Ronnie Johanson mener Walid al-Kubaisi fortjener full støtte, og slår fast at Sindre Bangstad kommer med vanvittige anklager.

Publisert: 3.12.2010

Walid al-Kubaisi har nettopp lagd den rystende filmen Frihet, likhet og det muslimske brorskap. Her sier både avhoppere fra Det muslimske brorskap og tilhengere at islam kommer til å overta makten i Europa og innføre sjarialover. Ikke ved hellig krig, men ganske enkelt fordi de regner med at muslimene vil komme i flertall om noen tiår. De får nemlig mange flere barn enn oss andre.

Dette budskapet formidler Fritanke.no slik: "Anklager al-Kubaisi for intellektuell feighet. Sindre Bangstad mener Walid al-Kubaisis film om det muslimske brorskapet er et konspiratorisk makkverk". Bangstad slipper videre til med vanvittige anklager, som å sammenligne filmen med nazistisk propaganda på 30-tallet.

Filmen dreier seg om en gren av islamismen; en totalitær ideologi som best kan sammenlignes med fascismen, slik historikeren Øystein Sørensen gjør i sin nye bok "Drømmen om det fullkomne samfunn". Al-Kubaisi går ikke så langt. Men takken for å advare oss mot noen som vil bruke demokratiet til å avskaffe det, er altså at han selv sammenlignes med nazistene!

At Walid al-Kubaisi av alle mennesker skulle anklages for feighet, og attpå til i en overskrift hos Fri Tanke, ville jeg aldri ha drømt om. Han er det modigste menneske jeg har truffet. Han fortsetter å ta opp kampen mot folk som har slått ham helseløs for å bringe ham til taushet. Fem ganger har han blitt banket opp på gaten av norske medmuslimer. For kort tid siden kom tre andre islamister bort til ham på Tøyen og spurte: "Når skal du flytte? Her skal vi overta."

I Norge har det hittil særlig vært Dagbladet som slipper til islamismens norske medløpere. Olav Elgvin, som Fritanke.no har en lenke til, forvrenger islamistenes agenda dithen at det dreier seg om det samme som kristendommen driver med: Misjon for å omvende andre til sin tro.

Men de som skal omvendes er allerede muslimer, som Det muslimske brorskap vil gjøre islamister av. Islamismens mål er å styre samfunnet ved hjelp av religiøse lover - et prosjekt kristendommen forlengst har forlatt. Heldigvis er det forskjell på islam og islamisme, og et mindretall blant muslimene er islamister. Naive intellektuelle i Europa har ennå ikke oppdaget dette, og kommer i skade for å støtte en totalitær ideologi som er på fremmarsj.

Olav Elgvin skriver videre: "I muslimske land har et viktig mål vært å komme til makten ved demokratiske midler, for slik å innføre shariah, islamsk lov. I Europa har ikke det vært noe mål. Målet har vært å bevare de muslimske minoritetene så islamske som mulig."

Men det Elgvin her skildrer er hvordan taktikken har vært hittil. Han skjuler hva islamistene selv sier vil bli fremtiden, når muslimene er blitt mange flere. For det filmen dokumenterer, er hva som er det langsiktige målet til muslimbrødrene. Deres leder inntil nylig, Mahdi Akef, sier i filmen: "Det er er fortsatt langt igjen før vi klarer å ta kontroll over Europa... Vi vil heller ikke dele makten med noen... Vi trenger lang tid før ... europeerne vil forstå at lederne deres påtvinger dem holdninger og prinsipper som vi ikke er enige i." (Med "europeerne" sikter han her til de muslimske europeerne, som han regner med vil komme i flertall.)

Ronnie Johanson