De norske Ahmadiyya-muslimenes «Baitun Nasr moské» på Furuset er godt synlig når man kommer inn til Oslo nordfra på E6. Foto: Google street view

Ahmadiyya- og sunni-muslimer inn i samme dialogorganisasjon

I går ble Ahmadiyya-muslimene tatt opp i STL for første gang. Det ble også Muslimsk dialognettverk, utbryterne fra Islamsk råd. Begge gleder seg til samarbeidet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.03.2018 kl 16:14

Forholdet mellom Ahmadiyya-muslimer på den ene siden, og det store flertallet av sunni og shia-muslimer på den andre, er anstrengt. Sunni og shia-muslimer er uenige om mye, men de er enige om at islam defineres ved troen på én Gud og at Muhammed er hans siste profet.

Ahmadiyya-muslimer skiller seg fra alle andre muslimer ved at de mener det finnes en profet til, i tillegg til Muhammed, nemlig Mirza Ghulam Ahmad (1835–1908). Det kan ikke de andre muslimene akseptere. Tror man det, er man ikke muslim, mener de.

Der ligger uenigheten i et nøtteskall. Mange steder i den muslimske verden, er ahmadiyya-muslimene sterkt forfulgt på grunn av sin tro.

Etter det Fritanke.no erfarer, har motvilje fra Islamsk Råd Norge (IRN) så langt ført til at den norske Ahmadiyya-moskeen, Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge, ikke har søkt opptak i STL - Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Det har i praksis blokkert for medlemskap. Alle eksisterende medlemmer i STL må være enig hvis nye medlemmer skal tas opp.

Etter at Islamsk råd tok en pause fra STL-samarbeidet i fjor høst, har det imidlertid åpnet seg en mulighet for den norske ahmadiyya-moskeen i Oslo.

På STLs årsmøte i går kveld ble de tatt opp som nye medlemmer i dialognettverket.

Anerkjenner dem ikke som muslimer, men vil samarbeide likevel

Det ble også Muslimsk dialognettverk (MDN) – den nye fellesorganisasjonen for moskeene som brøt med Islamsk råd i løpet av 2017.

De er sunni-muslimer, men har ingenting imot å samarbeide med ahmadiyya-muslimene i STL.

– Vi har hele tiden sagt at ahmadiyya bør være med i STL, og vi gleder oss til å samarbeide med dem, sier Basim Ghozlan fra Muslimsk dialognettverk til Fritanke.no.

Han bekrefter at MDN ikke ser på ahmadiyya som muslimer.

– Det er en teologisk uenighet her. De kan ikke bli med i vår organisasjon, men vi har selvsagt ingen problemer med å anerkjenne dem som et trossamfunn uavhengig av islam, sier Ghozlan.

Han understreker at kjernen i islam er at man tror på én Gud og at Muhammed er den siste profeten.

– Er man uenig i dette er man ikke muslim, slik vi ser det. Ahmadiyyaene har et annet syn på hvordan islam skal defineres, og det er en uenighet vi lever helt greit med. Vi ser fram til samarbeidet, sier han.

Vil samarbeide i godhet

Shahid Kahloon, imam i Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge slutter seg til de gode ønskene om samarbeid.

– Vi er glade for å ha blitt med i STL, og gleder oss til å samarbeide med de andre i godhet. Vi er klar over at andre muslimer er uenig med oss om hvordan islam skal defineres, og det lever vi helt fint med, sier han til Fritanke.no.

STL driver ikke med godkjenning av teologi

Generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, forteller at det har vært samtaler i forkant av at de to trossamfunnene ble tatt opp nye medlemmer i STL på årsmøtet i går kveld.

– Vi har vært tydelig på at vi er et fellesskap for alle, og at vi ikke vurderer teologi. Det å bli med i STL kan ikke på noen måte sees på som en anerkjennelse av at man har «riktig teologi». Både Muslimsk dialognettverk og Ahmadiyya-muslimene er innforstått med dette og ønsker å være med. STL er et sekulært prosjekt som jobber med handlingsrommet for og konsekvensene av tro og livssyn i vårt samfunn, presiserer hun.

Hun er fornøyd med at STL igjen har blitt bredere sammensatt.

– Nå har vi fått med Muslimsk dialognettverk og Ahmadiyya-muslimene, og den 11. april kommer kanskje IRN tilbake igjen. Det er bra. Vi trenger bred representasjon i rådet, sier hun.

– Du kaller dem «Ahmadiyya-muslimer». Kan dette oppfattes som at du som STL-leder tar stilling til den teologiske uenigheten dem imellom?

– Nei, det gjør jeg ikke. Som STL-leder forholder jeg meg til hvordan medlemmene definerer seg selv. Det kan jeg ikke overprøve. STLs hovedformål er å legge til rette for at alle skal bli behandlet likt, uavhenging av hva man tror på eller ikke tror på, sier Joys.

Nei til spiritister og sjamaner

På STLs årsmøte i går kveld var det også to trossamfunn som ble avvist, nemlig Norsk Spiritualistisk Trossamfunn og Sjamanistisk Forbund.

Førstnevnte ble avvist i fjor også.

Ingrid Rosendorf Joys forklarer at STL har i sine vedtekter at nye medlemmer må ha en viss størrelse og betydning i det norske samfunnet, og at de to søkerne ikke hadde tyngde nok slik rådsmedlemmene vurderte det.

– Det ligger et skjønn til grunn her. Muslimsk dialognettverk og Ahmadiyya-muslimene har henholdsvis rundt 25000 og 2000 medlemmer. Ahmadiyyaene kom til Norge før andre muslimer og har lang historie i landet. De to som fikk nei har langt færre medlemmer og har ikke samme posisjon i samfunnet slik vi konkluderte, sier hun.

Joys forklarer at STL skal revidere vedtektene sine i forbindelse med den nye tros- og livssynsloven, og prøver å være forsiktig med å ta opp nye medlemmer fram til dette er avklart.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

89 prosent av deltagerne mener det er riktig å genredigere embryoer for å fjerne alvorlige sykdommer. Se hva de svarte på de andre spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Det er dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse i Norge, ifølge en ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...