Inger Marie Helle: Farlig nær en antihumanistisk verdi

Inger Marie Helle mener Arnfinn Pettersen definerer tolkningsmulighetene for kunst så smalt at det nærmest blir antihumanistisk. Helle er ansatt i Hum...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.12.2007 kl 14:40

Inger Marie Helle mener Arnfinn Pettersen definerer tolkningsmulighetene for kunst så smalt at det nærmest blir antihumanistisk. Helle er ansatt i Human-Etisk Forbund og medlem av juryen som ga Humanistisk kulturpris til Kjartan Slettemark.

Publisert: 11.12.2007

Redaktøren av tidsskriftet Humanist, Arnfinn Pettersen, fremfører flammende kritikk av årets kulturpristildeling. Han mener Kjartan Slettemark ikke fortjener en Humanistisk kulturpris. "Juryen later til å ha vært blinde for at hans støtte til en totalitær religiøs organisasjon skulle være et problem. Det burde diskvalifisere den neste gang en slik pris skal deles ut" skriver han.

Vi står overfor to tolkninger av Slettemarks kunst: kulturprisjuryens syn representert v/ Anna Bache-Wiig og Pettersens syn. Fritanke.no og Fri tanke på papir har dekket saken.

Juryen består, i henhold til retningslinjene for Humanistisk kulturpris, av 5 personer, hvorav 3 må være medlem av Human-Etisk Forbund (HEF).

Når Pettersen tar til orde for at årets avgjørelse burde diskvalifisere juryen, er det fordi juryen ifølge ham synes å ha vært blind, mao. ikke tolket Slettemarks kunstuttrykk rett. Slik jeg ser det beveger Pettersen seg farlig nær en antihumanistisk verdi - ensretting. Med dette står han selv i fare for å befeste fordommer om forbundet som smalt, og med sekteriske tendenser.

HEF har valgt å opprette en Humanistisk kulturpris, og våget å invitere ekstern kompetanse inn i juryen. Da har man også bedt om "nye blikk" i et forsøk på å profilere forbundet bredere enn man til nå har klart.

Pluralisme er en humanistisk verdi som henger høyt i forbundet. Didrik Søderlinds (red.) fremdeles ferske antologi Verdier og verdighet, Tanker om det humanistiske livssyn viser klart og tydelig pluralismen i humanismen som livssyn." Det finnes ikke ett humanistisk livssyn, og mangfoldet innen humanismen gjør meg glad" sa Pettersen i forbindelse med lanseringen av boken. Godt å vite for HEF- medlemmer i kulturprisjuryen. Humanistiske verdier reflekterer i mangt en allmenngyldig, fellesmenneskelig etikk, og er ofte, men ikke alltid bundet opp til et humanistisk livssyn.

Når kulturprisjuryen kan belønne Kjartan Slettemark for et 40-årig liv i kunsten, er det nettopp identifisering av humanistiske verdier i hans kunstprosjekt som er den røde tråd: forsvaret for annerledeshet, for de svake, lek med autoriteter, medmenneskelighet, undring, nysgjerrighet, humor og ikke minst frihet til å skape sitt eget liv. En slik tolkning betyr ikke at jurymedlemmene har vært blinde for Slettemarks manglende dypanalyse av en politisk situasjon, ei heller er det uttrykk for at det for kunsten ikke finnes grenser.

"Humanismen anerkjenner kunstens betydning for personlig utvikling og tilfredshet og fremholder dens evne til å gripe inn i og forandre våre liv" kan vi lese i Norsk humanistmanifest 2006.

Det er enkelt å smykke seg med fine ord. Vanskeligere er det når kunstuttrykk berører og utfordrer det rammeverket vi har slått opp rundt oss. Kunst i ulike former er, og vil alltid være gjenstand for tolkning. Den rette tolkning finnes ikke.

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...