Harald Fagerhus: Vi trenger en religiøs lavalder!

Jeg blir mer og mer overbevist om at vi trenger en religiøs lavalder. Dette innebærer at foreldre eller foresatte ikke skal kunne melde barnet inn i t...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.02.2011 kl 21:36

Jeg blir mer og mer overbevist om at vi trenger en religiøs lavalder. Dette innebærer at foreldre eller foresatte ikke skal kunne melde barnet inn i trossamfunn.

Publisert: 10.2.2011

I løpet av 2009/2010 har vi fått flere eksempler på det Levi Fragell kaller «skrekkens religion». Både han og Margaret Skjelbred har gitt ut bøker, mens Anders Torp og Rosa Weina Samuelsen har fortalt sine historier i media.

Ifølge Redd Barna og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) tvinges ungdommer fra kristne og muslimske familier til å bruke religiøse symboler, kontakt med barn og ungdom utenfor trossamfunnet er forbudt, hverdag og fritid er preget av religion. Barneombudet vil ha mer kontroll med trossamfunn som driver religiøs opplæring av barn. Mange trossamfunn driver religiøs opplæring av barn uten at myndighetene kontrollerer at det skjer i tråd med norsk lov. Han ser at det skjer lovbrudd i små kristne miljøer. Kristne bryter barns rettigheter. Barneombudet får bekymrede henvendelser om barn i de mest isolerte trossamfunnene. Enkelte kristne insisterer på at barn skal uttrykke foreldrenes religion på ulike måter som kan være problematisk.

Jeg blir mer og mer overbevist om at vi trenger en religiøs lavalder. Dette innebærer at foreldre eller foresatte ikke skal kunne melde barnet inn i trossamfunn. De skal heller ikke kunne pålegge barnet å gå med religiøse symboler, eller til å være tilstede ved, eller delta aktivt i, religionsutøvelse. Det må barnet selv avgjøre når det har nådd denne lavalderen.

En voksens religionsfrihet handler blant annet om å ha friheten til å la seg manipulere med, være en del av usunne religiøse sammenhenger, gi bort penger til formål uten mål og mening. Med andre ord - en frihet til å ta valg mange av oss anser som skadelige.

Hva når de voksnes «frihet» påtvinges barn og unge? Barn må få lov til å være barn. Det er ikke snakk om begrensning av barns religionsutøvelse (selv om det nok også må vurderes i enkelte tilfeller), men foreldres bruk av barn for å fremme de voksnes sak.

Hva da med foreldreretten som er nedfelt i menneskerettighetene? Riktignok har foreldrene «rett og plikt til å veilede barnet om utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling» (Barnekonvensjonens art. 14.2), men foreldrenes eventuelle rett til å bestemme eget barns livssynsmessige tilhørighet kolliderer med barnets egen trosfrihet. Det er foreldrenes frihet til å velge sitt barns religion som beskyttes, ikke barnets religionsfrihet. Barnets trosfrihet må være viktigst fordi det er det som er minst i stand til å forsvare sine rettigheter. Foreldrene krenker barnets rett til trosfrihet dersom de tvinger barnet til å følge religiøse normer, eller til å overvære eller delta i religionsutøvelse mot dets vilje. Denne trosfriheten «kan bare undergis de begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige for å beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral eller andres grunnleggende rettigheter og friheter» (art. 14.3.). At barns kontakt med religion kan ha helsemessige, moralske og intellektuelle skadevirkninger viser nettopp de ovennevnte personers historier, samt henvendelsene til Redd Barna, SEIF og Barneombudet.

Harald Fagerhus

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...