Kort notert

Biskop kalte samboende prest illojal

Publisert: 14.11.2016 kl 13:27

En prest i Lærdal i Sogn fikk en kraftig irettesettelse av biskopen fordi hun ble samboer etter en skilsmisse. Biskopen mener presten ikke har vist den nødvendige lojaliteten overfor kirken.

– Du har ikke vist den lojalitet mot kirken som en bør kunne forvente av en prest. Jeg ser det som min plikt som biskop å gi uttrykk for dette på en tydelig måte, og gjør dette ikke bare muntlig, men også skriftlig, skriver Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug i et brev til prest Helene Langeland, som NRK gjengir.

Brevet er også sendt i kopi til prost og sogneråd. Presten reagerer på brevet og sier hun sitter igjen med en følelse av å ikke være bra nok.

Biskopen mener imidlertid det riktig av ham å sende en skriftlig irettesettelse-

– Dersom en prest er samboer med noen og usikker på om han eller hun ønsker å gifte seg, bør man i første omgang søke permisjon for en periode, sier han til NRK.

Han presiserer at prester skal være forbilder, og at kirken forventer at prestene ordner sitt samliv som ekteskap.

Leder i presteforeningen, Martin Enstad, sier til Aftenposten at biskopen kunne håndtert saken annerledes.

– Her beveger man seg langt inne i den enkeltes privatliv, og det ville vært klokere å gjøre i en muntlig, privat samtale, enn i et brev, sier han. (©NTB)


Regjeringen splittet om aktiv påmelding til skolegudstjenester

Publisert: 21.10.2016 kl 09:43

Regjeringen er splittet internt i synet på om det bør kreves aktiv påmelding til skolegudstjenestene eller ikke. KrF-leder Knut Arild Hareide ber om en avklaring.

Mens kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke anbefaler aktiv påmelding, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og Utdanningsdirektoratet at det bør være aktiv påmelding, skriver Dagen.

Aktiv påmelding har vært et av Human-etisk forbunds viktigste krav.

– En aktiv påmelding til religionsutøvelse i skoletida understreker hva som er skolens egen aktivitet til forskjell fra hva som tilbys fra eksterne aktører, sier pressesjef Jens Brun-Pedersen.

KrF-leder Knut Arild Hareide mener regjeringen bør avklare hva den mener.

– Vi ser ikke behovet for nasjonale retningslinjer der det blir aktiv påmelding. Vi er opptatt av at de som ønsker fritak, skal få det. Men vi kan ikke ha byråkratiske regler som hindrer deltakelse på skolegudstjenester, sier Knut Arild Hareide. (©NTB)


Bispemøtet skal diskutere Kirkens plass i skolen

Publisert: 17.10.2016 kl 09:35

Landets biskoper vil diskutere om julegudstjenestene fremdeles har en plass i en stadig mer mangfoldig norsk skole under Bispemøtet i Oslo til uken.

Hvorfor skal Kirken invitere til skolegudstjeneste, og hvilken plass har Kirken i skolen fremover? Det er blant spørsmålene som landets tolv biskoper vil diskutere under møtet.

– Vi ser jo at så fort julemarsipanen kommer i butikkene, så kommer gjerne debatten om julegudstjenestene i skolen. Vi har registrert en økende usikkerhet om tematikken hos skolene, og vi ønsker å bidra til hvordan dette kan avklares på en god måte, både i henhold til skolens mandat og til Kirkens mandat, sier preses biskop Helga Haugland Byfuglien til NTB.

- Viktig opplevelse

Byfuglien sier hun mener det er gode grunner for at Kirken fortsatt skal tilby skolegudstjenester.

– Det handler om skolens overordnede oppdrag som kultur- og tradisjonsformidler, og det er godt forbundet til skolens formålsparagraf, som sier at kristen og humanistisk arv skal formidles. Under en gudstjeneste får barna oppleve å være til stede i et rom som ikke er et museum, men et levende rom hvor mennesker kommer sammen og synger, hører bibelfortellinger og mottar velsignelsen. Vi opplever at også foreldre til barn som ikke tilhører Kirken, ønsker at de skal få oppleve en julegudstjeneste, sier Byfuglien.

Hun understreker at det er vesentlig at skolene gir fritaksmuligheter og lager gode, alternative opplegg for dem som ikke deltar. Skolene bør heller ikke legge julegudstjenestene til skolens siste dag, sier hun.

