Lars Gule: På vakt mot autoritær humanisme

#Vi må være på vakt mot en autoritær humanisme - og derfor forsvare menneskerettsprinsippene, skriver Lars Gule. Publisert: 8.10.2007 I virkelighet...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.10.2007 kl 08:29

Vi må være på vakt mot en autoritær humanisme - og derfor forsvare menneskerettsprinsippene, skriver Lars Gule.

Publisert: 8.10.2007

I virkeligheten er ikke Robin Tande, Sara Azmeh Rasmussen, jeg eller de fleste andre i Human-Etisk Forbund uenige om AT staten kan gripe inn overfor foreldre som ikke ivaretar sine barns interesser på en god nok måte. Uenigheten handler om NÅR, dvs. hva kriteriene skal være for at staten/myndighetene skal kunne gripe inn.

Mitt utgangspunkt er at terskelen skal være meget høy. Det er svært, svært alvorlig å gripe inn overfor foreldre og barn, ikke minst om man snakker om omsorgsovertakelse. Terskelen kan være litt lavere når det handler om å påvirke barnas livssynsmessige oppdragelse, fordi (som alt nevnt) samfunnet har en viktig interesse av at alle barn får en oppdragelse og kunnskaper som gjør dem til funksjonsdugelige borgere.

Som veiledning for hvor grensene skal gå, eller hvor høy terskelen skal være, viser jeg til det som forhåpentligvis er en konsistent menneskerettighetsforståelse. Men generelle prinsipper er ikke nok til å sikre fullkomne reaksjoner og handlinger fra myndighetenes side. Derfor er noe av det viktigste for å finne den riktige «balansen» i slike spørsmål en kontinuerlig åpen debatt - i både HEF som samfunnet ellers. Derfor er det prisverdig at Azmeh Rasmussen også vil løfte denne debatten fram i HEF (om enn det kunne vært gjort med litt større organisatorisk finesse).

Line Harsheim demonstrerer imidlertid helt klart hvor grensen IKKE skal gå når hun skriver: «Små barn tar etter min mening skade av kristendomsundervisning. De har sjelden behov for å tro på en gud. De blir skremt av historier om en gud som ser alt de gjør, selv når de sover, og som vil straffe dem hardt hvis de gjør noe gud ikke liker. Dette gjelder uansett hvilken religion guden tilhører.» Derfor vil hun ha en annen linje i KRL-saken og mer religionskritikk. Nei, så lenge ikke Harsheim kan dokumentere at barn er skadet fysisk eller psykisk, skal det ikke gripes inn overfor foreldre og barn i denne sammenheng. Det vil være uakseptabelt intolerant. Det er nettopp slike forhold som vi misliker (og jeg misliker slik trosopplæring like mye som Harsheim) vi er nødt til å tolerere. For Harsheim eller andre har slett ikke påvist at gudstro - selv i de mest absurde utgaver - har gjort barna til udugelige samfunnsborgere.

Så Tande tar feil når han skriver at samfunnet ikke kan «legge opp til brobyggende, integrerende og samarbeidsoppdragende livsviktige tiltak ...». Jo da, det kan samfunnet gjøre. Det finnes mange arenaer hvor man kan bedrive brobygging og integrasjon, nesten uendelig mange. Og dette er arenaer som bør brukes mer aktivt i våre dager. Men han har rett i at «en felles obligatorisk konfesjonsfri skole vil være» ikke er akseptabelt, fordi dette er i strid med en rimelig menneskerettighetsforståelse (jf. mitt forrige innlegg). Derfor blir en slik tvungen skole et uakseptabelt virkemiddel i integreringen. Det er også verdt å huske at det er vanskelig å tvinge folk til frihet!

Det er forunderlig, men likevel ikke overraskende, at så mange har klokkertro (sic.) på statens fortreffelighet når det gjelder å ivareta ideologisk og livssynsmessig mangfold, kritisk tenkning osv. Da glemmer man nettopp det som er menneskerettighetenes erfaringsbakgrunn: De er der for å beskytte mot en inngripende, autoritær og/eller totalitær stat. Dagens europeiske stater er såpass liberale som de er nettopp fordi vi har menneskerettighetene til å sikre de individuelle borgere. Men dette behøver ikke vare evig.

Tande viser til 30-årene og mangelen på mulighet til å etablere religiøse friskoler den gang. Nettopp, staten var langt mer autoritær - og selv om den offentlige skolen var «bedre» (dvs. mindre dogmatisk) i sin kristendomsundervisning enn det mange av kristenfundamentalistene skulle ønske, så fant det sted en uakseptabel indoktrinering i statens religion. Og denne indoktrineringen hadde vært verre tidligere.

Det er lett å glemme at stater forandrer seg, både til det bedre og det verre. Derfor kan også innholdet i den offentlige skolen også gjøre det. Selv om den blir konfesjonsfri, finnes det andre verdier og idealer mang en humanist kunne tenke seg å protester mot. Derfor er det viktig å forsvare en prinsipiell menneskerettslig tenkning for å opprettholdet alle - nåværende og framtidige - minoriteters frihet og beskyttelse mot overgrep fra staten og majoritetens side.

Det er også grunn til å minne om at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. De verste overgrep er gjort for en god sak. Det bør også humanister legge seg på sinne. Ingen vil være tjent med en autoritær humanisme som påberoper seg å vite hva som er best for andre.

Et PS til de som vil vise til at den offentlige skolen er bedre enn religiøse friskoler fordi den tross alt har forandret seg i riktig retning. Ja, nettopp, under inntrykk av offentlig debatt og samfunnsmessig påvirkning har det skjedd. Men det vil jo også skje med innholdet i fundamentalistiske skoler. Heller ikke de er statiske og upåvirkelige. De kan representere tilbakeskritt for en periode og/eller ligge langt bak det resten av samfunnet ser som ideelt. Og slike skoler kan fungere som bremser for noen religiøse gruppers utvikling. Men ikke en gang det amiske samfunn i USA er upåvirket av omgivelsene. Og det er friheten selv - brukt i en åpen debatt - som er den viktigste påvirkningsfaktoren i den livssynsmessige modningen, ikke statens eller majoritetens aktive (dvs. tvungne) styring av utviklingen.

Lars Gule

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...