Tonen ble satt allerede da Jair Messias Bolsonaro startet valgkampen under mottoet: «Brasil em cima de todo é Deus em cima de todos». Direkte oversatt blir det «Brasil over alt og Gud over alle», en mer poetisk oversettelse er «Brasil først og Gud aller størst».

Bolsonaro ble knivstukket 6. september, helt i starten av valgkampen, og tilbrakte derfor resten av den med å sende meldinger via sine disipler over nettet. Valgmøtene var preget av brasilianske flagg, nasjonalsangen og gjerne en populær pastor fra en av de mange pinsekirkene i Brasil.

Støtte fra gospelsanger

På møtet der jeg deltok, var det store trekkplasteret Irmao Lazaro (Broder Lazarus), en sanger som tidligere har gjort karriere i den afrobrasilianske trommegruppa Olodum og som nå er gospelsanger og en av de mest populære og rikeste artistene i Brasil.

Lazaro lå lenge an til å få en plass i senatet, men mistet mange stemmer på slutten på grunn av sin støtte til Bolsonaro i den delen av landet han er minst populær. Men Lazaro kommer alltid tilbake, også i politikken. Han er aktuell som ordførerkandidat både i delstatshovedstaden Salvador og den nest største byen i delstaten Bahia. Og da vil han stille for partiet til Bolsonaro, Partido Social Liberal – PSL, som verken er spesielt sosialt eller liberalt. Det kommer jeg tilbake til.

Aller først noen tall.

Pinsevinden

Den siste store folketellingen i Brasil ble utført for åtte år siden. Da hadde andelen pinsevenner økt fra 5,2 i 1970 til 22,2 prosent i 2010. Jeg kaller dem pinsevenner sjøl om det ikke er helt presist, men det gjelder altså alle evangelikalske/pentekostale kirker, og inkluderer det som gjerne kalles karismatiske kirker. Noen foretrekker begrepet nypinsevenner, sjøl kaller de seg protestanter, og på folkemunne heter de cristão – kjempekristne.

Cristão er faktisk en veldig god beskrivelse. Målinger utført av Pew Research Center i 2014, viser nemlig at disse pinsevennene er langt mer aktive i å praktisere sin tro, i form av deltagelse på gudstjenester og møter, samt er sterkere i troen, enn brasilianere flest. I Brasil deltar 76 % av pinsevennene minst en gang i uka i en religiøs seremoni, mot bare 37 % av katolikkene.

Brasil regnes fortsatt som verdens mest folkerike katolske land. Men katolikkene taper både i andel og intensitet. Mens det blir færre katolikker og færre katolikker bryr seg om kirka, er det omvendt blant pinsevennene. Det gir seg utslag i politikken også.

Pinsevennene støttet Bolsonaro

I sin siste meningsmåling før valget viste meningsmålingsbyrået Datafolha at 59 prosent totalt av pinsevennene ville stemme på Jair Bolsonaro. Bare 26 prosent støttet motkandidaten Fernando Haddad fra Arbeiderpartiet. Blant katolikker var det statistisk uavgjort, med 44/43 i fordel Bolsonaro.

Blant afrobrasilianske religioner, spiritualister og ateister/de som ikke tror på noen Gud, hadde Haddad flertall. Men disse utgjør ikke de store stemmegruppene.

Datafolha traff godt på sluttresultatet i sine målinger, der Bolsonaro vant med 55 mot 45 prosent. Var målingene av religion som faktor like presise, betyr det altså at Bolsonaro fikk to tredjedeler av de gyldige stemmene blant gruppen pinsevenner.

Det er ei tung tunge på vektskålen.

Hvem er Bolsonaro?

Nå vinner man ikke valg så overlegent i Brasil med støtte bare fra en religiøs gruppe. Bolsonaro vant stort sett i alle segmenter av befolkningen, unntaket var blant de aller fattigste, de med lavest utdannelse og i nordøst-Brasil.

Siden 1994 har det normale vært at presidentvalget i Brasil avgjøres mellom en kandidat fra sentrum/høyre mot en kandidat fra sentrum/venstre. Men ikke denne gangen. Jair Bolsonaro må regnes til aller ytterste høyre fløy, også i sør-amerikansk sammenheng. Sentrum ble nærmest utradert i presidentvalget.

Det har ikke bare med ideologi og religion å gjøre. Den kjente miljøaktivisten Marina Silva, som holdt på å gå til andre runde i 2014, er pastor og pinsevenn. Hun fikk bare én prosent av stemmene i 2018. Støtten til henne forsvant omtrent samtidig med at pinsevennledere bestemte seg for å gi Bolsonaro sin stemme. I begynnelsen av valgkampen lå hun på 14 prosent på målingene.

