Lars Gule: Samarbeid bidrar til å holde islamismen i sjakk

- Ved å gi IRN en betydelig grad av legitimitet, blant annet ved å samarbeide med dem, kan faktisk HEF være med på å holde islamismen i sjakk i Norge....

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.08.2010 kl 11:21

- Ved å gi IRN en betydelig grad av legitimitet, blant annet ved å samarbeide med dem, kan faktisk HEF være med på å holde islamismen i sjakk i Norge.

Publisert: 18.8.2010

Gøran Hoff Mikkelsen har fulgt de siste måneders debatt på Fritanke.no med interesse. Han mener det er uttrykk for en moralsk dobbeltstandard og hykleri at Ole Jørgen Anfindsen avkreves forklaring for at han lenket en artikkel som var underskrevet National Vanguard, samtidig som Human-Etisk Forbund "ikke foretar selvransakelse for deres flørt med islamisme."

Man kan ha ulike meninger om hvor krass man skal være overfor Anfindsens "omgang" med tvilsomme kilder og meninger av rasistisk karakter. Men at dette skulle være sammenlignbart med HEFs kontakter med muslimer i Islamsk Råd Norge (IRN), blir å tøye sammenligninger vel langt.

"Er all vold like ille?" spør Mikkelsen og svarer at han mener det. "Jeg gjør ikke forskjell på hvite supremacister som dreper fargede, og islamistiske supremacister som dreper homofile." Jeg vil heller ikke ha noe problem med dette standpunktet.

Men det blir mer problematisk når Mikkelsen beveger seg fra "som dreper homofile" til ikke "å ta avstand fra dødsstraff for homofile". Selvsagt hadde det vært fint om alle muslimer, inklusive Islamsk Råd, mente det samme som oss. Men slik er ikke virkeligheten. Da blir det en viktig forskjell på aktivt å være en homoundertrykker og/eller -drapsmann, og ikke å ta avstand fra de deler av egen religion som begrunner drap på homofile. Man kan mene at denne forskjellen ikke er prinsipiell, men den er svært vesentlig i praksis, i alle fall for homofile.

Hvis vi da krever en form for ideologisk renhet i forhold til dem vi samarbeider med, hvorfor stoppe ved IRN. Vi kunne kreve at alle kristne skal ta avstand fra Det gamle testamentet og folkemordene der. Og selvsagt måtte vi kreve det samme av Det mosaiske trossamfunn også. Vi måtte kreve at pinsevennene tok avstand fra åndetro og pinsepredikanter (a la Arild Edvardsen) som driver misjonering og demonutdrivelser som igjen fører til hekseforfølgelser mm. mange steder i den 3. verden.

En slik ideologisk purisme ville føre til at Human-Etisk Forbund ble isolert. Vår mulighet til å påvirke de forskjellige religionene i en mer human retning, ville også bli borte eller langt mindre. For det er neppe tvil om at både internasjonal og nasjonalt, så har humanismen påvirket de fleste religioner i en positiv retning. Men ting tar tid - ofte lang tid.

Å kalle den praktiske omgang i STL som HEF har med Islamsk Råd Norge for "en flørt" med radikalt islam, er ganske meningsløst. Det sier nok noe om at Mikkelsen ikke har klart for seg hva IRN er. For IRN omfatter de fleste islamske grupperinger i Norge, noen liberale, andre konservative og noen ganske reaksjonære. Det er et kunststykke å holde en slik paraply sammen. Klarer man det, klarer man samtidig å dempe de ytterliggående islamistiske kreftene. Ved å gi IRN en betydelig grad av legitimitet, blant annet ved å samarbeide med dem, kan faktisk HEF være med på å holde islamismen i sjakk i Norge.

Derfor bør Human-Etisk Forbund fortsette sitt samarbeid med andre tros- og livssynsorganisasjoner i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), og samtidig opprettholde sine prinsipielle standpunkter og kontinuerlige religionskritikk.

Lars Gule

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...