Kontakt
«Når OKB krever å beholde store deler av tilskuddet for perioden 2011-2014, er det fordi dette i det alt vesentlige er gitt for personer hvis medlemskap har sitt grunnlag i anerkjente innmeldingshandlinger i form av dåp eller konvertering», heter det i katolikkenes klageskriv.
Katolikkene vil ikke betale tilbake 40 millioner til staten. – Hvis staten aksepterer dette, åpner det noen muligheter for oss andre også, som jeg ikke tror staten ønsker seg, sier Kristin Mile.
Even Gran
Publisert: 25.08.2015 kl 15:24
Sist oppdatert: 14.10.2015 kl 11:16
I juni krevde Fylkesmannen i Oslo og Akershus at Den katolske kirke betaler tilbake 40 millioner kroner som de utrettmessig skal ha fått som følge av at de har ført opp en rekke personer som medlemmer uten å spørre dem først.
Den ugyldige innmeldingen skjedde ved at ansatte i bispedømmet fant polsk- eller spanskklingende navn i telefonkatalogen, søkte opp personnummeret deres i Folkeregisteret og registrerte dem som medlemmer – uten at personene selv fikk vite om det.
Katolikkene skal nå ha kontaktet alle de som ble oppført uten å ha blitt spurt. Bare fem prosent av dem skal ha sagt at de ikke ønsker å være medlem, ifølge en pressemelding Den katolske kirke publiserte i dag.
Kirken aksepterer å betale tilbake offentlig tilskudd for de fem prosentene, men ikke for de 95 prosentene som angivelig skal ha bekreftet i etterkant at de ønsker å være medlem.
Katolikkene holder fast på det som har vært argumentasjonen hele tiden: Når noen er døpt eller innmeldt i utlandet, er de automatisk medlemmer i Den katolske kirke også i Norge.
De støtter seg seg blant annet på en bestemmelse i Lov om trudomssamfunn og ymist anna som sier at «Trudomssamfunnet fastset sjølv kva måte innmelding i samfunnet skal gjerast på».
Denne bestemmelsen mener Den katolske kirke gir dem rett til å definere dåp i Den katolske kirke hvor som helst i verden som grunnlag for støtteberettiget medlemskap.
Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, mener katolikkene misforstår. Hun blir svært overrasket hvis katolikkene skulle vinne gjennom med argumentasjonen sin.
– En ting er å være kirkemedlem i teologisk forstand. Her kan det for eksempel holde å være døpt. Trossamfunnene skal ha stor frihet i å definere medlemskap på denne måten. Men det er jo ikke teologiske medlemsbegrep som legges til grunn når man søker økonomisk støtte til registrerte trossamfunn i Norge. Da er det staten som bestemmer hvordan et medlemskap skal defineres, og her er aktiv, skriftlig innmelding et sentralt krav, sier Mile.
Hun mener at hvis Oslo katolske bispedømmes lovtolkning blir akseptert, så åpner det for store endringer, potensielt også for Human-Etisk Forbund.
– Dette vil jo åpne noen dører for oss andre også, som jeg ikke tror staten ønsker seg, sier hun.
– Hvordan da?
– Vi skal selvsagt ikke benytte oss av det, men hvis vi for eksempel hører noen uttale seg positivt om humanismen i offentligheten og opplagt deler vårt livssyn, så kan vi bare melde dem inn hos oss, fordi det er «slik vi definerer medlemskap hos oss». Så kan det kanskje tenkes at de klager og vil bli utmeldt igjen, og da kan vi jo bare beklage og si unnskyld. Hvis vi holder på slik en stund, så blir sikkert mange stående som medlemmer også, og vi vil få mer penger fra staten, sier hun.
Mile mener dette er en uholdbar måte å forstå loven på, og synes det er selvimotsigende at katolikkene på den ene siden innrømmer at det var feil å melde inn folk uten å spørre dem først, og deretter mener at de bør få statsstøtte for de feilaktig innmeldte medlemmene.
– De kan ikke la medlemskapet få tilbakevirkende kraft på denne måten. Medlemskapet må gjelde fra den datoen den enkelte meldte seg inn skriftlig, sier hun.
Les også kommentar av Even Gran: Tusen takk for reformasjonen!
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
