Kontakt
Foto: faksimile fra Fri tanke 2-2017
DEBATT: «Sekulære muslimer» – hva betyr det? Og hva kan ordbruken føre til? HEF-medlem Siamak Yazdankhah er kritisk til Fri tankes bruk av begrepet.
Siamak Yazdankhah
Publisert: 29.09.2017 kl 12:41
«Sekulære muslimer» – hva betyr det? Og hva kan ordbruken føre til?
I Fri tanke nr. 2-2017 har redaktør Kirsti Berghs lederartikkel overskriften «HEF bør samarbeide med de sekulære muslimene». Her skriver hun blant annet: «De [sekulære muslimene] spenner fra det mest kompromissløst religionkritiske, især mot islam, til det mer pragmatisk politiske; fra dystre beskrivelser av islam, til mer optimistiske oppfatninger om bevegelse i positiv retning.»
Videre plasserer redaktøren blant annet organisasjoner som LIM (Likeverd, Mangfold, og Integrering) og SSI (Senter for Sekulær Integrering) blant de «sekulærmuslimske organisasjoner». Hun anser samarbeid mellom Human-Etisk Forbund (HEF) og disse organisasjonene som naturlig.
At Human-Etisk Forbund bør samarbeide med disse organisasjonene når man skal bestemme seg for hvilken holdning man skal innta til niqabforbud og bruk av hijab i barneskoler, høres fornuftig ut.
Undertegnede ser ikke bort fra at noen av de ovennevnte eller andre organisasjonene eller medlemmer i disse organisasjonene, kaller seg for «sekulær muslim». Det kan de gjerne gjøre, selv om begrepet er motstridende. Det er derimot underlig at redaktøren av medlemsmagasinet til Norges største livssynsorganisasjon bruker begreper som «sekulære» eller «sekulariserte muslimer».
Bruken av slike begreper fra personer med tilknytning til HEF er uheldig av blant annet følgende grunner:
Med feilbruk av unyanserte begreper bidrar dessverre Fri tanke til å lage en annenrangs klasse av sekulære eller ateister, selv om det ikke var hensikten.
Human-Etisk Forbund bør flagge at de er det eneste livssynssamfunnet som ivaretar ikke-troendes interesser.
– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.