Torleif Dønnestad: Mile er fordomsfull, uvitende og ignorant

Torleif Dønnestad synes ikke Kristin Mile burde avvise Snåsamannens evner. Publisert: 30.1.2009 Jeg opplever generalsekretær Kristin Mile som gansk...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.01.2009 kl 10:25

Torleif Dønnestad synes ikke Kristin Mile burde avvise Snåsamannens evner.

Publisert: 30.1.2009

Jeg opplever generalsekretær Kristin Mile som ganske så fordomsfull, uvitende og ignorant når hun i Redaksjon EN 27.1 gir alternativmedisinsk behandling som helhet et breddfull av glatte lag. Jeg er slett ikke sikker på at dette tjener organisasjonens hensikt, nemlig individets rett til å gjøre frie valg, og til å bestemme over eget liv.

Pr i dag fins det kun ett "alternativ" til såkalt komplementærmedisinske tjenester på det psykiske plan, og det er psykiatrien. Ønsker Mile at psykiatrien skal få større spillerom - og dermed større makt? Mener hun fortsatt - etter medienes stadige groteske avsløringer - at dagens pillepsykiatri gir et helsefremmende behandlingstilbud?

Ønsker hun at den sterkt psykiatrikritiske Scientologikirken skal gå forbundet i næringen? Sålenge dagens pillepsykiatri med sitt mangfold av uverdige og tidvis groteske behandlingsmetoder - ofte med tvang, og med utilbørlig maktmisbruk - består, vil nok et forbund som er tuftet på menneskerettighetene være tjent med å promotere frivillighet, nyansere sin kritikk, peke på det største ondet pr i dag, og komme med et klart og trygt alternativ til det bestående. Ingen tar skade av positiv placebo, og negativ placebo har som kjent minimal effekt - men folk lemlestes faktisk og dør i psykiatrien! Hvilket er da det største ondet?

Dersom forbundet forkaster naturmedisin og forherliger pillepsykiatri, så blir det lett Scientologikirkens arbeidsopplegg som vinner. Den eneste som har noe å tjene på dette (i tillegg til scientologene), er legemiddelindustrien. Er det bivirkninger - kroniske bivirkninger - forbundet ønsker seg mere av? Er det tvangskjemikalier med torturliknende behandlingseffekter Mile mener at vi humanister skal foretrekke - metoder som kanskje spesielt "tilgodeses" fritenkende individualister med klare meninger og som nekter, altså slike som oss? I mangel på klare og sunne alternativer for forbundets medlemmer, har generalisert latterliggjøring og andre primitive hersketeknikker overfor naturmedisinere og scientologer som gruppe liten taktisk effekt - utover det å skape en grovere polarisering, med den medlemsflukten dette innebærer.

Gjennom å innta en dogmatisk og fordomsfull holdning, fjerner man seg fra de gode og eksisterende løsningene, og for Human-Etisk Forbund vil en slik retning (dvs snarere en mangel på retning) innebære at forbundet kommer til å fortone seg mer og mer som en opposisjonell sekt som er skeptisk til alt og alle, men som ikke tilbyr noe klart alternativ til det bestående.

Mile er blant annet skeptisk til at "vi har et stort marked der ute som baserer seg på at folk gjerne vil tro at de kan hjelpes på alternativt vis" - som hun sier i programmet omtalt innledningsvis (se NRK nett-tv). Det kan høres ut som om hun utnevner seg selv til overordnet kontrollorgan, og at hun prøver å fortelle alle de som er fornøyd med alternativmedisinsk behandling, at behandlingsresultatene som de kjenner på egen kropp er noe annet enn reelle.

Hva vil hun isåfall oppnå med dette? Hun sier videre til disse fornøyde menneskene (samt, til skeptikerne) at "jeg skjønner at folk ønsker at det (dvs. positivt opplevd og forventet resultat ved alternativmedisinske behandlingsmetoder) skal være riktig og sant".

Igjen ser hun ut til å ignorere det faktum at over halve landets befolkning har prøvd alternativ behandling, og at en stor del av disse har valgt å gjenta den frivillige behandlingen opptil flere ganger. Avslutningsvis oppsummerer hun det hele kort med en generalisert sammensausing av "askeavkok, synske mennesker og healere", som sannsynligvis avslører et manglende personlig empirisk og statistisk signifikant grunnlag for å uttale seg om (ihvertfall) de to sistnevnte.

Hvorfor er det slik at skeptikere flest er redd for å prøve ut skepsisen i praksis? Hva er det å tape, utover kanskje noen hundrelapper - og en fordom? Og hvorfor ser Mile på healing som et overnaturlig fenomen? Bare fordi det ser ut til å ha en effekt, uten at man greier å forklare hvorfor? Man vet ikke hvordan pyramidene ble bygget heller, men det er få som betviler at det skjedde. Når det gjelder healing er det forresten min personlige erfaring at folk flest blir avslappet av en god healing, og mange (70-80%) faller i søvn. Mener HEF virkelig at en sovepille, en angst-tablett eller søvnløshet bør være å foretrekke for de som opplever å få tilstrekkelig hjelp av - f.eks. - healing?

Nei, Kristin Mile, vi som har trosset fordommene våre og prøvd ut det hittil uforklarlige som virker, kommer til å beholde standpunktet. Personlig erfaring lar seg vanskelig overbevise av dårlig argumentert og uopplevd teori. Ettersom den organiserte bålbrenningen opphørte på syttenhundretallet (og ettersom psykiatriens metoder stadig revideres), vil også antallet behandlere (som gjerne er ex-skeptikere) og antallet skeptikere som oppsøker alternativmedisinsk hjelp, øke med årene.

Hvor lenge vil den siste og mest innbitte skeptikeren tviholde på retten til å unngå å risikere å bli lurt for tre-fire hundre kroner? Som helseminister Hanssen så klokt sa i programmet: "Gjerstad (snåsamannen) gjør ihvertfall ikke noe gæli". Det gjør dessverre piller. Jeg oppfordrer derfor forbundet til å komme med et klart, trygt og sunt alternativ til det bestående. Husk: man blir det man eter.

Torleif Dønnestad
Stavanger

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...