Disse fem har lite til overs for Krfs "KRLE-fag". Fra venstre: Geir Afdal, Erling Pettersen, Peder Gravem, Oddrun Marie Hovde Bråten og Sidsel Lied.

KRL-forkjempere hardt ut mot KrF

Flere av dem som kan betegnes som «KRL-fagets foreldre» går hardt ut mot KrFs og den blåblå regjeringens «KRLE-fag» og krav om å innføre minst 55 prosent kristendom.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.10.2013 kl 13:22

Flere av dem som trolig forårsaket ganske mange oppgitte stønn og sukk i Human-Etisk Forbund mens rettssakene rundt KRL-faget pågikk som verst, går nå hardt ut mot planene om å gjeninnføre K-en i skolens religions- og livssynsfag, samt gjeninnføre det gamle KRL-fagets krav om minst 55 prosent kristendom.

– Vi frykter at denne endringen og de reaksjonene som nå følger, resulterer i en diskusjon om fagets legitimitet på feil premisser. Dette vil kunne føre til en ødeleggende skyttergravskrig, heter det i en kronikk med tittelen «KrFs kunststykke» i Klassekampen, publisert på tirsdag.

De fem forfatterne er:

  • Peder Gravem, professor emeritus i KRL, Det teologiske menighetsfakultet
  • Erling Pettersen, biskop i Stavanger bispedømme, Den norske kirke
  • Geir Afdal, professor i religionspedagogikk, Det teologiske mnighetsfakultet
  • Oddrun Marie Hovde Bråten, førsteamanuensis RLE, Høgskolen i Sør-Trøndelag,
  • Sidsel Lied, professor i RLE, Høgskolen i Hedmark

Kronikkforfatterne karakteriserer planene om å endre RLE-faget som en «skivebom» og frykter at endringsplanene vil skade et fag som fagfolk både i høyere utdanning og grunnskole har arbeidet hardt for å videreutvikle og styrke.

– Vi frykter at denne endringen og de reaksjonene som nå følger, resulterer i en diskusjon om fagets legitimitet på feil premisser. Det er ikke en ny «K» RLE-faget trenger. K-en er en skivebom. Det er lærerutdanningen det bør legges vekt på! heter i utspillet.

– Å velge RLE-faget som kampområde for religionspolitikk, vil kunne provosere fram en ødeleggende skyttergravskrig.

– En oppvisning i mislykket symbolpolitikk

Gravem, Pettersen, Afdal, Bråten og Lied slår fast i ingressen at KrFs linje i denne saken er «en ren oppvisning i mislykket symbolpolitikk». Det fem mener også at forslaget slår inn åpne dører, ettersom det allerede sies i læreplanen at kristendommen skal ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet, samt at det spesifiseres hva elevene skal lære om kristendom.

De presiserer at det er en vanlig måte å strukturere en læreplan på, at man sier hva som skal læres, og så får det være opp til læreren å velge hvordan målene skal nås. Dette prinsippet overstyres nå av KrF på en helt unødvendig måte som kan true og skade faget, mener de fem KRL-nestorene.

De slår fast at skolens religions- og livssynsfag, i et moderne Norge, må samle elevene på tvers, og gi dem forståelse, innsikt og respekt i hverandres tradisjoner og ståsted. De viser til tidligere tiders oppdelte livssynsundervisning, og konstaterer at dette ikke er noe man ønsker seg tilbake til.

– Å velge RLE-faget som kampområde for religionspolitikk, vil kunne provosere fram en ødeleggende skyttergravskrig på bekostning av en fortsatt konsentrasjon om utviklingen av faget til beste for skolens elever, skriver de fem.

– KRLE er kun en presisering

Biskop Atle Sommerfeldt er ikke like bekymret som de fem kronikkskribentene på at KRLE-faget vil skape uro. Han tror at hvis folk bare skjønner hva dette egentlig dreier seg om, så blir det ro.

Han fyrer også av mot Human-Etisk Forbund, og spør om forbundet egentlig ønsker seg et fag helt uten kristendom. Han tror også det å føye til en K i navnet kan være nødvendig for å få HEF til å skjønne at det faktisk er kristendommen som skal være dominerende i faget.

Les intervjuet med Sommerfeldt her

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...