Norge har omkring 1600 jøder og to synagoger, i Trondheim (t.v.) og i Oslo. Oslo-synagogen ble beskutt i 2006 og har hatt sikkerhetstiltak siden, og også Det Mosaiske Trossamfund i Trondheim har iverksatt sikringstiltak i nyere tid.

Åpent brev til Norges og Europas jøder:

- Vi skjønner at dere er redde

Til Norges og Europas jøder: Vi håper vi sammen kan skape et klima hvor dere føler dere trygge nok til å bli. Ellers har vi feilet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.02.2015 kl 14:43

Denne kommentaren ble først publisert i Aftenposten

Om Europa klarer å skape trygghet for den jødiske minoriteten, er en test på om vi er i stand til å respektere våre historiske forpliktelser. Når jødene forsvinner har Europa feilet.

Det er med tungt hjerte vi registrerer de tragiske hendelsene fra København. Angrepet følger i samme spor som i Paris. Først angripes ytringsfriheten, deretter følger et vilkårlig angrep på den jødiske minoriteten.

Dere har varslet

Vi skjønner at dere er redde.

Altfor lenge har storsamfunnet unnlatt å ta deres redsler og deres varsler alvorlig. Dere har varslet om antisemittisme og oppblomstring av jødehat. Mange av oss har nok sett det, men vært for stille i møte med hatet.

De som har sådd tvil om jødenes motiver og hensikter, har fått for mye spillerom. De som har bagatellisert hatet og frykten, og de som har mistenkeliggjort varsleren, har vært dem som har skreket høyest.

Flom av konspirasjonsteorier

Vi ser at nettet flommer over av konspirasjonsteorier. At det finnes mennesker som mener dere står bak angrepene på dere selv fordi dere opererer med en skjult agenda. Det er farlige tanker, fordi det gjør at øynene lukkes for uretten som blir begått mot dere, og fordi det er tanker som forsøker å gjøre dere mindre menneskelige.

Etter den annen verdenskrig har vi stadig gjentatt «aldri mer». Det er ikke bare ord, men et historisk løfte vi har en moralsk plikt til å respektere.

Vi burde kanskje vært mye tydeligere, mye før, men vi skriver for å si at vi ser dere nå. Vi ser dere og vi vil ikke tie i møte med urettferdighet.

Forplikter

Suzanne Aabel spør i Dagbladet om vi ønsker å ha jøder i landet. Til det kan vi svare et uforbeholdent ja. Og vi vet at det forplikter.

Vi skal bli tydeligere i å slå ned på konspirasjonstenkning og hatretorikk der hvor vi møter slikt. Vi skal aldri la det stå uimotsagt når et helt folk holdes ansvarlige for politikken Israel fører, uansett hva man mener om den.

Mange som hater

Vi ber norske og europeiske myndigheter om å ta sikkerheten til de jødiske minoritetene alvorlig i tiden som kommer. Utviklingen viser oss dessverre at det ikke mangler folk som hater så sterkt at de er villige til å gi hatet et voldelig uttrykk.

Den største sikkerheten er det imidlertid sivilsamfunnet og fellesskapet som må stå for. Ved aldri å lukke øynene og si at de som vil bli kvitt dere, først må gjennom oss.

I en tid hvor hatet hjemsøker Europa, er vi alle tjent med fellesskap. Hvis vi tillater hat mot noen, er vi alle utsatt.

Vi skriver dette brevet fordi vi vil at dere skal bli. Vi vil si at det er viktig at dere er her, at dere er ønsket og at vi vil stå opp for dere.

Kjære jøder. Vi håper vi sammen kan skape et klima hvor dere føler dere trygge nok til å bli. Hvis ikke, er det vi andre som har feilet.

Nøkkelord

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...