Ole Peder Kjelstadli: Spørreundersøkelser og troverdighet

Det er et faktum at spørreundersøkelser (intervjuundersøkelser, surveyer, meningsmålinger) er den mest brukte datainnsamlingsmetoden i samfunnsvitensk...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.05.2010 kl 15:37

Det er et faktum at spørreundersøkelser (intervjuundersøkelser, surveyer, meningsmålinger) er den mest brukte datainnsamlingsmetoden i samfunnsvitenskapene.

Publisert: 19.5.2010

Morten Horn skriver at gjentatte spørreundersøkelser har vist at et flertall i befolkningen - omkring 70 % - er positive til legalisering av aktiv dødshjelp. Men siden han selv er innbitt motstander av dødshjelp voluntær aktiv dødshjelp, setter han seg til doms over intervjuobjektene og sier at selv er han usikker på hvor stor vekt man skal legge på disse meningsmålingene. Legalisering av aktiv dødshjelp er et svært komplekst spørsmål, som kanskje ikke egner seg så godt for enkle spørreundersøkelser, er hans postulat.

Når slike undersøkelser gir stor oppslutning som i dette tilfellet der hensikten var å kartlegge nordmenns holdninger til dødshjelp, så stiller Horn et retorisk spørsmål om vi kan vi stole på disse spørreundersøkelsene?

Det er imidlertid et faktum at spørreundersøkelser (intervjuundersøkelser, surveyer, meningsmålinger) er den mest brukte datainnsamlingsmetoden i samfunnsvitenskapene. I kvantitative spørreundersøkelser stilles de samme spørsmålene til et forholdsvis stort utvalg personer (respondentene), gjerne med faste svaralternativer som de skal velge mellom. Intervjuene kan foregå ansikt til ansikt der intervjueren stiller spørsmålene og noterer svarene, over telefon, eller slik at respondenten selv leser spørsmålene og angir svarene, i et spørreskjema sendt i posten eller over internett.

Når en seriøs aktør foretar undersøkelser er det mange hensyn som det må tas hensyn til. Det blir diskutert hvilke metoder som fungerer best når det gjelder å oppnå mest mulig sann kunnskap om forhold undersøkelsen skal belyse. Dette dreier seg om metoder for hvordan utvalg skal trekkes for at resultatene sikrest mulig kan generaliseres til befolkningen en ønsker å si noe om, hvordan spørsmål skal utformes for å gi mest mulig valid informasjon om et saksforhold, og hvordan svarene kan behandles, analyseres og tolkes for å gi et mest mulig korrekt bilde av fenomen som undersøkes.

TNS Gallup har klare rutiner for hvordan spørreundersøkelser skal gjennomføres for å få troverdighet. Det samme har Synovate.

Først og fremst er det viktig at formålet med undersøkelsen er klart spesifisert, at målpopulasjonen er definert og at registeret utvalget skal trekkes fra dekker hele målpopulasjonen.

Når spørreskjemaet utformes er det viktig at spørsmålene og skalaene konstrueres slik at de fanger opp problemstillingen som skal belyses.

Hensikten med en utvalgsundersøkelse er å kunne generalisere fra et utvalg til en populasjon. For å kunne gjøre det må utvalget være et sannsynlighetsutvalg, dvs. alle enhetene i populasjonen har en kjent og positiv sannsynlighet for å bli trukket ut. Kun sannsynlighetsutvalg gir mulighet for å beregne feilmarginer til resultatene.

En vellykket utvalgsundersøkelse forutsetter at punktene ovenfor blir fulgt. TNS Gallup har en egen Statistikk og Metode avdeling som har et overordnet ansvar for de rutinene som benyttes i dette arbeidet.

Synovate som utførte spørreundersøkelsen for Foreningen Retten til en verdig død, forklarer innledningsvis at formålet med undersøkelsen var å kartlegge nordmenns holdninger til dødshjelp. Målgruppen var alle bosatte i Norge i aldersgruppen 15 år og eldre. Utvalget var landsrepresentativt og tilfeldig trukket og ble gjennomført med telefonintervju.

