Anonym: Humanetisk frihet i fengsel

Religionen generelt, og kristendommen spesielt, står på mange områder i en særstilling i vårt samfunn, men det var først etter at jeg ble innsatt i fe...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.10.2006 kl 09:28

Religionen generelt, og kristendommen spesielt, står på mange områder i en særstilling i vårt samfunn, men det var først etter at jeg ble innsatt i fengsel at jeg virkelig ble konfrontert med denne særstillingens omfang. Som humanetiker slo det meg raskt at anerkjennelsen av pluralismen i praksis på en noe mangelfull måte har nådd norsk kriminalomsorg. Som førstegangsinnsatt ved Ila fengsel følte jeg at jeg hadde et påtrengende behov for å komme i kontakt med et eller annet forum der man kunne behandle de mer eksistensielle sidene ved tilværelsen for å «lette på trykket». Møtet med fengselssystemet ble også et møte med religionens privilegerte stilling når det gjelder håndtering og ivaretagelse av mennesker i en vanskelig livssituasjon. Jeg fikk presentert en oversikt over tilbudene: Bibelgrupper, bibelundervisning, gudstjenester, kristen kor-virksomhet og muslimske bønnesamlinger. Jeg ble både imponert og positivt overrasket over at tilbudene var såpass mange og omfattende, men det var likevel noe jeg savnet. Som humanetiker uten tro på den kristne treenighet og syndforlatelsen, forble disse alternativene mer eller mindre uaktuelle.

Jeg spurte en omtenksom fengselsbetjent ved inntaksavdelingen: «Finnes det noen livssynsgrupper som ikke forutsetter tro på Gud og Jesus?» Svaret lød: «Du kan jo alltids melde deg på en terapigruppe med fokus på vold eller rus!» Tanken var nok god, men jeg følte ikke at svaret stod helt i forhold til spørsmålet. Nå hadde ikke jeg en eneste vond tanke om hverken de religiøse livssytilbudene eller de kriminalitetsrelaterte samtalegruppene. Heller tvert imot. Positive tiltak var de alle sammen, og det skal sies at fengselsprestene rundt om i landet gjør en flott og viktig jobb. Det jeg savnet var mangfoldet: Jeg savnet et forum der man i gruppe kunne utveksle eksistensielle betraktninger om tilværelsen og virkeligheten uten at religionen lå til grunn som premiss for konklusjonene. Etter å ha snakket med flere av mine medinnsatte viste det seg at jeg overhodet ikke var den eneste som følte dette savnet. Som tillitsvalgt for de innsatte tok jeg opp spørsmålet med fengselsledelsen, og vi ble gitt anledning til å undersøke mulighetene for å starte opp en form for religionsnøytral livssynsgruppe.

I februar 2005 skrev jeg et brev til Human-Etisk Forbund med en generell forespørsel om det fantes muligheter og interesser for å igangsette en slik gruppe i anstalten. Tilbakemeldingen fra HEF var over all forventning. Som innsatt har jeg flere heller dårlige erfaringer med henvendelser utad. Noen ganger virker det som om man ikke engang finner tid til å lese henvendelsen så snart man ser at avsenderen er en fange. Men dette var ikke tilfelle med Human-Etisk Forbund. Jeg ble møtt med en overveldende entusiasme, fordomsfrihet og respekt som man som innsatt ikke opplever så altfor ofte. Relativt kort tid senere var livssynsgruppen i gang, under ledelse av spesialrådgiver Kjartan Selnes. I dag møtes gruppen annenhver uke, og representerer en berikelse av tilværelsen for flere innsatte. Samlingene er en arena som er annerledes enn den vi er vant med til daglig og har gjort at vi har fått møte nye, spennende og flotte mennesker. I gruppen har vi fokus på temaer som er «større enn oss selv» og som ligger på et filosofisk nivå over en hverdag som lett kan fortone seg som rigid og rutinepreget. Vi får mulighet til å rette blikket utover på en konstruktiv måte. Livet består av langt mer enn negative fengselsdiskusjoner om straffegjennomføring innsatte imellom, og nettopp dette har livssynsgruppen gjort noe med ved å tilby et verdifullt fokus på de mer fundamentale eksistensielle problemstillingene. Samlingene med HEF er på mange måter en arena der man kan tre ut av den tradisjonelle rollen som «fange» og inn i rollen som «samfunnsdeltager» og «reflekterende menneske». Gruppevirksomheten har rett og slett gitt oss en humanetisk frihet i fengsel.

N.N., innsatt i et fengsel i østlandsområdet

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...