Arendalitter og amalekitter

Oppvekstkomiteen i Arendal har nylig vedtatt at skolene i Arendal skal "benytte seg av bordvers som en del av god folkeskikk", og dessuten dele ut gra...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.01.2009 kl 12:00

Oppvekstkomiteen i Arendal har nylig vedtatt at skolene i Arendal skal "benytte seg av bordvers som en del av god folkeskikk", og dessuten dele ut gratis bibler i klasserommet.

Fjerdeklassingen i meg hadde nok ikke latt seg provosere særlig av dette - vant som han var til både skolegudstjenester, bordvers og til sangen "Vær meg nær, o Gud!" ved skoledagens slutt.

Men jeg husker nok fra fjerdeklasse til å vite at en ting hadde gjort fjerdeklasse-Øyvind arg, og det er et av de utrolige argumentene som føres for å påtvinge skolebarn religiøse sanger de ikke har et forhold til.

Høyre-politikeren Kristoffer Lyngvi sier: - Vi må ikke være redde for at noen blir tråkket på bare fordi vi arrangerer gudstjeneste. Vi må vise hvem vi er og hvilke verdier vi har, sier han.

Fjerdeklassingen i meg vet nemlig bedre. Han vet at både bordversene og skolegudstjeneste for ham handlet om å ikke få lov til å være den han var, og om å bli tvunget til å etterleve religiøse verdier han ikke delte. Hadde han fått sjansen til å lære mer om andre religioner (noe han som skoleelev i tjukkeste indremisjonsland selvsagt ikke fikk), tror jeg fjerdeklassingen i meg også hadde vært den første til å påpeke at han likesågodt kunne blitt satt til å resitere følgende bordvers: harir daatha harir bhoktha, harir annam prajaapatih, harir vipra shapeerastu, bhoonkte bhojayathe harih.

Dette verset fra hinduismens Bhagavad Gita - "Guds sang" - ville ha hatt akkurat like lite med verdiene hans å gjøre, og de ville hatt akkurat like lite med hvem han var å gjøre. Lyngvis "vi" låter like skjærende og falsk som sangen fra klassekameratene, og den var såpass ille at jeg fremdeles hører den når jeg lukker øynene og tenker etter.

Ungdomsskoleeleven i meg ville ha frydet seg over et av de andre argumentene, på akkurat samme måte som han frydet seg over sin egen religionskritikk - en religionskritikk som gikk ut på å lese gjennom Bibelen på jakt etter de mindre menneskevennlige sitatene, glemme enhver sammenheng og slenge dem i bordet for å skrike opp: "Se der ja! De kristne er egentlig onde!".

Arbeiderparti-politiker (og prest) Yngvar Langås sier til VG Nett at "vi mener det er viktig at elevene får det dokumentet som forklarer grunnleggende kristen og humanistisk arv best, nemlig Bibelen".

Pføy! Ungdomsskoleeleven i meg skulle ha vist Langås ett og annet om hvordan Fanden leser Bibelen. Ungdomsskoleeleven i meg bobler nesten etter å spørre disse arendalittene om hvor humanistisk Bibelen er ovenfor amelekittene. 1. Samuelsbok, 15,3: "Dra nå ut og slå amalekittene. Bannlys alt som hører dem til, og vis ingen barmhjertighet. Drep menn og kvinner, småbarn og spedbarn, okser og sauer, kameler og esler".

Men det var fjerdeklassingen og ungdomsskoleeleven i meg. Et eller annet sted mellom første gym og universitetsstudiet i bibelsk hebraisk (et studium jeg fremdeles er usikker på om jeg burde takke eller klandre Kristin Clemets og "kvalitetsreformen" for) skjedde det åpenbart et eller annet med meg. Jeg innså at denne typen religionskritikk ofte ble benyttet til helt andre ting enn å forfekte sekulær humanisme. Jeg sluttet å digge den norske ateist-klassikeren "Guds lille brune" og da "Luthers lille brune" kom ut klarte jeg ikke lenger helt å se poenget. Jeg hadde blitt en kjedelig, formlås og grå agnostiker av typen som sier: "Bibelen er jo en viktig del av vår kulturhistorie" og bladi-bladi-bla.

Når Frp-politikeren Åshild Haugland sier til Agderposten at hun synes at avkristningen av skolen er trist og at hun alltid har gledet seg til skolegudstjenestene selv om hun "ikke går i kirka ellers" klarer ikke religionsvitenskapsstudenten i meg å bli provosert, enn så mye han forsøker.

Religionsvitenskaps-studenten i meg bare rister sakte på hodet og undrer på om det ikke hadde vært bedre for Hauglands kamp mot "avkristningen" om hun gikk litt oftere i kirken selv istedenfor å fortelle Arendals skolebarn at de burde gjøre det.

Oppvekstkomiteen i Arendal mener også - sympatisk, synes jeg - at det skal tilrettelegges for elever som vil holde andakter eller andre livssynsorienterte samlinger, inklusiv "meditering for dem som har behov for det". Jeg tror komiteen kunne ha nytte av selv å meditere over følgende:

Hvor sterke er egentlig de kristne verdiene som er avhengige av at det pushes bibler og bordvers? Hvor kraftfull er egentlig den kristendommen som har behov for gudstjenester i offentlig regi? Hvor sikker er man egentlig på seg selv når man føler behov for å vise hvem "vi" er gjennom å forsøke å fortelle skolebarn hvem de er?

For ærlig talt... selv en grå og kjedelig agnostiker kan klare å grave opp mer engasjement over sitt eget livssyn enn dette.

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...