det.

Det problematiske med utspillet hans og debatten som har fulgt i dansk media og på norsk Internet, er at samtlige deltagere later til å tro at det finnes en kvinnelig møydom, og at det er holdningene til den kvinnelige møydommen i midtøsten som er det middelalderske. Det faktum at jomfruhinnen strengt tatt ikke finnes og at du ikke kan påvise jomfruelighet ved underlivsundersøkelse hoppes glatt over i debatten.

Khader legger vekt på hvor forferdelige det ville være for en sjenert, forsagt pike om hun strøk på jomfrutesten og dermed ikke ble stertifisert: «Prøv å forestille deg alle jentas bekymringer om legens dom, og hva den vil medføre hvis den ikke harmonerer med familiens tradisjoner. Straffen for å ikke "levere" jomfruelighet er i noen tilfeller at jenta blir erklært "død" av sin familie, hvoretter de ikke engang vil hilse på henne på gaten.»

Khaders bekymring for hva som vil skje om legens dom er negativ er svært ubegrunnet, siden sertifikatene er ren juks og fanteri. De er skrevet ut ene og alene for å berolige jentene og jentenes familie.

Svenske RFSU har angrepet presset om jomfruelighet med folkeopplysning istedet. I heftet «Slidkransen» bekjemper de ideen om jomfruhinnen som garantist for seksuell renhet med informasjonen om at jomfruhinnen slettes ikke er noen hinne, men en myk, nesten slimaktig krans på innsiden av sjedeåpningen. Den er en lukket hinne hos svært unge jenter, men er bare små skinnfiller langs skjedeveggen når jentene når puberteten. De blir glatte og merkes nesten ikke når du blir seksuelt opphisset, uavhengig om du har hatt sex før eller ei. I noen svært få tilfeller, er kransen sammengrodd på noen steder, og rives opp. Det kan sammenlignes med antall gutter som har for trang forhud, og er unntaket, ikke regelen.

RFSU skriver også om rekonstruksjon av jomfruhinner i brosjyren sin - et tema som har vært diskutert tidligere på samme måte som jomfrusertifikatene. RFSU skriver at det skjer svært få kirurgiske inngrep i jomfruhinner, siden det å sy i skjedekransen «er litt som å sy i smør», ifølge gynekologene som har prøvd. Som regel prøver legen å snakke jenta fra det, og de få gangene det skjer inngrep, er det utelukkende for at den bekymrede, vordende brud skal føle seg bedre. Det er ingen reell hinne som restaureres, det bare sys noen sting som forsvinner etter svært kort tid.

Poenget med RFSUs kampanje er å vise at ideen om jomfruer og jomfruhinner lever godt også i vår vestlige sfære, ikke bare i hos de «middelalderske» muslimene i midtøsten. Selv om forestillingene knyttet til jomfruelighet får betraktelig større innvirkning på jenters liv og hverdag i kulturer der din uskyld representerer hele familiens ære, forholder begge kulturene seg til ideen om et fysisk skille mellom den urørte og den erfarne kvinnen. Selv for de fleste nordmenn er det å være en seksuell avholden kvinne ikke bare et personlig valg, men en kroppslig tilstand.

Bekymringer rundt jomfruhinner og jomfrudom er ikke forbeholdt muslimske jenter. Da jeg publiserte artiklene fra RFSU på bloggen min og på nettavisen C-punktet, strømmet det inn historier fra jenter som hadde gruet seg til sin første seksuelle opplevelse, siden de hadde blitt fortalt at de hadde en hinne i underlivet som kom til å sprekke. Andre skrev inn om guttekjærester som hadde blitt sinte og skuffet fordi de ikke hadde vært «ordentlig jomfru» første gang de hadde hatt sex. Det hadde jo hverken blødd eller gjort vondt.

Selv om vi ikke tror at en jente er mer verdt fordi hun ikke har hatt sex før, skjønner vi ikke at en lege som skriver ut et jomfrusertifikat er som en lege som skriver ut en sukkerpille. Man kan ikke avdekke om seksuell aktivitet har foregått ved å undersøke jomfruhinnen, og hinnens tilstand kan ikke brukes som bevis i f.eks voldtektssaker.

Khader og mange med ham krever at alle leger i skandinavia tar avstand fra det å sertifisere jomfruer. Fine greier, men jeg tror at den beste medisinen mot jomfrusertifikater og kirurgisk konstruerte jomfruhinner, er god folkeopplysning om at hinnen faktisk ikke finnes.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...