Ronnie Johanson: Al-Kubaisi fortjener vår støtte

Ronnie Johanson mener Walid al-Kubaisi fortjener full støtte, og slår fast at Sindre Bangstad kommer med vanvittige anklager. Publisert: 3.12.2010 W...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.12.2010 kl 19:25

Ronnie Johanson mener Walid al-Kubaisi fortjener full støtte, og slår fast at Sindre Bangstad kommer med vanvittige anklager.

Publisert: 3.12.2010

Walid al-Kubaisi har nettopp lagd den rystende filmen Frihet, likhet og det muslimske brorskap. Her sier både avhoppere fra Det muslimske brorskap og tilhengere at islam kommer til å overta makten i Europa og innføre sjarialover. Ikke ved hellig krig, men ganske enkelt fordi de regner med at muslimene vil komme i flertall om noen tiår. De får nemlig mange flere barn enn oss andre.

Dette budskapet formidler Fritanke.no slik: "Anklager al-Kubaisi for intellektuell feighet. Sindre Bangstad mener Walid al-Kubaisis film om det muslimske brorskapet er et konspiratorisk makkverk". Bangstad slipper videre til med vanvittige anklager, som å sammenligne filmen med nazistisk propaganda på 30-tallet.

Filmen dreier seg om en gren av islamismen; en totalitær ideologi som best kan sammenlignes med fascismen, slik historikeren Øystein Sørensen gjør i sin nye bok "Drømmen om det fullkomne samfunn". Al-Kubaisi går ikke så langt. Men takken for å advare oss mot noen som vil bruke demokratiet til å avskaffe det, er altså at han selv sammenlignes med nazistene!

At Walid al-Kubaisi av alle mennesker skulle anklages for feighet, og attpå til i en overskrift hos Fri Tanke, ville jeg aldri ha drømt om. Han er det modigste menneske jeg har truffet. Han fortsetter å ta opp kampen mot folk som har slått ham helseløs for å bringe ham til taushet. Fem ganger har han blitt banket opp på gaten av norske medmuslimer. For kort tid siden kom tre andre islamister bort til ham på Tøyen og spurte: "Når skal du flytte? Her skal vi overta."

I Norge har det hittil særlig vært Dagbladet som slipper til islamismens norske medløpere. Olav Elgvin, som Fritanke.no har en lenke til, forvrenger islamistenes agenda dithen at det dreier seg om det samme som kristendommen driver med: Misjon for å omvende andre til sin tro.

Men de som skal omvendes er allerede muslimer, som Det muslimske brorskap vil gjøre islamister av. Islamismens mål er å styre samfunnet ved hjelp av religiøse lover - et prosjekt kristendommen forlengst har forlatt. Heldigvis er det forskjell på islam og islamisme, og et mindretall blant muslimene er islamister. Naive intellektuelle i Europa har ennå ikke oppdaget dette, og kommer i skade for å støtte en totalitær ideologi som er på fremmarsj.

Olav Elgvin skriver videre: "I muslimske land har et viktig mål vært å komme til makten ved demokratiske midler, for slik å innføre shariah, islamsk lov. I Europa har ikke det vært noe mål. Målet har vært å bevare de muslimske minoritetene så islamske som mulig."

Men det Elgvin her skildrer er hvordan taktikken har vært hittil. Han skjuler hva islamistene selv sier vil bli fremtiden, når muslimene er blitt mange flere. For det filmen dokumenterer, er hva som er det langsiktige målet til muslimbrødrene. Deres leder inntil nylig, Mahdi Akef, sier i filmen: "Det er er fortsatt langt igjen før vi klarer å ta kontroll over Europa... Vi vil heller ikke dele makten med noen... Vi trenger lang tid før ... europeerne vil forstå at lederne deres påtvinger dem holdninger og prinsipper som vi ikke er enige i." (Med "europeerne" sikter han her til de muslimske europeerne, som han regner med vil komme i flertall.)

Ronnie Johanson

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...