Horn sier at ordvalget betyr mye i spørreundersøkelser om etiske problemstillinger ved livets slutt. Derfor vil jeg nevne et par eksempler på spørsmål som Synovate brukte i vår spørreundersøkelse:

"Hvor enig eller uenig er du i at en døende pasient, etter grundig overveielse, skal kunne få utskrevet en dødelig dose medisin av sin lege som vedkommende selv kan velge å ta for å unngå store lidelser? Er du..." Så fulgte noen alternativer som helt enig, delvis enig, delvis uenig og helt uenig eller vil ikke svare.

Et annet spørsmål var: "Sett at den dødende pasienten også er for syk til selv å svelge den dødelige dosen med medisin. Hvor enig eller uenig er du i at en lege da bør ha rett til å sette en dødelig injeksjon hvis pasienten selv ber om dette? Svaralternativene var som ovenfor.

Ettersom resultatene i undersøkelsene i mange sammenhenger vil brukes som
beslutningsgrunnlag for oppdragsgiver, er kvalitetssikring av alle faser i undersøkelsen essensielt, sier Synovate. Organisasjonen har et omfattende system for å sikre kvaliteten i de undersøkelser som gjennomføres i Synovates regi.

Synovate har erfarne konsulenter med kompetanse innenfor ulike bransjer, problemområder og metoder, og i samarbeid med oppdragsgiver foretar Synovates konsulenter grundige problemanalyser for å sikre seg at undersøkelsen som gjennomføres er formålstjenlig. Spørreskjemaet utformes i tett samarbeid med oppdragsgiver, og pretesting (pilottester) gjennomføres. Eventuelle uklarheter eller mangler rettes opp før feltarbeidet iverksettes. Kvaliteten sikres her ved at ansvarlig konsulent foretar en grundig gjennomgang av spørreskjemaet med intervjuerne før feltarbeidet iverksettes.

Synovate har en praksis som går ut på at intervjuere gjennomgår et grundig opplæringsprogram for å forberede seg for utfordringene de vil møte i sitt arbeid. Videre har Synovate egne intervjuledere som kontrollerer at intervjuene gjennomføres i henhold til fastsatt norm. Hver dag kontrolleres minst 10 % av intervjuene ved avlytting av intervjuerne.

Det er utarbeidet egne evalueringsskjema hvor supervisor evaluerer intervjuers prestasjoner innenfor kategoriene: presentasjon, spørsmålsstilling, kommunikasjonsevne og totalinntrykk.

Likevel er det sånn at resultater som presenteres i slike undersøkelser er beheftet med en viss statistisk usikkerhet. Dette skyldes at man har kun observert et utvalg av enheter, og ikke hele populasjonen. Denne usikkerheten kan imidlertid beregnes. Generelt i denne undersøkelsen gjelder at tall i totalkolonnen er beheftet med en feilmargin på +/- 1,4-3,3 prosentpoeng.

Mot denne bakgrunnen finner jeg ingen store grunner til å tvile på at det store flertallet av norske menn og kvinner over 15 år er positive til legalisering av voluntær eutanasi.

Horn hevder at vi som er for aktiv voluntær eutanasi ser ut til å bruke dette at folket er "for" som et selvstendig argument for legalisering, omtrent som om dette spørsmålet burde avgjøres ved folkeavstemning. Da vil jeg stille Horn spørsmålet: Norge er et demokrati, og hvem bestemmer hva som er legalt i et demokratisk land som Norge?

Synovates spørreundersøkelse viser oss at et klart flertall av norske velgere i samtlige partier - bortsett fra Kristelig Folkeparti - mener at aktiv dødshjelp bør tillates. Høyres og Fremskrittspartiets velgere topper listen over dem som mener at døende skal kunne velge dødshjelp for å unngå store lidelser, med henholdsvis 77 og 78 %. Men venstresiden ligger ikke langt bak. Blant Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartis velgere er tallet 70 %.

Undersøkelsen viser også at nordmenns holdning til dødshjelp gradvis endres i bekreftende retning, slik tilfelle er i hele Europa.

Ole Peder Kjeldstadli

Leder, Foreningen Retten til en verdig død

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...