Jens Brun-Pedersen: Enten eller - eller både og?

Det er mye fornuftig i det Gøran Hoff Mikkelsen (GHM) skriver i sin begrunnelse for hvorfor han ikke lenger er medlem av HEF. Noen korrigeringer er li...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 31.03.2009 kl 13:34

Det er mye fornuftig i det Gøran Hoff Mikkelsen (GHM) skriver i sin begrunnelse for hvorfor han ikke lenger er medlem av HEF. Noen korrigeringer er likevel nødvendig da enkelte nyanser blir borte i hans oppsummering av hva forbundet står for.

Publisert: 31.3.2009

"Typisk HEF-argumentasjon er at siden kristendommen har privilegier i samfunnet, må islam få de samme privilegiene", skriver GHM. Dette er ikke helt korrekt. Ikke glem at vi ønsker en stat som er livssynsnøytral! Altså, alle de privilegiene som de kristne, særlig Den norske kirke, nyter i vår felles stat, er noe vi ønsker å avvikle, ikke utvide. Vi ønsker verken kristne eller muslimske formålsparagrafer i skoler og barnehager - og vi ønsker heller ikke en statsmoské ved siden av - eller i stedet for statskirken.

I samfunnslivet derimot, mener vi folk må få sysle med de interesser og hobbyer de selv synes er meningsfulle. Å forby noe av dette, vil være autoritært og dermed i strid med humanismen, slik jeg tolker den. Noe annet er om slike aktiviteter er lovstridige. Da er de allerede forbudt - også om de skulle være begrunnet livssynsmessig.

Likevel har GHM rett når det gjelder f. eks. fengselsprester, sykehusprester eller militærprester. Dersom de kristne har slike privilegier, skal de forbys - eller bør man heller utvide tilbudet til også å gjelde minoriteter i samfunnet? Her bør vi vel akseptere at vi har ulike meninger innen HEF? Noen mener at staten enten bør etablere livssynsnøytrale tilbud - og kanskje utelukke religiøse og eventuelle humanistiske omsorgspersoner, eller sørge for at alle får livssynstilbud på lik linje i offentlige institusjoner som de nevnte.

Det blir feil slik det er i dag, der det offentlige i mange bydeler, kommuner og bygdesamfunn kun har kristen førstelinjetjeneste å tilby sine innbyggere innen helse og omsorg. Vårt syn er at førstelinjetjenesten skal være livssynsnøytral. Så får heller de offentlige ansatte der hjelpe de som ønsker det, videre til religiøse (og kanskje en dag humanistiske?) personer eller institusjoner.

I likhet med GHM er det nok et solid flertall blant medlemmene som støtter forbundets syn på offentlige fellesskoler. Det er dette vi først og fremst ønsker å ha i det norske samfunnet. Mange HEFere er enige med GHM at fellesskoler "er gull verdt i et integreringsperspektiv". Virkeligheten er at det ved siden av fellesskolen finnes noen få privatskoler. Mange av dem er kristne. Så lenge de finnes, er det da riktig å nekte muslimer å etablere slike skoler?

GHM mener som HEF, "at man ikke skal forskjellsbehandle mennesker basert på religion...". Gjør vi ikke det hvis vi forbyr muslimske skoler samtidig som kristne privatskoler eksisterer?

Til NRK og kristne andakter; vi har alltid hevdet at forkynnelse og misjonering ikke burde forekomme i en allmennkringkaster. Dette er det likevel kun redaktøren, altså kringkastingssjefen som bestemmer. Så har vi føyd til at dersom K-sjefen vil fortsette med andakter og overføringer av gudstjenester, så bør han slippe til andre livssyn også. Men primærstandpunktet vårt er at man bør avslutte alle former for evangelisering i NRK. Kritisk distanse til alle former for makt, bør et motto for all journalistisk virksomhet - er vi mange som mener.

Hva som gjør oss til "nyttige idioter for den politiske-islamske bevegelsen", kan diskuteres. Det er mange som mener at enhver diskriminering, stigmatisering og utelukkelse av muslimer i et samfunn, er den beste gjødselen man kan spre i de islamistiske åkrene. Ekstremistene får gode kår når vanlige og moderate muslimer føler seg tilsidesatt, undertrykt og ansett som mindreverdige. Likeverd kan være en god motgift mot det totalitære.

Jens Brun-Pedersen
pressesjef
Human-Etisk Forbund

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...