Den store ryddesjauen - nesten

- Hvis staten virkelig ville rydde opp, kunne selvangivelsen ha blitt brukt til å be folk bekrefte/avkrefte medlemskap i Den norske kirke, skriver Kirsti Bergh.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.08.2009 kl 15:40

Det er deilig å se at det endelig blir litt oppmerksomhet og god gammeldags indignasjon over Den norske kirkes medlemsregister. Mens det tidligere "bare" har angått dobbeltregistrerte medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, er det nå de mange som har trodd at de ikke var medlemmer noen steder som har gitt indignasjonen ansikter.

Bakgrunnen for at vi nå får denne opprydningen, er ikke først og fremst et ønske om å rydde opp, men ønsket om å mobilisere folk til å delta i høstens menighetsrådsvalg i Den norske kirke - og slik styrke demokratiet i Den norske kirke. Det er igjen er en av forutsetningene for gjennomføringen av forliket om skille av stat og kirke. Menighetsrådsvalget skal i god statskirkelig samrøreånd skje på samme tid og sted som stortingsvalget, men bieffekten av dette er altså at vi vil kunne få en opprydning i Den norske kirkes medlemsregister.

Kirkeminister Trond Giske kaller dette "den største og mest massive opprydningen som er gjort". Det er riktig, men dette er en opprydning politikerne burde ha sørget for allerede i 1998, da registeret ble opprettet med utgangspunkt i Folkeregisteret. Når man først gjorde det på denne måten, burde man ha sendt ut brev til alle som var havnet i registeret med informasjon om at de stod registrert som medlem i Den norske kirke og gitt dem sjansen til å rette dette hvis de mente dette ikke var riktig. Da hadde kanskje ikke folk blitt så sinte som mange er blitt etter å ha funnet ut at de er stått oppført som kirkemedlemmer hele denne tiden.

Når det nå gjøres er det som en bieffekt av valgkortutsendelsen og i form av et grått lite felt nederst på valgkortet. Meningen er at feilregistrerte skal signere og returnere valgkortet for å bli strøket fra medlemsregisteret. Sannsynligvis har mange valgkort gått i søpla uten at mottakeren oppdaget at det innebar en mulighet for oppretting av feilregistreringen.

Men det er også mulig for "ordinære" kirkemedlemmer å benytte valgkortet til utmelding. Riktignok advarer kirkens representanter mot det, fordi informasjonen da bare blir registrert i det sentrale medlemsregisteret og ikke i noen kirkebok. Det er "kirkebøkene som er det rettslig bindende dokument, og kirkebøkene er riktige", sier for eksempel kirkerådets leder Nils Tore Andersen. Det er riktig at kirkebøkene er det rettslig bindende dokumentet formelt etter loven, men dette må karakteriseres som en sovende lovparagraf. For som Kristin Mile sier i denne Fritanke.no-saken, for alle praktiske formål, er det kirkens sentrale medlemsregister som brukes.

For til tross for all understreking av at det er kirkebøkene som gjelder, er denne middelalderske registreringsmetoden i dag utdatert som informasjonskilde om folks status i forhold til kirka. I praksis har ikke kirken noe annet medlemsregister enn det sentrale. Kirkebøkene er fullstendig ubrukelige, og kan ikke med noen som helst rimelighet hevdes å være et fungerende medlemsregister. Informasjonen om de aller fleste er spredt over en rekke kirkebøker landet over og kommer aldri til å samkjøres. Derfor er det ingen grunn til ikke å bruke valgkortet til å melde seg ut. Det er bare det sentrale registeret som teller.

Vil alt så være i orden med medlemsregisteret til Den norske kirke etter dette?

Neppe.

For det første sliter medlemsregisteret fortsatt med uforklarlige barnesykdommer som gjør at folk som er utmeldt - også etter 1998 - og/eller vitterlig strøket fra det sentrale medlemsregisteret, havner inn igjen. Om dette er datafeil eller menneskelig svikt, kan ingen gi fullgode svar på, men det skjer litt for ofte.

For det andre var det bare medlemmer (reelle og feilregistrerte) over 15 år som fikk tilsendt valgkort til menighetsrådsvalget. Alle feilregistrerte under 15 år står således fortsatt registrert, så lenge deres foreldre ikke sjekker barnas medlemsstatus.

Feilregistrerte under 15 år er det forresten bare barn hvor begge foreldre ikke er medlemmer av Den norske kirke (men likevel feilregistrerte) som er. Ifølge kirkelovens § 3 om "Tilhørighet og medlemskap" er det nemlig slik at "Barn anses å høre inn under Den norske kirke fra fødselen såfremt en av foreldrene er medlem". Ja, videre heter det faktisk "Hvis en av foreldrene ikke er medlem av Den norske kirke, kan (min uthevning) de melde fra til kirkebokføreren at barnet ikke skal anses å høre inn under denne". Barn hører altså som en hovedregel inn under Den norske kirke. (Faktisk sier loven at foreldre som ikke er medlemmer i kirken kan gi beskjed om at deres barn skal høre inn under kirken.)

Men de tilhørige mellom 15 og 18 år er jo ikke fullverdige medlemmer - det vil si døpt, og heller ikke konfirmert - så de har heller ikke stemmerett ved kirkevalget og har heller ikke fått valgkort, som Humanistisk Ungdom påpeker. Humanistisk Ungdom har forøvrig bedt Datatilsynet se på tilhørigeordingen.

Kirkens sentrale medlemsregister gjør derimot ingen forskjell på medlemmer og tilhørige i statistikken. Og til tross for at aldersgrensen for å velge livssyn selv er 15 år, blir alle tilhørigregistrerte stående fram til de er 18 år. Hvis de ikke er døpt innen da, skal de strykes. Eller som en kirkeverge ble sitert på i lokalavisen: "Etter det er alle frie til å melde seg selv ut."

Ifølge tall oppgitt av Kirkerådet, var det pr 1.1.2008 134.477 tilhørige i medlemsregisteret, pr 1.1.2009 inneholdt det 142.000 tilhørige. Registeret inneholder til enhver tid nyfødte som snart skal døpes, og fratrukket disse kom Fritanke.no i 2008 fram til at omkring 113.000 av dem var tilhørige over "dåpsalder", hvor det sannsynligvis heller ikke eksisterte planer om dåp. Ser vi på fødselstallene fra 2008 viser det seg at i underkant av 18.000 barn ikke ble døpt i Den norske kirke. Tilhørigregisteret øker altså med en del tusen hvert år.

Hvordan sørge for at opprydningen i kirkens medlemsregister fortsetter?

Hvis staten virkelig ville rydde opp, kunne selvangivelsen ha blitt brukt til å be folk bekrefte/avkrefte medlemskap i Den norske kirke. Ideelt sett burde tilhørigeordningen opphøre, og i hvert fall burde alle 15-åringer i tilhørigregisteret blitt tilskrevet og informert om sin tilhørigestatus, med tilhørende mulighet til å bli strøket.

Og hvis Den norske kirkes representanter virkelig mener at de ønsker full opprydning, burde de arbeide for disse endringene.

Men det er vel større mulighet for at den eneste videreopprydning vi vil se, er fortsatt storslått stat og kirkelig samrøre av menighetsrådsvalg og offentlige valg, med medfølgende utsendelse av kirkelige valgkort til alle stemmeberettigete medlemmer annethvert år.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Dei gule vestane: Ei sprikande rørsle vi bør lytte til

Dei gule vestane: Ei sprikande rørsle vi bør lytte til

Dei gule vestane er ikkje ei enkel rørsle å forstå. Men det er ikkje så dumt å høyra etter likevel.

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...