Robin Tande: Åndeligheten som manglet livets rett

- Det kunne være av interesse å få vite om Fastvolds åndelighet er noe som er uavhengig av biologi. Og i så tilfelle, på hvilken måte skiller den seg ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.09.2010 kl 07:36

- Det kunne være av interesse å få vite om Fastvolds åndelighet er noe som er uavhengig av biologi. Og i så tilfelle, på hvilken måte skiller den seg fra den religiøse åndeligheten?

Skal dette bli den endelige beskrivelse av filosofen Morten Fastvolds artikkel "På sporet av en humanistisk åndelikhet" i Fri Tanke 02-2010? Etter å ha studert siste nummer av bladet, melder dette spørsmålet seg. En omfattende og provoserende artikkel som denne, burde kanskje forventes å resultere i et påfølgende nummer med mange reaksjoner og svar. Men en kort kommentar; "En uautorisert betraktning om åndelighet" av Rudolf Walter - en god oppsummering av reaksjonene? - ser ut til å ville avfeie en debatt.

Noe som kunne tjene som et mer diskusjonsrettet svar, dukker imidlertid opp i Levi Fragells artikkel "Min tanke er fri!" Han skriver: "Harald Schjelderup (1957) viste meg at de sjelelige opplevelser jeg var oppdratt til å tro var åndelige manifestasjoner fra Himmelen, like gjerne kunne fremkalles ved enkle suggestive metoder eller kjemikalier. Den salige lykkerusen man kunne oppnå ved å hengi seg til felles og høylytt bønn, rytmisk sang og fysiske bevegelser, utløser kroppens egne lykkehormoner (endorfine opiater), som til og med kan dempe smerter og frigjøre indre organers naturlige ressurser. Slike effekter kan kalles velsignelse, salvelse, møte med Gud, åndsdåp og helbredelse."

Det Fragell her viser til, har samme gyldighet for Fastvolds sekulære "åndelighet". Harald Schelderups metafysikkrelaterte bok "Det skjulte menneske" (1961) har stor relevans til disse tingene. Og i dag hevder forskningsteorier blant annet, at vår overlevelsesmekanisme kan gi oss belønning for strevet med å komme opp til en fjelltoppen, i form av en ekstra dose berusende dopamin; en motivering til gjentagelse. Da evolusjonen frembrakte dette i vår primitive fortid, måtte man nemlig klare store anstrengelser, hvis man skulle overleve. Ref. "Rusa på kroppens egne stoffer" på forskning.no.

Vi er sikkert svært mange, som således har en godt begrunnet tro på at Fastvolds åndelighet ikke er annet enn slike biokjemiske prosesser. Det kunne være av interesse å få vite om Fastvolds åndelighet er noe som er uavhengig av biologi. Og i så tilfelle, på hvilken måte skiller den seg fra den religiøse åndeligheten?

Robin Tande

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...