Rune Vik-Hansen: Kontraintuitivt knefall

- At debatten er vanskelig, skyldes spenningen mellom et uklart grunnlag (stilltiende og implisitte premisser), samtidig som man forsøker å forene kra...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.02.2009 kl 15:01

- At debatten er vanskelig, skyldes spenningen mellom et uklart grunnlag (stilltiende og implisitte premisser), samtidig som man forsøker å forene kravet til rasjonalitet med aksept for det irrasjonelle, fordi man frykter at religiøse eller alternativt tenkendes følelser uansett hvor lite disse lar seg begrunne eller forsvare, lar seg krenke, skriver Rune Vik Hansen.

Publisert: 17.2.2009

Den senere tid har vært preget av et til dels voldsomt ordskifte angående evolusjonsteori vs. skapelsesberetning, snåsamani vs. vitenskapelighet, ytringsfrihet vs. "retten til å krenke", prinsipiell vs. prinsippløs tenkning og religiøse grupperingers mulige innflytelse på sekulariserte samfunns utvikling med tilsvarende slag i ulike medier og avisinnlegg med påfølgende rødglødende kommentarfelt.

Samtlige debatter preges av en stadig påpekning av hvor sterkt man "ønsker debatten", noe som tilsynelatende er tilforlatelig, men som tenderer å overskygge selve diskusjonen, samtidig som det hele tiden påpekes "hvor vanskelig" disse debattene er uten at noen spør hvorfor eller hva som gjør de så vanskelige. Samtidig problematisk er at man unektelig kan få inntrykk av at kun jurister, økonomer og byråkrater er meningsberettigede og et betimelig spørsmål er å spørre om hva som egentlig skjer?

Utviklingen de senere år (ikke bare i Norge) viser hvordan religiøse og alternativt tenkende grupperinger (noen mer enn andre), dominerer, saboterer og monopoliserer det offentlige meningsrom ved å legge stilltiende premisser for debatten, premisser de i utgangspunktet ikke har til hensikt reelt å utfordre. Eksempelvis kan kort nevnes Trygve Thorsons lite subtile forsøk i Dagsavisen 09.02.09 ved å hevde viktigheten av konteksten kritikk fremføres i og måten religionskritikk fremføres på og betydningen av å forstå "hverandres bakgrunn og meninger" hvor han tiltross nærer håp om "konstruktiv dialog".

Fire spørsmål melder seg umiddelbart i kjølvannet av Thorsons forsøk på knebling:
1) Thorson begår en feilslutning ved å hevde at kontekst og bakgrunn er relevant, fordi påstanders opprinnelse er irrelevante for hvorvidt påstandene er sanne eller gale. I tillegg til det prinsipielt umulige i å vise hvordan opprinnelse har relevans for gyldighet, skal påstander vurderes i forhold til hva de uttaler seg om og ikke i forhold til den som uttaler seg (distinksjonen mellom opprinnelse og gyldighet ble første gang formulert i 1930-årene av Hans Reichenbach for å skille vitenskap fra kvasivitenskap)

2) Dersom kontekst eller måte kritikk fremføres på er relevant, oppstår spørsmålet om hvem som har makt til å definere akseptabel kontekst; kritikere/skeptikere eller de troende? Erfaring tyder på at religiøse hevder seg definisjonsrett for hva som er akseptabel kritikk og således stopper kritikken der religiøse hevder sine ører eller følelser krenket.

3) Skal konstruktiv dialog og felles forståelse oppnås, forutsettes et felles ståsted og spørsmålet er hva eller hvor dette mulige ståstedet kan sies å være. Filosofer, tenkere og humanister har i århundrer forsøkt å forfekte den menneskelige fornufts evne, uavhengig av lokale kontekster eller tradisjoner, til å gripe sammenhenger som et slikt mulig felles ståsted uavhengig av kulturell kontekst, bakgrunn og tradisjoner, men stadig flere grupperinger påberoper seg "lokale variasjoner" og tanken om en felles menneskelig fornuft er på stadig flere områder, under stadig sterkere press.

