- Denne dialogen med oss kan ikke være stort annet enn avslapningsøvelser. Kvalbein har i sannhet alvorligere problemer enn som så, slik han strever på sin «smale vei», mens han advarer kirkestatsråd, biskoper og Co, som bygger «motorveier til fortapelsen».

Publisert: 16.2.2010

Jeg vil takke Jon Kvalbein for hans interesse for humanister og ateister, og et fyldig sluttinnlegg. Fyldig er også hans blogg - 68 artikler - som jeg nå har besøkt. Du verden, denne dialogen med oss kan ikke være stort annet enn avslapningsøvelser. Han har i sannhet alvorligere problemer enn som så, slik han strever på sin «smale vei», mens han advarer kirkestatsråd, biskoper og Co, som bygger «motorveier til fortapelsen». (Etter kirkemøtet - hva nå?) Jeg har respekt og sympati for ham, og kunne være enig i mye; hvis jeg hadde kunnet tro at Bibelen er hva den gir seg ut for - og hva kristendommen alltid har gitt den ut for - å være. Kvalbein er ikke blant dem som provoserer med fordømmelser. At han ser oss, som ikke kan dele hans tro, for å være de overtroiske, får være en kuriositet.

Han har invitert til debatt om ulike tema. Jeg har følt mer behov for - siden han snakker så mye om den «meningsløse» ateismen - å få fram hva som for meg virker meningsløst, enn å diskutere etikkforståelse. I likhet med mange andre, blander også Kvalbein sammen (a) spørsmålet om det kan tenkes en skapende intelligens bak alt, og (b) forestillinger om en detaljstyrende gud, som krever tro og tilbedelse - i realiteten to forskjellige tema.

I hans bloggartikkel Troens forhold til vitenskapen finner jeg passende formuleringer for å påvise mitt poeng:

Kristen tro bekjenner: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.» Er dette uvitenskapelig? Nei! Kan dette vitenskapelig bevises? Nei! Gud kan ikke fanges med vår logikk og våre måleredskaper. Troen på at alt - inkludert mennesket selv - er oppstått tilfeldig og uten hensikt, overlater mennesket til et meningsløst univers.

Min mening om dette, som stort sett angår tema (a), er følgende:

Troen på en skapende intelligens hjelper ikke så mye når det gjelder spørsmålet om universets opprinnelse - om hva og hvorfor. Hvis en skapende intelligens kan oppstå av intet, kan kanskje like gjerne selve «skaperverket» gjøre det? Mange mener da også at det er en «intelligens» i selve universet og naturen. Det er mange spekulative muligheter, som i og for seg ikke legger til rette for stor uenighet - så langt.

Vanskeligere blir det når Kvalbein skifter til tema (b), og fortsetter:

Imot denne tro står den kristne tro som hevder: Gud har selv åpenbart seg i denne verden, gjennom Jesus Kristus, og ved profeter og apostler. Han har fortalt oss at han selv har skapt universet, alt liv og alle mennesker. Ja, Gud har til og med åpenbart hvorfor han har skapt oss: Det er for å tjene Ham - ved å forvalte hans skaperverk, elske vår neste i samsvar med hans bud og motta frelse til evig liv.

Og i diskusjon med oss, sier han om dette:

I Kristus kom Gud inn i historien som et menneske. Så skjer det fantastiske og utenkelige som skiller vår kristne tro fra alle religioner. Gud lar straffen for våre synder ramme Kristus på korset. Alle som tror på denne frelseren, får syndenes forlatelse og evig liv av bare nåde. Kristi oppstandelse og hans frelsesverk forvandlet forskremte disipler til frimodige trosvitner.

Legg merke til at hans gud skapte mennesker for å tilfredsstille et behov; - for tilbedere. Javel, men hvilke behov gjorde det nødvendig å skape dem umedgjørlige, syndefulle og ulydige (ifølge Kvalbeins egen beskrivelse, til og med synlig i form av fullstendig kaos i det norske kirkeliv i dag?) Den beskrevne straffemetoden, og tankegangen bak den, forteller meg kun om en primitiv tid og kultur. Som jeg har sagt før: Det er ikke lett å forestille seg en gud (intelligens), som må redusere seg i dimensjoner, for å ivareta en mikro-mikroskopisk «lekestue» (han har plass til milliarder på milliarder av slike), for blant annet å holde orden på sitt der plasserte folks seksuelle adferd?

Hvorfor skriver jeg dette? Hva skal det tjene til? Bibelforkynnelse med negativt fortegn er ikke min agenda, selv om kristendommen i sin forkynnelse, er mer enn respektløs overfor ikke-troende. Mange trenger denne troen, og må få ha den i fred. Mitt poeng her er imidlertid å belyse hvorfor troende, for eksempel med Jon Kvalbeins bakgrunn, bør bestrebe seg på å forstå at det finnes mennesker, for hvem det er komplett umulig - selv om alternativer skulle være aldri så mangelfulle - å dele deres tro.

Så får Jon Kvalbein ha takk for praten, og lykke til med sin blogg og sine primære fortsetter. Behovet for opprydding i en totalt meningsløs statskirkeordning er vi tross alt felles om å se.

Robin Tande