Robin Tande: Kvalbein og ateistene - en avslapningsøvelse

- Denne dialogen med oss kan ikke være stort annet enn avslapningsøvelser. Kvalbein har i sannhet alvorligere problemer enn som så, slik han strever p...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.02.2010 kl 14:38

- Denne dialogen med oss kan ikke være stort annet enn avslapningsøvelser. Kvalbein har i sannhet alvorligere problemer enn som så, slik han strever på sin «smale vei», mens han advarer kirkestatsråd, biskoper og Co, som bygger «motorveier til fortapelsen».

Publisert: 16.2.2010

Jeg vil takke Jon Kvalbein for hans interesse for humanister og ateister, og et fyldig sluttinnlegg. Fyldig er også hans blogg - 68 artikler - som jeg nå har besøkt. Du verden, denne dialogen med oss kan ikke være stort annet enn avslapningsøvelser. Han har i sannhet alvorligere problemer enn som så, slik han strever på sin «smale vei», mens han advarer kirkestatsråd, biskoper og Co, som bygger «motorveier til fortapelsen». (Etter kirkemøtet - hva nå?) Jeg har respekt og sympati for ham, og kunne være enig i mye; hvis jeg hadde kunnet tro at Bibelen er hva den gir seg ut for - og hva kristendommen alltid har gitt den ut for - å være. Kvalbein er ikke blant dem som provoserer med fordømmelser. At han ser oss, som ikke kan dele hans tro, for å være de overtroiske, får være en kuriositet.

Han har invitert til debatt om ulike tema. Jeg har følt mer behov for - siden han snakker så mye om den «meningsløse» ateismen - å få fram hva som for meg virker meningsløst, enn å diskutere etikkforståelse. I likhet med mange andre, blander også Kvalbein sammen (a) spørsmålet om det kan tenkes en skapende intelligens bak alt, og (b) forestillinger om en detaljstyrende gud, som krever tro og tilbedelse - i realiteten to forskjellige tema.

I hans bloggartikkel Troens forhold til vitenskapen finner jeg passende formuleringer for å påvise mitt poeng:

Kristen tro bekjenner: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.» Er dette uvitenskapelig? Nei! Kan dette vitenskapelig bevises? Nei! Gud kan ikke fanges med vår logikk og våre måleredskaper. Troen på at alt - inkludert mennesket selv - er oppstått tilfeldig og uten hensikt, overlater mennesket til et meningsløst univers.

Min mening om dette, som stort sett angår tema (a), er følgende:

Troen på en skapende intelligens hjelper ikke så mye når det gjelder spørsmålet om universets opprinnelse - om hva og hvorfor. Hvis en skapende intelligens kan oppstå av intet, kan kanskje like gjerne selve «skaperverket» gjøre det? Mange mener da også at det er en «intelligens» i selve universet og naturen. Det er mange spekulative muligheter, som i og for seg ikke legger til rette for stor uenighet - så langt.

Vanskeligere blir det når Kvalbein skifter til tema (b), og fortsetter:

Imot denne tro står den kristne tro som hevder: Gud har selv åpenbart seg i denne verden, gjennom Jesus Kristus, og ved profeter og apostler. Han har fortalt oss at han selv har skapt universet, alt liv og alle mennesker. Ja, Gud har til og med åpenbart hvorfor han har skapt oss: Det er for å tjene Ham - ved å forvalte hans skaperverk, elske vår neste i samsvar med hans bud og motta frelse til evig liv.

Og i diskusjon med oss, sier han om dette:

I Kristus kom Gud inn i historien som et menneske. Så skjer det fantastiske og utenkelige som skiller vår kristne tro fra alle religioner. Gud lar straffen for våre synder ramme Kristus på korset. Alle som tror på denne frelseren, får syndenes forlatelse og evig liv av bare nåde. Kristi oppstandelse og hans frelsesverk forvandlet forskremte disipler til frimodige trosvitner.

Legg merke til at hans gud skapte mennesker for å tilfredsstille et behov; - for tilbedere. Javel, men hvilke behov gjorde det nødvendig å skape dem umedgjørlige, syndefulle og ulydige (ifølge Kvalbeins egen beskrivelse, til og med synlig i form av fullstendig kaos i det norske kirkeliv i dag?) Den beskrevne straffemetoden, og tankegangen bak den, forteller meg kun om en primitiv tid og kultur. Som jeg har sagt før: Det er ikke lett å forestille seg en gud (intelligens), som må redusere seg i dimensjoner, for å ivareta en mikro-mikroskopisk «lekestue» (han har plass til milliarder på milliarder av slike), for blant annet å holde orden på sitt der plasserte folks seksuelle adferd?

Hvorfor skriver jeg dette? Hva skal det tjene til? Bibelforkynnelse med negativt fortegn er ikke min agenda, selv om kristendommen i sin forkynnelse, er mer enn respektløs overfor ikke-troende. Mange trenger denne troen, og må få ha den i fred. Mitt poeng her er imidlertid å belyse hvorfor troende, for eksempel med Jon Kvalbeins bakgrunn, bør bestrebe seg på å forstå at det finnes mennesker, for hvem det er komplett umulig - selv om alternativer skulle være aldri så mangelfulle - å dele deres tro.

Så får Jon Kvalbein ha takk for praten, og lykke til med sin blogg og sine primære fortsetter. Behovet for opprydding i en totalt meningsløs statskirkeordning er vi tross alt felles om å se.

Robin Tande

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...