- Hvorfor er Clegg i kirka hvis han ikke er en troende, spør nyhetsmagasinet Firstpost.

Ateist-klabb for Clegg

Det er ikke bare i USA det er et problem for politikere å bli stemplet som ateist. Nå ror den britiske utfordreren Nick Clegg så godt han kan.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.04.2010 kl 09:37

Nick Clegg fra det liberaldemokratiske partiet i Storbritannia har overraskende seilt opp som en utfordrer til de konservative (Toryene) og Labour de siste ukene. På de siste målingene er Clegg &co jevnstore med Labour, noe som er en formidabel vekst fra det nivået de tradisjonelt har ligget på. Valget holdes den 6. mai.

Men nå har Clegg fått et problem. Han har blitt innhentet av fortiden. I 2007, på pressekonferansen etter at han ble valgt til partileder, ble han nemlig spurt om han tror på Gud. Svaret kom kontant fra Clegg; "Nei".

Det virker som Clegg fikk kalde føtter, for kort tid etterpå kom han med en pressemelding der han understreker at kona hans er katolikk og at deres to barn oppdras som katolikker. Clegg framhevet også at han "har enorm respekt for religiøse mennesker". Og til tross for at han ikke selv er en "aktivt troende" (sic), vil han aldri nærme seg religiøse spørsmål "med et lukket hjerte og et lukket sinn", ifølge pressemeldingen.

I valgkampen nå i 2010 har Clegg blitt konfrontert med ateistuttalelsene fra 2007. Det virker ikke som han anser det som spesielt gunstig for valgkampen.

Clegg benytter nå enhver anledning til å framstå som en religionsvennlig politiker. Nylig hadde han et innlegg på trykk i avisen til The Church of England, der han slår fast at de kristne verdiene er sentrale for det liberaldemokratiske partiet. Han skal også ha deltatt i en anglikansk gudstjeneste i Surrey for å styrke sitt image blant de troende.

Avisa The Telegraph slår på bakgrunn av dette fast at "ateisten Clegg finner Gud rett før valgdagen", og spør seg retorisk om hvorfor han ikke fant plass til å kommentere sitt eget forhold til Gud når han først hadde en artikkel på trykk i et kirkeorgan.

Hvorfor føler Clegg at han er nødt til å mildne og glatte over det faktum at han ikke tror på Gud? Utfordrerne hans, David Cameron og Gordon Brown, ser ingen grunn til å legge skjul på hva de mener om saken. De har begge stått fram som kristne.

Cameron sier at han tror på Gud, men at han "ikke går så mye i kirken som han burde". Brown gjør et stort poeng ut av sin kristne oppvekst i Skottland, og framholder kristendommen som sitt "moralske kompass". Ingen av dem later til å frykte velgerflukt av den grunn.

Selv om Storbritannia trolig har en større aksept for ikke-tro blant politikere enn for eksempel USA, viser eksempelet Clegg vs. Cameron/Brown at det fortsatt er mer legitimt også der å stå fram med et kristent livssyn, enn med et ikke-religiøst.

Hvorfor er det slik? Hvorfor har Clegg et behov for å mildne inntrykket og kvitte seg med ateist-spempelet?

Det kan virke som om ateismen har et imageproblem. Selv om begrepet strengt tatt ikke innebærer annet enn at man ikke tror på gud/guder, har ateismen en tilleggsbetydning som gjør begrepet til et hendig redskap for politiske motstandere. En"ateist" oppfattes nemlig som en litt småfanatisk religionshater i tillegg.

Selv Pete Stark, USAs inntil nylig eneste åpne ikke-troende kongressmedlem, avviser å kalle seg "ateist". Han velger seg "ikke-teist" og prøver å unngå religionshater-stempelet på den måten. Blant folk som strengt tatt er ateister, er begrep som "agnostiker", "ikke-troende" eller "ikke-religiøs" langt mer populære, også her hjemme.

Noe av årsaken til at begrepet har fått denne tilleggsbetydningen, er selvsagt at ateismen har oppstått som en reaksjon på sin motsats, teismen. Hadde ikke gudstro eksistert, ville vi fortsatt hatt ateisme, men vi ville ikke ha hatt noe navn for det. Da ville det ha vært naturtilstanden.

Men ettersom både teisme og ateisme finnes, ligger religionskritikken innbakt i sistnevnte. Samtidig skal det heller ikke legges skjul på at enkelte ateister i praksis framstår som skarpe, og tildels urimelige, kritikere av gudstro - et inntrykk som blir godt hjulpet av stråmannsargumentasjon, hårsårhet og offermentalitet på den andre siden.

Ateismen er imidlertid, i seg selv, ikke mer religionskritisk mot for eksempel kristendommen enn et hvilket som helst annet ikke-kristent livssyn. Når man står for noe annet enn kristendom, innebærer dette samtidig en passiv fornektelse av kristendommen. Verre trenger det ikke være for ateismen heller.

Det er trist at det skal være nødvendig å unnskylde at man ikke tror på Gud. En bedre strategi for Nick Clegg og Pete Stark ville ha vært å stå fast på sin ikke-tro, og heller konstatere det opplagte; at det ikke er noen motsetning mellom det å ikke tro på Gud og det å være et moralsk menneske som alle andre.

Den dagen dette er en selvfølgelighet, og tro/ikke-tro tolereres på lik linje, vil det ikke lenger være noen grunn til å unnskylde hvor man står.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...