Ønske om forandring

Bolsonaro er et fenomen. Folk stemte på ham fordi de vil ha forandring. Mange hater Arbeiderpartiet, som har vunnet presidentvalgene siden 2002, på grunn av alle korrupsjonsskandalene de har vært involvert i. Bolsonaro har derimot hatt et image som ren og ubesudlet når det gjelder korrupsjon.

At han er kjent som homofob, misogynist (kvinneforakter), tilhenger av tortur og en ivrig forsvarer av militærdiktaturet i Brasil fra 1964 til 1985; at han ønsker å gjøre det lettere å få tilgang til våpen for «gode borgere», mener politiet skal ha straffefrihet om uskyldige blir drept under politiaksjoner, samt at de skal være hardere i klypa når det trengs i et land der politiet dreper over 5000 årlig (2017), spiller en underordnet rolle.

Bolsonaro nyter stor tillit blant folk når det kommer til bekjempelse av kriminalitet og vold. Han har stor tillit når han snakker om familieverdier. Og det er særlig her han har hatt stor gjennomslagskraft blant pinsevennene.

Gjennomslag i sosiale medier

Det ble tidlig i valgkampen tydelig at Bolsonaro dominerte stort i sosiale medier, men fikk lite sendetid på lineær-TV. Særlig Whatsapp, som har 120 millioner brukere i Brasil, ble brukt for å spre budskapet. Innholdet var i stor grad falske nyheter om hva Arbeiderpartiet ville gjøre for å rasere tradisjonelle familieverdier.

Det ble også avslørt at deler av masseutsendelsene var styrt av såkalte bots (web-roboter). Ifølge avisa Folha de São Paulo var disse betalt av bedriftseiere som støttet Bolsonaro, noe som er i strid med lovene om finansiering av valgkamper.

Blant påstandene var at kirker ville bli tvunget til å vie personer av samme kjønn, at de vil innføre såkalt kjønnsideologi på alle plan og undervise skolebarn i seksårsalderen om homoseksualitet. Man viste frem et såkalt «Kit Gay» – undervisningsmateriale som presidentkandidat Haddad angivelig hadde prøvd å innføre mens han var undervisningsminister.

Fake news og «Kit Gay»

Det hjalp ikke at valgdomstolen fastslo at dette var løgn og forbød bruk av det som valgkampmateriale. På Whatsapp ble dette til at man skulle lære opp barn i homoseksualitet. De mest outrerte påstandene var at man skulle ha praktisk opplæring i sex og dele ut tåteflasker utformet som en penis for de aller minste. Kandidater fra Arbeiderpartiet ble fremstilt som tilhengere av incest og pedofili.

Det som er riktig er at LHBT-grupper hadde tatt initiativ for å lage skolemateriale om homofobi, for å forebygge mobbing av homoseksuelle. Men dette ble avvist allerede av president Dilma Roussef i 2015, etter press fra pinsevennene i kongressen.

Bolsonaro holdt fram med sitt mantra om «Kit Gay» og kjønnsideologi: «En far vil ikke komme hjem og se sin sønn leke med dukker fordi han han har lært dette på skolen.»

Slikt gir stemmer i Brasil.

KKK-leiren

Det ble også valgt en ny kongress, som består av senat og underkammer. Bolsonaro har i løpet av sin 27 år lange karriere som folkevalgt, vært innom åtte forskjellige partier. I hvert fall tre av dem regnes blant de mest korrupte i landet.

I år stilte han for minipartiet PSL – «det sosialliberale partiet» – som kun hadde én folkevalgt fra før. Valgskredet gjorde dem til det nest største partiet i underkammeret. Med seg i koalisjonen får han også mange andre kandidater fra høyre fløy, som fløt inn på den høyreorienterte bølgen.
Derfor er kongressen i dag den mest reaksjonære siden demokratiet ble gjenopprettet i 1985.

Det er særlig det som i Brasil kalles BBB-benken som er styrket. «Boi, bala e biblia» – på norsk «kyr, kuler og kristendom» (KKK). Denne fraksjonen, som ofte opptrer helt uavhengig av partiene og partiinnpiskerne, er den sterkeste i kongressen. De spiller på lag i viktige spørsmål. Bolsonaro står aller sterkest i de deler av Brasil der denne gruppen har størst innflytelse.

Likestilling ut av skolen

Nå fins det pinsevenner i alle parti og ideologiske avgreininger, men KKK-fløyen utgjør et sted mellom 250 og 300 folkevalgte i underkammeret, avhengig av slags spørsmål som står på dagsorden. Det gir garantert flertall for en del liberale økonomiske reformer, siden tradisjonelle høyrepartier vil stemme med. I en del moralske spørsmål kan Bolsonaro derimot slite med å få flertall blant de 513 representantene. Den brasilianske grunnloven er meget omfattende, og der trengs det absolutt flertall.