– Som å rive ut en stein av grunnmuren

Byfuglien har merket seg at enkelte skoler også opplever det som vanskelig å stå bak arrangementer med «jul» i navnet. Dette karakteriserer hun som «et lite meningsfylt» forsøk på å være inkluderende.

– I vår kultur har julen vært en sentral del av årshjulet i utallige generasjoner tilbake, og julehøytiden gjennomsyrer vårt samfunn på denne tiden av året. Selv om sentrum er knyttet til juleevangeliet, så har vi også så mange andre tradisjoner og fellesskap knyttet til jul, som mat, julekort og måter å være sammen på. Det vil bli som å rive ut en stein i vår grunnmur som kultur, hvis vi skulle tatt bort «jul» som betegnelse, mener Byfuglien.

Homo-liturgi

Under det ukelange møtet skal biskopene også behandle forslag til ny vigselsliturgi for likekjønnede. Kirkemøtet, Kirkens øverste organ, gikk med stort flertall inn for egen vigselsliturgi for likekjønnede i april i år. Liturgien skal fastsettes endelig av Kirkemøtet i januar 2017.

Biskopene vil videre drøfte innholdet i en veiledning til prester og kirkelig ansatte om hvordan den nye vigselsliturgien skal praktiseres. Kirkemøtet vedtok at prester skal ha frihet til å kunne si nei til å vie likekjønnede par. (©NTB)


Fritanke.no kommer med en egen artikkel om dette.


Nytt styre i Islamsk Råd Norge etter uenighet

Publisert: 17.10.2016 kl 08:31

En ekstraordinær generalforsamling i Islamsk Råd Norge (IRN) har valgt et helt nytt styre etter konflikten rundt organisasjonens generalsekretær.

Hele det gamle styret gikk av 4. juni i år i protest mot at rådet forkastet oppsigelsen av generalsekretær Mehtab Afsar i et rådsmøte.

Styreleder Ghulam Abbas hevdet at styret hadde avdekket alvorlige mangler i Afsars arbeid, noe det sittende styret mente hadde ført til betydelig svekkelse av IRNs omdømme. Avdekkingen endte med at Abbas og resten av styret sa opp generalsekretæren, men avgjørelsen ble altså overprøvd av det overordnede rådet. Da gikk hele styret i stedet.

Lørdag ble den lenge bebudede ekstraordinære generalforsamlingen holdt. Et nytt styre bestående av åtte menn ble valgt blant 17 nominerte kandidater.

– Fem av dem var kvinner, men ingen hadde dessverre muligheten for å stille til valg, skriver rådet på sine nettsider.

Det nye styret sitter nå fram til ordinær generalforsamling i mars neste år og er innvilget ansvarsfrihet for perioden fra 4. juni, da det gamle styret trakk seg i protest, og fram til 15. oktober.

Konflikten har skapt store bølger innen det muslimske samarbeidet i Norge. Enkelte moskeer skal ha truet med å trekke seg dersom ikke Afsar går av, og det har vært snakk om å danne en ny organisasjon. (©NTB)


KrF setter ned foten for ny Downs-test

Publisert: 10.10.2016 kl 10:37

Om Kristelig Folkeparti får det som de vil får norske sykehus ikke lov til å bruke en ufarlig blodprøve for å avdekke fostre med Downs.

– Det er uaktuelt å innføre blodtesten NIPD i denne stortingsperioden, sier KrFs nestleder, Olaug Bollestad til Dagen , og viser til samarbeidsavtalen med regjeringen og Venstre.

Der heter det at det «innføres ikke et offentlig tilbud om tidlig ultralyd eller et tilbud om NIPD-blodprøve til alle gravide».

I dag er man avhengig av fostervannsprøve eller morkakeprøve for å fastslå helt sikkert om et foster har unormalt kromosomantall. Problemet med disse metodene er at de kan føre til at kvinnen aborterer.

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) søkte for fire år siden til Helsedirektoratet om å få bruke blodtesten til fosterdiagnostikk. Testen har langt mindre risiko og er mer treffsikker enn metodene som brukes i dag. Denne uken anbefalte Bioteknologirådet å si ja til å bruke testen for den gruppen som allerede får tilbud om fosterdiagnostikk i dag: kvinner over 38 år eller i risikogrupper.

