Ronnie Johanson: Å krenke et livssyn er en menneskerett

- Det er ingen som har "rett til ikke å bli forhånet for sin tro eller synspunkter", som Baard Thalberg hevder. Forhånelse av sine meninger og sitt li...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.03.2010 kl 09:21

- Det er ingen som har "rett til ikke å bli forhånet for sin tro eller synspunkter", som Baard Thalberg hevder. Forhånelse av sine meninger og sitt livssyn er man faktisk nødt til å tåle i et fritt samfunn, mener Ronnie Johansson.

Publisert: 2.3.2010

Baard Thalberg skriver den 21.2 om: "grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfriheten, trosfriheten og retten til ikke å bli forhånet for sin tro eller synspunkter". Han er dessverre i godt selskap. Under den forrige karikaturstriden skrev Jonas Gahr Støre noe lignende: "menneskerettighetene, herunder (...) retten til å ikke bli krenket i sin tro" (Aftenposten 06 10 06).

Men når ble dette en menneskerett? Det er kritikk av makthavernes tro og synspunkter gjennom 250 år som har gitt oss både ytringsfriheten og trosfriheten. Denne kritikken er ofte blitt oppfattet som hån og krenkelse, og bare av og til med rette.

Verdenserklæringen om menneskerettighetene som FN vedtok i 1948, sier ikke et ord om krenkelse eller forhånelse av tro eller meninger. Derimot sier den i artikkel 19 at "Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding". Artikkel 18 sier at "Enhver har rett til tanke- samvittighets- og religionsfrihet." Full ytringsfrihet er ikke i strid med dette, men faktisk en forutsetning for religionsfrihet!

Artikkel 2 sier at "Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, for eksempel på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion" osv, og artikkel 7 at "Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering."

Det skal godt gjøres å tolke dette som et forbud mot ytringer som kan virke forhånende - med mindre ytringen oppfordrer til diskriminering for eksempel av muslimer. (Tvert imot gir disse artiklene også muslimer full ytringsfrihet; for eksempel retten til å bedrive blasfemi rettet mot islams profeter. At islamsk lov har dødsstraff for det samme, er en sak for seg.)

Det finnes andre konvensjoner og erklæringer om menneskerettigheter, men den eneste Thalberg kan finne støtte hos (uten at jeg dermed tror han vil gjøre det), er "Kairoerklæringen om menneskerettigheter i islam", som ble vedtatt av 45 muslimske land i 1990. Den sier i artikkel 22:

"Enhver skal ha rett til å uttrykke sin mening fritt, på en måte som ikke er i strid med prinsippene i Sjaria. (...) Informasjon er livsnødvendig for et samfunn. Den må ikke utnyttes eller misbrukes på en måte som kan krenke profeters helligdommer eller verdighet, underminere moralske og etiske verdier, nedbryte, forderve eller skade samfunnet eller svekke dets tro." (Min oversettelse fra engelsk. Sjaria er som kjent islamsk lov, som imidlertid bare praktiseres i noen av landene. Jeg skriver ordet med j fordi det er arabisk, ikke engelsk, og sje/skje-lyden skrives med j på norsk.)

Vi har et personvern i Norge som innebærer at sjikanøse inngrep i privatsfæren skal man være forskånet for, selv når ytringene er sanne. Ytringsfriheten er ikke absolutt. Men forhånelse av sine meninger og sitt livssyn er man faktisk nødt til å tåle i et fritt samfunn.

Ytringsfriheten blir nå angrepet av muslimske land, bl.a. i FN. Her prøver de å gjøre religionskritikk til en forbrytelse, blant annet ved hjelp av resolusjoner mot "nedsettende uttalelser om religion". Den internasjonale humanistorganisasjonen IHEU har tatt opp kampen her. Men hva med den europeiske humanistorganisasjonen EHF, hvor Thalberg sitter i styret?

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...