Blant lovendringene som vil være enkelt å få gjennomført, er liberalisering av våpenloven og «en skole uten parti» – hvilket er kodenavn for endringer der man skal renske ut alle tendenser til marxistisk eller sosialistisk forståelse innen historie, sosiologi og andre «sosialistinspirerte» samfunnsfag. Man skal slutte å undervise om seksuelle legninger, likestilling og alt annet som smaker av kjønnsideologi.

Det gjelder for hele utdannelsessystemet.

Kreasjonister og diktaturapologeter

I skrivende stund ble astronauten og folkehelten Marcos Pontos utnevnt til ny minister for vitenskap og teknologi, som inkluderer universitetene. Han tilhører det politiske sentrum og er en mann med begge beina plantet på jorda. Blant de som har vært nevnt som utdanningsminister er det derimot flere kreasjonister og folk som vil skifte ut alle lærebøker som skriver negativt om militærdiktaturet.

I de siste dagene før valget gikk det føderale politiet inn på en rekke høyere undervisningssteder, i minst ni delstater, for å finne beviser for at professorer og lærere drev med ideologisk påvirkning. En aksjon som av en enstemmig høyesterett ble dømt for å være i strid både med ytringsfriheten og den akademiske friheten.

En av de folkevalgte fra Bolsonaro-fløyen er under etterforskning etter offentlig ha bedt studenter rapportere inn det hun oppfatter som vranglære. Flere aksjoner i valgkampen viser at sensurlysten er stor. For eksempel skal bøker som omtaler militærkuppet i 1964 som nettopp et militærkupp på bokbålet. Den nye betegnelsen skal være 1964-bevegelsen. Ikke en gang militærdiktaturet prøvde en slik sensur.

Fellesbønn

Bolsonaro var som nevnt sjukemeldt under det meste av valgkampen. De siste to ukene ga legene ham lov til å delta i intervjuer og debatter mot motkandidaten. Da hadde han alt så solid ledelse at han lot være. Isteden brukte han sin egen web-kanal, og ga et intervju på en stor, riksdekkende kanal, eid av en pinsevenn og politisk medspiller. Først etter å ha holdt sin valgseierstale for egen kanal på nettet, stilte han opp hos den største tv-kanalen O Globo.

Seansen ble innledet med fellesbønn med hans nærmeste rådgivere, ledet av en av de mest kjente pinsevennene i brasiliansk politikk.

Bolsonaro ble født som katolikk, men lot seg døpe av pastor Everaldo Pereira i Jordan-elva i Israel i 2016. Han framstiller seg som katolikk eller pinsevenn ettersom det passer seg. Hans tredje kone er ihuga pinsevenn. Han har fått støtte fra nesten alle de toneangivende kirkelederne blant pinsevennkirkene i Brasil.

Det katolske bisperådet anbefalte derimot en stemme til demokratiet. Hvilket raskt resulterte i et angrep fra Bolsonaro sjøl, om at bisperådet var råttent og en del av forfallet innen kristendommen.

Betinget støtte

Fram til 2014 var pinsevennene langt mer delt langs de etablerte ideologiske skillelinjene, særlig i sosiale spørsmål. Mange pinsevenner stemte ut fra økonomisk heller enn fra religiøst ståsted. Dette er nå endret. Som den brasilianske sosiologen Roberto Dutra har beskrevet det i El Pais, er «det ikke bare en religiøs kraft i politikken, men også en politisk kraft i religiøsiteten.»

Det betyr likevel ikke at støtten til Bolsonaro fra pinsevennene er for evig. Mange er skeptiske til hans autoritære stil, eller bekymret for om familieverdier vil bety forfølgelse av den enkelte homofile. Man skal straffe synden, ikke synderen.

Dessuten har pinsevennene vist seg å straffe sine egne folk i politikken hardt om de har feilet. Mange pinsevenner i politikken fikk ikke fornyet tillit i dette valget. Støtten til Bolsonaro er ganske betinget. En god venn som går på pastorskole forklarte meg det slik:

«Skuffelsen over Arbeiderpartiets korrupsjon og at de ikke prioriterer familieverdier var avgjørende for meg. Jeg håper Bolsonaro greier å endre den gjennomgripende korrupsjonskulturen som har infisert politikerklassen. Han er vårt håp nå. Og viser det seg at han ikke betyr en reell endring, så er vi også klar for å fjerne ham. Men med Jesu' og Guds hjelp tror jeg at han vil gjøre dette landet bedre for alle.»

Man kan jo håpe at den Gud gir et embete, gir han også forstand.

____

LES MER AV ROAR NERDAL:

Om pinsebevegelsens vekst i Brasil: Pinsevind over Brasil.

Om karnevalet i Salvador og pinsebevegelsens reaksjoner på det: Ikke bare sprettrumper.