Jan G. Langfeldt: En tvilende biskop

Biskop Helga Haugland Byfuglien beskylder alternativbevegelsen for religiøs konstruktivisme, men gjør seg selv skyldig i det samme, mener Jan G. Langf...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.08.2010 kl 20:29

Biskop Helga Haugland Byfuglien beskylder alternativbevegelsen for religiøs konstruktivisme, men gjør seg selv skyldig i det samme, mener Jan G. Langfeldt.

Publisert: 10.8.2010

I et åpenhjertig intervju med Kristin Stoltenberg i Aftenpostens magasin 9. juli i år sa biskop Helga Haugland Byfuglien: "Ingen kan vite at Gud finnes", og på spørsmålet: "Tviler du?" "Ja, tvilen kan av og til være som en smerte som dukker opp i ulike varianter. Den er ikke fraværende, den er som en skygge, og den kan så absolutt ramme biskoper." Om det er et liv etter døden sa hun: "Ja, håpet om evigheten er en viktig del av min tro. Men jeg vet ikke hva som venter. Jeg tenker at Himmelen er et bilde på kjærligheten, på noe som ikke tar slutt. "

I det multikulturelle samfunn som vi etter hvert har fått i Norge, er det naturlig at Kristin Stoltenberg også stilte de mer og mer dagsaktuelle spørsmål: "Hvem skal bestemme hvilke 'overnaturlige' ting som er ' riktige' å tro på?" , "Kan bare én religion være sann?" og "Tar muslimene feil?" Da ble biskopens svar mer uklare: "I motsetning til den kristne tro er islam en lydighetsreligion. Min tro handler om nåde", sa hun.

Her er det vel bare gradsforskjeller i lydighet. Jeg husker fortsatt hvordan jeg på folkeskolen måtte pugge de 10 bud, og da lærerinnen fortalte at Jesus skulle komme ned fra himmelen og dømme levende og døde, så jeg ham for meg komme dalende ned. Jeg kunne ikke forstå at det ville være mulig og spurte lærerinnen om det var slik det ville skje. "Ja", sa hun, men når visste hun ikke.

Nå har det heldigvis skjedd store endringer i religionsundervisningen siden 1940-årene. Det har også skjedd store endringer i hva medlemmer av den norske statskirke og medlemmer av andre religiøse samfunn tror på. "Har vi mistet noe på veien?" spurte Kristin Stoltenberg. "Jeg var inne på at vi lever i en nærmest konstruktivistisk tilværelse der man for eksempel kan lage sin egen religion".

Det er nettopp det Helga Haugland Byfuglien selv gjør i intervjuet - riktignok ikke med så store avvik som i de nyreligiøse retninger hun omtaler. Men historisk er ikke dette noe nytt. De forskjellige religioner har vært og er under kontinuerlig omkonstruering eller omtolkning.

"Det finnes en mening med livet, som vi lengter etter", sa biskopen. Ja, det er vel mye på grunn av søken etter denne meningen at menneskene i uminnelige tider har konstruert forskjellige religioner. Det finnes ikke noen dokumentasjon for at det eksisterer noen religion som ikke er skapt av mennesker. Det som er så tragisk er at mange av disse religionene har blitt påtvunget mennesker ved bruk av makt. Og makt kan være så mye - alt fra fysisk makt, krig og drap til at du i tenårene blir satt utenfor venneflokken dersom du ikke konfirmerer deg i kirken.

Dermed er jeg kommet fram til biskopens største spørsmål: "Hvorfor kan ikke menneskene være gode mot hverandre?" "Finner du svar?" "Nei, men jeg tviholder på at kjærligheten er sterkere enn ondskapen, slik Jesus vant over døden. Kjærlighet og tro er et mysterium. Begge er å hengi se til en annen, og jeg tror begge kommer fra Gud."

Min kommentar til dette er: Alle levende vesener på jorda er mer eller mindre egoister samtidig som de viser mer eller mindre kjærlighet til sine nærmeste. For å overleve dreper dyr andre dyr. Det er nødvendig for den daglige føde. Denne evnen og viljen til kamp for å overleve og samtidig vise kjærlighet overfor sine nærmeste for å føre slektene videre, er videreført hos menneskene. Fra familier til storfamilier til stammer som sloss mot hverandre for å skaffe mat. Etter hvert som stammene ble større kriget de for å få større land der de kunne dyrke mer mat eller jakte på flere dyr. De undret seg over tilværelsen og konstruerte sine guder. I dag vet vi mye om hvorledes dette har utviklet seg gjennom tusener av år.

Samtidig vet vi at kjærlighet til hverandre ikke forutsetter at man har noen religion. Vi vet også at både gode og onde sider er nedfelt i oss alle fra førhistorisk tid og at de er ulike fordelt. Derfor er det ikke enkelt å få en universell god nok praktisering av kjærlighet både privat og ved gjennomføring av FNs menneskerettigheter. Dette er og vil alltid forbli menneskenes største utfordring. Dersom det blir slutt på religionskrigene i verden skal jeg også tro at kjærligheten er større enn ondskapen. Uten at jeg støtter meg til noen gud, er det kjærligheten som gir meg meningen med livet.

Jan G. Langfeldt

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...