Haakon Gunleiksrud (20), medlem i Human-Etisk Ungdom.

Medlem Haakon Gunleiksrud (20):

– Jeg vil være med i en organisasjon som fremmer noe eget

Jeg er medlem i Human-Etisk Forbund for å være en del av den organiserte livssynshumanismen i Norge, og for å videreutvikle den virksomheten som allerede eksisterer, skriver HEF-medlem Haakon Gunleiksrud.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Etter Fri tankes spørreundersøkelse blant kandidatene til Human-Etisk Forbunds hovedstyre har en gnist blitt tent. Det er uvisst om gnisten tenner på fire våte pinner og slukker like raskt, eller om dette setter fyr på en dypere og mer eksistensiell debatt om hva og hvem Human-Etisk Forbund skal være i nåtid og i fremtiden. Så før noen rekker å uttale «historieløs» vil et 20-årig medlem gjerne stikke hodet frem og prøve på litt refleksjon.

Redaktør i Fri tanke, Kirsti Bergh, drøfter godt hva som er formålet med organisasjonen og hva som motiverer de frivillige. Dessverre ender hun på det eneste riktige, men alt for enkle svaret «Alt er viktig!» Det blir spurt om vi er en livssynsorganisasjon eller en kamporganisasjon. Hvis vi legger ned et midlertidig forbud mot å si «begge», begynner vi på noe virkelig spennende. Personlig ønsker jeg å fokusere på det å være en livssynsorganisasjon.

Definisjoner

Å velge hva som er viktigst er langt ifra å si at noe annet er uviktig. Det er heller ikke et varsel om store endringer i forbundets praksis. Det er simpelt og brutalt: «Hva hadde du valgt å drive med, om du kun kan velge ett av disse områdene?» Og det er nettopp derfor det er så interessant.

Historien er til for å lære av, og fortiden skal respekteres. Men grunnlaget for forbundets stiftelse og vekst må ikke blinde oss i veivalget av hva slags nåtid og fremtid forbundet skal ha. Veivalget er i praksis oppkonstruert, men kan ha spennende konsekvenser for holdningene til medlemmene og de frivillige i Human-Etisk Forbund.

Jeg mener at vi må definere oss som hva vi er, ikke hva vi ikke er. Human-Etisk Forbund har passert 60 år og nærmer seg 90 000 medlemmer. Med andre ord er forbundet langt på vei etablert som en selvstendig og seriøs aktør. På nettet blir jeg ofte møtt av mennesker som spør hvorfor man skal organisere seg rundt å IKKE tro på noe. Uten å skulle skolere Vårt Lands kommentarfelt om forskjellen på livssynshumanisme og ateisme, vil jeg si at det er lett å se hva Human-Etisk Forbund er. Vi er en livssynsorganisasjon for human-etikere. Det er hva vi er. Ikke hva vi ikke er.

Målgruppas interesser

Selvsagt er det mer enn naturlig for en livssynsorganisasjon å jobbe for målgruppens interesser, hvor kampen mot statskirken er en av de viktigste. Å være vaktbikkje for blanding av stat og religion er kjempeviktig, og er også viktig for å holde Human-Etisk Forbund aktuell for medlemmene, men det skal ikke være grunnlaget for forbundets eksistens.

I spørsmålet om hva slags organisasjon jeg vil være en del av ønsker jeg et positivt og originalt utgangspunkt. Human-Etisk Forbund eksisterer for å være et livssynsfellesskap for human-etikere, med alle konsekvenser det måtte innebære. Jeg er medlem i Human-Etisk Forbund for å være en del av den organiserte livssynshumanismen i Norge, og for å videreutvikle den virksomheten som allerede eksisterer. Jeg vil være med i en organisasjon som fremmer noe eget og legger sin egen identitet til grunn. Det gjøres best med fokus på rollen som livssynssamfunn – og med hovedfokus på seremoniarbeidet.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...