Helsedirektoratet skal nå gå gjennom anbefalingen, men det kan ta tid før en konklusjon blir klar.

– Den søknaden fra UNN kan den godeste Bent Høie egentlig legge politisk død i denne perioden, sier hun. (©NTB)


Palestina fordømmer Trumps Jerusalem-uttalelser

Publisert: 27.09.2016 kl 08:45

Palestinske ledere er i harnisk over Donald Trumps løfte om å anerkjenne Jerusalem som Israels udelte hovedstad dersom han blir president.

Den republikanske presidentkandidaten kom med løftet under et møte med Israels statsminister Benjamin Netanyahu søndag.

En slik anerkjennelse vil bringe Washington i konflikt med flesteparten av FNs medlemsland.

– Trumps uttalelse viser total mangel på respekt for internasjonal lov og bryter med langvarig amerikansk utenrikspolitikk når det gjelder Jerusalems status, sier palestinernes forhandlingsleder Saeb Erekat.

– Tidligere uttalelser fra hans Israel-rådgiver tyder på at han har gått helt bort ifra en tostatsløsning, konstaterer Erekat.

Hillary Clinton får også kritikk fra Palestina. Demokratenes presidentkandidat understreket nylig USAs avhengighet av et sterkt og sikkert Israel.

– Den palestinske stat skal ikke brukes som et lokkemiddel for jødiske stemmer i USA, sier det palestinske utenriksdepartementet.

Israel okkuperte Øst-Jerusalem i 1967, og annekterte området i 1980, til protester fra FN. (©NTB)


Sp vil fjerne livssynsmillioner til utenlandske statsborgere

Publisert: 14.09.2016 kl 09:31

Senterpartiet vil fjerne 175 millioner kroner som tros- og livssynssamfunn får i statstilskudd for utenlandske statsborgere som er bosatt i Norge.

Forslaget til endring av regelverket for støtte til trossamfunn framgår av førsteutkastet til partiets nye program for neste stortingsperiode. Det vil ramme 185.000 kristne, muslimer og buddhister bosatt i Norge, skriver Vårt Land.

– Vi ønsker at de som skal dra veksler på offentlige goder, skal være norske statsborgere. Derfor legger komiteen fram et forslag om å bruke statsborgerskap som grunnlag når mandatene ved stortingsvalgene blir regnet ut. I dag blir alle innbyggere i en kommune regnet med. Senterpartiet ønsker at bare de som er statsborgere skal telle med, sier Ola Borten Moe, leder i programkomiteen og nestleder i Senterpartiet.

Forslaget møter sterk motstand i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) som favner 14 ulike organisasjoner eller sammenslutninger av disse. STL har nå bedt om et møte med partiledelsen i Sp.

– Jeg ønsker ikke å spekulere på motivet, men vil bare understreke at forslaget virker lite gjennomtenkt. Dette smaker av en form for nasjonalisme vi ikke ønsker, sier STLs leder Ingrid Rosendorf. (©NTB)


Kirken prøver å lokke flere til dåp

Publisert: 01.09.2016 kl 07:48

Dåpsfestival, reklamekampanjer, drop-in-dåp og oppsøkende virksomhet. Den norske kirke går mange veier for å lokke foreldre til å døpe barna sine.

Etter at tall fra 2014 viste at snaut 60 prosent av nyfødte barn i Norge ble døpt, valgte Kirken i fjor å satse på å rekruttere flere til døpefonten, skriver Vårt Land. I Stavanger bispedømme ble 67 menigheter med på «Aksjon dåp». En kinoreklame med en rappende baby fikk mest oppmerksomhet, men det var langt fra bare positivt. «Omtrent like hipp som godt voksne ungdomsledere som går med capsen bak-fram og insisterer på at Jesus er dødskul», mente avisen.

I Oslo ble det satset på reklameplakater på buss og trikk, mens menigheter andre steder har testet «drop-in-dåp».

Asker prosti skrev brev og ringte til kirkemedlemmer som hadde blitt foreldre og inviterte til dåpsfestival, skriver avisen. Ingen av de 137 som ble kontaktet, lot seg lokke med i det kirkelige fellesskapet.

Ida Marie Høeg er professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder. Hun tror kampanjene kan ha en positiv effekt, men sier Kirken kjemper mot trender som ligger utenfor dens kontroll.