Dersom vi antar at debatten mellom troende og ikke-troende, skeptikere og vitenskapelig anlagte er en debatt mellom det rasjonelle og det irrasjonelle, hvordan skal konstruktiv dialog eller "felles forståelse" oppnås hvor enighet synes umulig med mindre en av partene oppgir sin posisjon til fordel for motpartens? Prinsipielt synes vanskeligere å bevege seg fra rasjonalitet til irrasjonalitet enn omvendt, pga. paradokset at rasjonelle trenger rasjonelle argumenter for hvorfor de skal oppgi sin rasjonelle tilnærming til fordel for en irrasjonell, og er man først kommet til en rasjonell holdning eller tilnærming, synes ingen fornuftig grunn til å oppgi denne.

Siden Thales' dager, har mennesket i kraft av eksperimenter og observasjoner eller rasjonelle undersøkelser (kjent som overgangen fra "mythos til logos") søkt å nå frem til innsikt og viten om verden og det er ingen prinsipiell forskjell mellom alternative behandlingsformer eller religiøse forestillinger all den tid begge lider av mangel på begrunnelse eller empirisk verifisering og begge forholder seg til det samme univers. Et problem i dagens debatt er at ingen spør om hvordan det idag kan finnes tilhengere av religion eller alternative behandlingsformer når eksperimenter og rasjonelle argumenter taler sitt tydelige språk imot. Hvorfor eller hva kan grunnen være til at de ikke lar seg overbevise? Har det en årsak og er den påviselig? Dersom begrunnelse ikke er påkrevd, forblir spørsmålet "hvorfor tror du akkurat dette og ikke noe annet" umulig å besvare.

En mulig konsekvens av fravær av rasjonelle argumenter og vitenskapelige begrunnelser og at påstanden om at såkalte religiøse følelser lar seg krenke tas for god fisk, selv om det er slett latin, er at ikke-troende i frykt for hva ulike religiøse grupperinger kan finne på dersom de føler seg tilstrekkelig krenket (noen lettere enn andre), lar seg diktere og gir disse grupperinger større innflytelse på samfunnsutviklingen enn hva som rasjonelt lar seg berettige. Et betimelig spørsmål er hvorfor rasjonelle og sekulariserte lar seg diktere av mennesker med irrasjonelle tankeverdener? Hvorfor utfordres ikke troende på påstanden om "religiøse følelser" og at de kan krenkes? At religiøse og alternativt tenkende forsvarer sitt standpunkt med at det kun "handler om tro", vitner om at de nettopp ikke er tilgjengelige for rasjonelle argumenter, så hvorfor føye dem? Prakteksemplet er hvordan f eks. Egypt og Pakistan i FNs menneskerettighetsråd (mars 08), på formalistisk smålig vis, stadig vekk avbrøt Brown da han skulle legge fram velfundert kritikk av Kairo-erklæringen uten at noen andre medlemsland tok til motmæle og forsvarte Browns rett til å komme med kritikk. Er kritikerne, av f eks. islam allerede svinebundet? Er det ikke på høy tid å relansere rasjonalitet, vitenskap, logikk og universelle fremfor partikulære fellesmenneskelige verdier?

Debatten mellom rasjonalitet vs. irrasjonalitet, er ingen vanskelig debatt, slik enkelte forsøker å fremstille den som, snarere tvert imot; er premissgrunnlaget klart og tilgjengelig for alle, og man aksepterer logikk og stringens, synes uproblematisk å avvise religiøse grupperingers ønske om innflytelse på samfunnsutviklingen dersom disse ønskene ikke lar seg rasjonelt begrunne eller på andre måter er forstandmessig forsvarlige. At debatten er vanskelig, skyldes spenningen mellom et uklart grunnlag (stilltiende og implisitte premisser), samtidig som man forsøker å forene kravet til rasjonalitet med aksept for det irrasjonelle, fordi man frykter at religiøse eller alternativt tenkendes følelser uansett hvor lite disse lar seg begrunne eller forsvare, lar seg krenke.

Slik debatten føres, mistenkes sterkt at kampen, spesielt hva angår religiøse og alternativt tenkende, mer handler om makt og ideologi enn om følelser, noe enkelte praksiser klarere enn andre turde illustrere, og at aksept av dette innebærer et kontraintuitivt knefall for irrasjonelle krefter.

Rune Vik-Hansen

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...