Ap velger kirketukt framfor likeverd

Publisert: 19.3.2007 En fot på bakken og en i lufta - før den settes ned omtrent på samme sted. Blir det bevegelse av sånt? Neppe. Foreløpig er de...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.03.2007 kl 21:24


Publisert: 19.3.2007

En fot på bakken og en i lufta - før den settes ned omtrent på samme sted. Blir det bevegelse av sånt?

Neppe.

Foreløpig er det ikke 100% klart hva det som ser ut til å bli Arbeiderpartiets, og dermed i neste omgang sannsynligvis regjeringens standpunkt, innebærer i praksis.

Men både kongens bekjennelsesplikt, regjeringens rolle i for hold til kirkeordning og bispeutnevnelser og geistlighetens posisjon som embetsmenn opprettholdes. Med andre ord går Arbeiderpartiet mye kortere enn selv det moderate flertallsforslaget i Gjønnes-utvalget foreslo. Dermed har vi i høy grad fortsatt statsreligion og politisk styring over Den norske kirke. Begge deler like uakseptabelt.

For å si det sånn: når Kåre Gjønnes er skuffet, er det lite grunn til å være fornøyd med det Arbeiderpartiet presterer her.

Etter Arbeiderpartiets forslag, vil det bare være kirkestatsråden som må være statskirkemedlem i regjeringen.

Det høres kanskje tilforlatelig ut, men blir jo ganske pussig på den ene siden: Giske overtar kongens plass!

- Og alvorlig problematisk på den andre: kirkestatsråden har også ansvaret for de øvrige tros- og livssynssamfunn og politikken overfor dem, og da blir det å sikre at departementet alltid vil bli bestyrt av en med medlemsskap i majoritetens trossamfunn ganske oppsiktsvekkende og diskriminerende.

Samtidig forblir kirken underlagt et politisk organ når det gjelder utnevnelse av ledere. Det blir enda tydeligere nå, når fernisset av at kirkelig statsråd liksom er et kirkelig organ, fjernes.

Partiet tråkker grundig feil i utgangspunktet og anlegger et kirkestyringsperspektiv framfor et statsperspektiv: Hva skal en stat i et moderne samfunn være? Hvordan skal man sikre og ta menneskerettighetene på alvor? Hvordan likebehandle borgerne? Hvordan fremme pluralisme og mangfold.

Så langt oppfatter jeg Arbeiderpartiets forslag som litt flikking og kosmetikk for å tekkes menneskerettsorganene, men ingen reelle endringer med betydning for minoritetene og kirken selv.

I mål er vi ihvertfall ikke: å få en revidert grunnlov i vår tid som kobler en fortsatt særstilling for Den norske kirke med en verdiparagraf som sannsynligvis ender med å gi kristendommen forrang i vår konstitusjon, vil nok vekke oppsikt hos de menneskerettslige overvåkingsorganene. Det er vanskelig å se at staten ved det tar sitt ansvar for å fremme pluralisme på alvor.

Om utfallet blir at Den norske kirke fortsatt er hjemlet i Grunnloven - ja - så har vi fortsatt statsreligion enten det nevnes i § 2 eller ei. Da må vi fortsatt veien om grunnlovsendinger for å gi kirken sin konvensjonsbestemte frihet den dagen vi har politiske ledere som ser inn i sin samtid og framtid framfor å skue tilbake. Og vi har ikke gjennomført noen likestilling av landets borgere, men opprettholder tesen om at noen nordmenn er nå likere og på et vis bedre borgere enn andre, da.

Forøvrig gjenstår kampen om kirkeloven. Vil Ap bruke den til fortsatt å gi Den norske kirke privilegier - eller til fortsatt politisk styring av majoritetens trossamfunn? Begge deler er menneskerettslig like problematisk.

Så langt leser jeg vedtaket som ja, takk begge deler.

Det argumenteres med kjøttvekt og det å være norsk kobles til å være medlem av dette bestemte trossamfunnet.

Forslaget oser av manglende tillit til kirken: bare hvis den gjør som Arbeiderpartiet vil, vil man vurdere å slippe tøylene i neste omgang!

Særlig påfallende er det å se statsministeren som selv ikke er medlem av dette kirkesamfunnet hevde at "vi" trenger en mer demokratisk kirke.

Politisk styring og oppnevning av kirkelige ledere hører ingensteds hjemme i det 21. århundrede, og er en alvorlig underkjenning av kirkens rett til autonomi.

Høringsrunden gir regjering og folkevalgte stort handlingsrom. Det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet bare synes å vektlegge første del av høringssvarene og ikke de tunge innvendingene som presenteres i rapport nr 2 fra KIFO om en ukes tid.

Hvorfor ikke ta skrittet fullt ut og få en løsning som står seg over tid? Og samtidig berolige dem som er bekymret ved å sikre kirken økonomi og arbeidsforhold som gjør at det vanlige statskirkemedlem kan være trygg på at kirken fortsatt vil være der med sine tjenester etter et skille fra staten.

Politisk ledelse handler om å peke ut veien og få opinionen med seg, snarere enn å dekke seg bak folkemeningen og i denne sak sågar påstå å representere de mange tause.

Det var slik Arbeiderpartiets historie var: kamp mot diskriminering på viktige områder som kjønn og sosial status. Men av en eller annen grunn er ikke viljen til å få slutt på livssynsmessig diskriminering like sterk.

Oppfordringen fra HEFs side er fortsatt klar: Fatt et klart prinsipp-vedtak om skille mellom stat og kirke og likestilling mellom landets borgere uavhengig av livssynsmessig tilhørighet.

Rydd Grunnloven for diskriminerende bestemmelser - enten de diskriminerer annerledes tenkende, eller kirken ved å begrense dens rett til religionsfrihet.

Og la oss så bruke den tiden vi trenger på å etablere en samlet, likebehandlende tros- og livssynspolitikk, mens kirken stabler på beina de ordninger og organer den selv mener den trenger for å kunne styre seg selv. Da kan Den norske kirke få sin autonome konstitusjon - og staten kan få sin brakt i orden til grunnlovsjubileet i 2014.

"Tiden skulde nu være inde til ogsaa her hjemme at opta arbeidet for gjennemførelsen av denne paakrævede demokratiske reform. Det selvfølgelige princip at det ikke bør findes nogen autorisert statstro, som har tendens til at binde samfundsmedlemmerne, at det ikke bør findes trosprivilegier av nogen art, at religiøs likestilling og fuldstændig toleranse bør gjennemføres i vort land, det princip har sikkert ogsaa almindelig tilslutning inden Det norske arbeiderparti, " skrev Arvid G Hansen i pamfletten Har vi religionsfrihet i Norge?.

Den ble utgitt av Norges sosialdemokratiske ungdomsparti (senere AUF) i 1916 og fortsatt oppsiktsvekkende aktuell.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Dei gule vestane: Ei sprikande rørsle vi bør lytte til

Dei gule vestane: Ei sprikande rørsle vi bør lytte til

Dei gule vestane er ikkje ei enkel rørsle å forstå. Men det er ikkje så dumt å høyra etter likevel.

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...