– Dåpstallene er ikke bare et resultat av hva Den norske kirke og de ansatte gjør. Det handler om dypereliggende kulturelle endringer som har ført til en mindre forpliktelse til de kirkelige ritualer. (©NTB)


Burkinistrid kan gi fransk grunnlovsdebatt

Publisert: 29.08.2016 kl 10:21

Den heldekkende burkinien provoserer franskmenn, som mener at synlige religiøse symboler strider mot republikkens prinsipper, sier den danske forskeren Henrik Prebensen.

Prebensen er seniorforsker i fransk ved Københavns Universitet.

– De sier: Vi er et verdslig land. Grunnloven gir rett til å utøve religion, men det skal være diskret, sier seniorforskeren. Han tror utviklingen går i retning av mindre og mindre aksept for muslimske klesdrakter i det offentlige rom.

Flere franske byer har i løpet av de siste ukene innført forbud mot den heldekkende burkini-badedrakten på sine strender. I Cannes begrunnes forbudet med at drakten ikke respekterer sosiale normer og det sekulære samfunnet.

Lovstridig

Men fredag konkluderte den franske grunnlovsdomstolen med at det omdiskuterte forbudet «klart bryter med grunnleggende rettigheter». Domstolen vurderte konkret forbudet i Villeneuve-Loubet i nærheten av Nice, og har opphevet dette inntil videre.

Det er ventet at avgjørelsen vil skape presedens, men borgermesterne i flere av de andre byene med forbud har sagt at de likevel vil opprettholde det.

Tidligere president Nicolas Sarkozy har erklært at han vil innføre et nasjonalt forbud mot burkini hvis han vinner neste års presidentvalg.

Henrik Prebensen mener det kan være flertall i nasjonalforsamlingen for et nasjonalt forbud. En eventuell ny lov vil imidlertid også måtte vurderes av grunnlovsdomstolen.

– Så kan man for eksempel endre grunnloven. Det er ikke umulig at dette ender med en grunnlovsstrid, sier han.

Sekulær stat

Den franske grunnloven slå fast at landet er en sekulær stat. I 2010 var landet det første i Europa som forbød slør som skjuler ansiktet i det offentlige rom.

Seks år tidligere forbød myndighetene muslimske hodeslør og andre religiøse symboler i statlige skoler.

– Dette er virkelig blitt en debatt. Muslimene krever anerkjennelse av sin religion. Det oppleves som provoserende av mange franskmenn, fordi de har noen ytre symboler på sin religion, sier Prebensen.

– At man ikke kan bære religiøse symboler i offentlige institusjoner, blir respektert. Spørsmålet er om lignende regler skal gjøres gjeldende i det offentlige rom generelt. Det synes nok mange franskmenn er rimelig, mener han. (©NTB)


NRK-reporter holdt andakt – Human-Etisk Forbund reagerer

Publisert: 26.08.2016 kl 09:19

NRKs nyhetsreportere nektes å bære religiøse symboler, men utenriksjournalist Tomm Kristiansen får likevel holde andakt i radioen. Underlig, synes Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund.

Denne uken har Kristiansen holdt morgenandakter for P1-lytterne, noe Pedersen mener at sår tvil om hans integritet, ifølge Vårt Land.

– Dette er en journalistisk fagdiskusjon hvorvidt en medarbeider i et nyhetsmedium kan opptre for å promotere kommersielle interesser, partier og livssyn, sier Brun-Pedersen, som er pressesjef i Human-Etisk Forbund. Han minner om at kanalen for tre år siden bestemte seg for å forby sine medarbeidere å bruke religiøse symboler på skjermen.

– De bestemte seg for at nyhetsarbeidere, når de er på jobb, ikke kan bære verken religiøse, humanistiske eller politiske symboler. Da er det litt underlig at man lar en medarbeider i samme avdeling evangelisere – gjennom sin arbeidsplass i arbeidstiden, sier han.

NRKs utenrikssjef Knut Magnus Berge ser ikke at andaktene reiser noen spørsmål om Kristiansens upartiskhet. Kristiansen selv avviser også kritikken.

– Du skal være ganske mistenksom hvis du tror at det å være et troende menneske diskvalifiserer deg fra å drive journalistisk arbeid, sier han. (©NTB)


Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!