Line Harsheim: HEF må tåle å gå i konflikt

HEF må gå bort fra den samtykkende, ikke-målrettete dialogen og bringe inn religionskritiske synspunkter, skriver Line Harsheim, som er kritisk til ma...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.12.2007 kl 10:59

HEF må gå bort fra den samtykkende, ikke-målrettete dialogen og bringe inn religionskritiske synspunkter, skriver Line Harsheim, som er kritisk til mange av høringsuttalelsene Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har levert - med HEFs stemme.

Publisert: 4.12.2007

    ''Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er en paraplyorganisasjon for 12 ulike tros- og livssynssamfunn i Norge. Hovedoppgaven for Samarbeidsrådet er å fremme gjensidig respekt og forståelse mellom tros- og livssynssamfunn, arbeide for likebehandling av religions- og livssynssamfunn i Norge, samt diskutere sosiale og etiske spørsmål med utgangspunkt i våre tros- og livssynstradisjoner. ''

Dette er et sitat fra samarbeidsrådets hjemmeside. De 12 samfunnene er 10 trossamfunn, Holistisk forbund (som ikke kaller seg trossamfunn) og Human-Etisk forbund (HEF). Alle har to deltakere på møtene. Dette betyr at det sitter minst 20 mennesker rundt bordet som har et fellesskap HEF ikke kan delta i:

De tror på en gud og en overnaturlig kraft, de tror på et liv etter døden, og de lar tusenårige skrifter påvirke og begrense deres virkelighetsoppfatning. Denne virkelighetsoppfatning vil ligge til grunn for alle diskusjoner i samarbeidsrådet.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn fremstår mer som et Samarbeidsråd for trossamfunn. Men for å være inkluderende og ikke-diskriminerende har man hengt på to livssyn. Ordet livssyn gjentas til det kjedsommelig uten at det er mulig å se at dette gjenspeiles i uttalelser fra rådet, eller fra andres omtale av rådet. Det er bare et høflig påheng og har ikke noen særlig betydning for rådets arbeid.

Regjeringen har selv uttalt at rådet er et viktig organ når det gjelder å skape forståelse for og kunnskap om problemer som ulike grupper kan møte i praktisering av sin religion, som f.eks. muligheter for bønn i skoletiden og import av kosherkjøtt..

Er det grunn til å tro at HEF oppnår særlig mye ved å være medlem i en slik organisasjon? Etter å ha lest alle høringsuttalelser og andre skriv fra Samarbeidsrådet er det vanskelig å se at HEF setter varige spor etter seg gjennom dette samarbeidet.

Har de oppnådd større forståelse av hva det humanistiske livssynet er blant andre livssyn og hos myndighetene? Jeg tviler på det. De har mer rollen som gissel.

Men det er ikke bare hva HEF kan oppnå ved å være deltaker i STL som har betydning. Det er også viktig å vurdere om HEF ved å være medlem bidrar til å befeste religioners betydning og innflytelse i det norske samfunnet, ved stilltiende å akseptere de øvrige medlemmers religiøsitet. Dessverre er det akkurat det som skjer.

Jeg vil bruke samarbeidsrådets uttalelser i forhold til ny ekteskapslov som eksempel. Samarbeidsrådet blir brukt som høringsinstans i mange saker. Rådets uttalelser baserer seg på enstemmighet og vil ofte være resultat av en konsensusbasert beslutningsprosess sier de selv. Man må dermed kunne gå ut fra at HEFs representanter er enige i høringsuttalelser.

Teksten i lovforslaget var slik: ''Hver av brudefolkene skal hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet blir inngått av egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.''

Det kan virke underlig at man må erklære at man anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse i det øyeblikk man gifter seg, men dette er fordi det finnes kvinner som i sin religiøse ekteskapskontrakt har måttet undertegne på at de fraskriver seg retten til skilsmisse.

STL støttet ikke dette lovforslaget. Rådet laget et skille mellom det juridiske ekteskapet (borgerlig ekteskap) og et religiøst ekteskap, og hevdet at staten ikke har noen rett til å blande seg inn i religiøst inngåtte ekteskap; ekteskap som fratar kvinnen rett til skilsmisse. Her er noen eksempler på rådets uttalelser:

    ''STL støtter intensjonen bak og arbeidet for å forhindre tvangsekteskap samt å sikre likestilling mellom kjønnene. STL finner det likevel nødvendig igjen å advare mot at man ved borgerlig lovgivning forsøker å regulere også det religiøst inngåtte ekteskapet. Videre vil rådet understreke at det er viktig at norsk lovgivning ikke kommer i strid med menneskerettighetene.''

    ''STL gjør imidlertid oppmerksom på at selv om en borgerlig skilsmisse med dets borgerlige rettsvirkninger er bindende for partene i verdslig forstand, er den ikke nødvendigvis bindende religiøst sett. Dette spørsmål hører inn under trosfriheten og blir derfor ikke nødvendigvis påvirket av forslaget til endret lovgivning.''

    ''Dersom en slik borgerlig skilsmisse ikke får virkning i forhold til det religiøst inngåtte ekteskap, er det et forhold av religiøs natur som er den norske stat uvedkommende.''

    ''For noen trossamfunn er dette en rett som de religiøst er forpliktet til å avholde seg fra å bruke og som de derfor ikke kan forventes å respektere i religiøs forstand. ..... Det er her tale om en religiøs forordning som er beskyttet i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Borgerlig lovgivning i strid med dette må derfor antas å være i strid med Norges internasjonale forpliktelser til å respektere den enkelte rett til fri trosutøvelse.''

    ''Problemet er at man ved borgerlig lovgivning forsøker å regulere også det religiøst inngåtte ekteskapet. STL vil advare mot en slik innblanding. Den borgerlige staten hverken kan eller bør blande seg inn i hvordan religioner og de enkelte tilhengere av disse skal forstå seg selv og utøve sin religion.''

    ''Dersom denne formen for lovgivning fortsetter, er det ingen prinsipiell grense for statens rett til å regulere innholdet av de enkelte religioner. Derfor er dette et eksempel på at staten krenker den enkeltes trosfrihet, hvilket er i strid med vår egen norske lovgivning, så vel som i strid med Norges internasjonal forpliktelser. ... STL vil oppfordre til større ydmykhet på området og peke på at dialog må være den riktige veien å gå.''

Problemet er ikke at enkelte religiøse ledere kommer med slike uttalelser, det er jo ikke overraskende. Problemet er at HEF tydeligvis stiller seg bak dem og støtter dem. Det fremgår ikke noe sted i noe høringsuttalelse at HEF har et annet syn enn resten av forsamlingen.

Det er skremmende at HEF har samtykket i slike uttalelser og dermed gir dem legitimitet. Og det er skremmende at HEF dermed også legitimerer trossamfunns rett til å bestemme over sine medlemmer, selv når det kolliderer med norsk lov.

Hvor går grensen for hva HEF kan akseptere? Må det være så dramatisk som dødsstraff for homofile før man reagerer?

HEF behøver ikke bryte med samarbeidsrådet for å kunne beholde sin integritet. Men man må gå bort fra den samtykkende, ikke-målrettete dialogen og bringe inn religionskritiske synspunkter. HEF må være undrende, spørrende, konfronterende, sjokkerte til det de måtte få høre av overtro og virkelighetsflukt. Når verdigrunnlaget i utgangspunktet er totalt forskjellig, må man tåle å gå inn i konflikter. HEF må aldri akseptere at gudstro er sannhet og at religion pr. definisjon er positivt.

Line Harsheim

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...