Debattinnlegget KrF burde ha skrevet

Jens Brun-Pedersen har utnevnt seg selv til KrF-politiker, og har skrevet forslag til et debattinnlegg som er mer i tråd med det KrF han ønsker seg.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.12.2008 kl 10:27

Dette innlegget er til fri avbenyttelse av alle kristne, og ikke minst KrFs stortingspolitikere.

Jeg har skrevet det som et svar til KrFs Dagrun Eriksens stadige oppfordringer om at norske skoler bør fortsette å arrangere julegudstjenester. Hvis KrF hadde lagt seg på denne linja, hadde det vært lettere å ha sympati med dem. Innlegget ble først sendt til Vårt Land, men de ønsket ikke å ta det inn.

    Kjære medkristne!

    Det stunder mot jul og mange kristne foreldre har forventninger til at skolen skal arrangere god stemning for barna deres i form av skolegudstjenester. Dessverre må jeg si at vi nå er nødt til å tenke nytt rundt dette temaet.

    Først, vi må huske at skolen er for alle. Den er også for barn av foreldre som har en like ærlig og oppriktig overbevisning rundt religion og livssyn som oss, men som likevel ikke har samme overbevisningen som oss. La oss huske gjensidighetsprinsippet og spørre oss selv om vi ville likt at våre egne barn år etter år måtte bli igjen på skolen mens alle de andre drar på noe morsomt utenfor skolen i skoletida - både før jul, sommeren og påsken.

    Jeg vil oppfordre gode, kristne foreldre til selv å ta ansvaret for at barna våre kommer på gudstjenester og markerer den kristne høytiden. Krf på Stortinget har sørget for at kirken i år har fått 150 millioner kroner til trosopplæring. Dersom flere ønsker kirkens hjelp til slikt, kan vi gi en kvart milliard årlig til Den norske kirke i trosopplæringsmidler.

    Det er i våre menigheter påvirkning til tro hører hjemme. Det er ikke lenger mulig i offentlige institusjoner som er for alle. Senest ble vi påminnet om det i 2007 - i KRL-dommen fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Vi selv må ta ansvaret for våre barns trosutvikling. I et mangfoldig samfunn som det norske er blitt, kan vi ikke overlate ansvaret for kristen oppseding til lærere og rektorer. Den tid er forbi. Skal vår kristne arv og de kristne tradisjonene opp som tema i skolen, er vi forpliktet til å behandle det, ut fra internasjonale konvensjonskrav, med en objektiv, kritisk og pluralistisk tilnærming. Det sier seg selv at en gudstjeneste ikke er en slik pedagogisk måte å behandle arv og tradisjoner på.

    Vi kristne har i mange år vært priviligerte som har kunnet utfolde oss i mange offentlige fellesinstitusjoner. Nå, i moderne tid, må vi skille klart mellom aktiviteter som er egnet til å påvirke til annen tro - og formidling av ren kunnskap.

    At vi nå ikke har disse livssynsmessige påvirkningsmulighetene i fellesskolen, må bli en spore til økt innsats for å spre evangeliet i andre sammenhenger. At dette kan være uvant for mange, er forståelig. Vi kristne ser ofte til USA og har mye å lære der når det gjelder religiøs tilstedeværelse i nærmiljøene. Vi skal likevel være klar over at gudstjenester eller messer i skoletida er helt utenkelig i offentlige skoler der. Grunnen er at USA lenge har vært et pluralistisk samfunn og har lang erfaring i å takle et slikt mangfold.

    Skolene bør og skal fortsatt påvirke våre barn når det gjelder gode verdier vi alle kan enes om. Men påvirkning til (annen) tro, må vi være varsomme med. En tidligere høyesterettsjustitiarius, Carsten Smith, har skrevet: "Folkestyret gir gjennomslag for flertallets vilje. Menneskerettighetene setter grenser for hva et flertall kan beslutte". Livssyn er et følsomt tema når det gjelder barn. Her kan vi, verken som ansvarlige politikere eller foreldre, bruke flertallsmakten vår i fellesinstitusjoner. Vi er rett og slett nødt til å vise tilbakeholdenhet. Som privatmennesker og menighetsmedlemmer derimot, kan vi stolt og freidig forkynne det glade budskap overalt hvor vi ellers ferdes.

    Hilsen (navn kan settes her), KrF

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...