Torleif Dønnestad: ateist = humanist?

For meg er humanisme toleranse og saklig debatt om meningsforskjeller, skriver Torleif Dønnestad. Publisert: 17.12.2008 Dette regnestykket får jeg i...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.12.2008 kl 11:00

For meg er humanisme toleranse og saklig debatt om meningsforskjeller, skriver Torleif Dønnestad.

Publisert: 17.12.2008

Dette regnestykket får jeg ikke til å gå opp. Jeg mener, ateismen slik den leves av enkelte, passer nok inn under humanismen. Men omfatter ikke humanismen noe mer, og tillater i større grad egne refleksjoner om den delen av bevisstheten som foreløpig ikke er eksplorert og uomtvistelig vitenskapelig dokumentert?

Ateismebegrepet forvirrer meg veldig. For ganske mange av de som kaller seg selv ateister, får det til å virke som om ateismen handler om å drøvtygge vitenskapelige rapporter, quizze om hvem som husker mest faktabasert teori, og forsømme ens personlige undring og nytenkning. Kan det hende at endel ateister er så travelt opptatt med å ta avstand fra alt som de analytisk sett forbinder med noe som de personlig mener at de ikke står for, at kapasiteten sprenges, og undersøkelsestrangen dermed svekkes/fortrenges? Det er ihvertfall utfordrende å kommunisere med dogmatiske ateister som ser "Gud" i annenhver setning (og som samtidig hevder at begrepet overhodet ikke er av interesse).

Det å sno seg i en dogmatikers tankefelt, kjennes generelt tungt og begrensende. Man må forholde seg til et fremmed og trangt tankekonsept som er personlig og sårt for den enkelte, og man vet aldri hva slags reaksjon det man sier kan fremprovosere. Reaksjonen avhenger nemlig av hvorledes budskapet tolkes, og om det inneholder noe som mottakeren opplever som en idé eller tanke som faller utenfor dogmet (og som derfor skal stemples som forbudt eller vrang/vantro).

Fins det ateister som samtidig ikke er dogmatikere? Greg Graffin i "Bad Religion" (Fri tanke 3-08) fremstår som en fritenkende ateist, som med utgangspunk(t) i naturen kaller seg naturalist. Han tar avstand fra dogmatisk ateisme, og sier det er greit å søke personlig bekreftelse i naturen/i menneskene. Han utvider på en måte ateismen til å bli en form for panteisme - men fristilt fra teismen. "Panateisme" - i grenseland mot agnostisismen? Spennende.

Det neste jeg vil ta opp, handler om toleranse. Forbundets pressesjef, Jens Brun-Pedersen, er tydelig i media, og det er forsåvidt greit - men er det greit at talspersonen for et forbund fundamentert på menneskerettighetene og retten til religionsfrihet, håner/hoverer overfor religiøse? Er det etisk riktig av en humanetisk talsperson/leder å bruke sarkasme? Mener mine forbundsfeller flest at pressesjefen - som for mange oppleves som forbundets leder - opptrer humanistisk og greit?

Er det kult/ukult å være humanist/udogmatisk (evt å være homofil/heterofil), eller er det bare naturlig/unaturlig? For meg er humanisme toleranse og saklig debatt om meningsforskjeller. Og det finnes kun ett Human-Etisk Forbund i Norge. Slik bør det også være. Men forbundet bør nok ha en frontfigur og talsperson som biter i seg sin personlige sårhet, og utviser toleranse - selv når talspersonen/forbundet er uenig. Slikt blir det livssynshumanisme og stolte medlemmer av. Sannsynligvis mange medlemmer også. Husk at forbundet identifiseres gjennom sin praksis, og ved det ansiktet som oftest fremtrer i media - ikke gjennom en prisverdig formålsplakat på nettstedet human.no.

Torleif Dønnestad

(Innlegget er tidligere publisert i Fri tanke 4-08. I papirutgaven snek det seg dessverre inn en feil, hvor "panateisme" (i grenseland til agnostisisme) er blitt til panteisme.)

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...