Verdens mest gudløse land

I det tidligere Øst-Berlin står DDR-statens tidligere hovedkvarter «Palast der Republik» (foran) og forfaller, mens Berlinerdomen (bak) restaureres etter alle kunstens regler. Likevel: Erich Honeckers regime etterlot seg en av verdens mest sekulariserte befolkninger.

Verdens mest gudløse land

#Troen på det overnaturlige har trange kår i det tidligere Øst-Tyskland. Her bor en av verdens mest gudløse befolkninger. Hvorfor er det slik? Hvorfor...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.06.2006 kl 22:05

Troen på det overnaturlige har trange kår i det tidligere Øst-Tyskland. Her bor en av verdens mest gudløse befolkninger. Hvorfor er det slik? Hvorfor blomstrer ikke religionene opp etter årtier med kommunisme?

Tekst og foto: Even Gran
Publisert: 13.6.2006

Øst-Tyskland er et sorgens kapittel for kirken og et mysterium for religionssosiologene. Hvorfor har ikke gudstroen og kirkegangen blomstret opp etter murens fall, slik man kanskje kunne forvente, men heller gått ned? I nabolandet Polen, og i mange andre østeuropeiske land, har man sett en kraftig religiøs oppblomstring etter kommunismens fall. Men altså ikke i Øst-Tyskland.

I det tidligere DDR-regimet er det bare 11,5 prosent som svarer at de «tror det finnes en gud». Tilsvarende tall for det tidligere Vest-Tyskland er 28,3 prosent, noe som er omtrent på nivå med det nordmenn svarer på samme spørsmål. I Øst-Tyskland erklærer 20 prosent seg som ateister. I Vest-Tyskland svarer bare fire prosent det samme. 22 prosent av øst-tyskerne er medlemmer i den største protestantiske kirken, mot 36 prosent i Vest-Tyskland.

Mest oppsiktsvekkende er imidlertid hva øst-tyskerne svarer når de blir spurt om de tror på et liv etter døden. Kun 18,9 prosent svarer bekreftende på dette. I Vest-Tyskland tror rundt halvparten (49,7 prosent) på et liv etter døden. Norge ligger også på rundt 50 prosent i dette spørsmålet.

Hvorfor i all verden er det slik? Hvorfor denne forskjellen på øst og vest? Hva er det som har gjort øst-tyskerne så gudløse?

Det handler om modernisering

- De områdene som skulle bli Øst-Tyskland var allerede før andre verdenskrig langt mer modernisert enn for eksempel Polen, slår han fast.

Gule trekker også fram at det over lang tid har vært bedre sosial trygghet i Øst-Tyskland enn i andre deler av Øst-Europa. Dermed blir det mindre behov for religion. Her støtter Gule seg til en ny undersøkelse av Ronald Engelhardt og Pippa Norris som påviser en enkel og konsistent sammenheng mellom «Human Development Index» (som sier noe om graden av eksistensiell og sosial trygghet) og graden av sekularisering. De land som scorer best på indeksen, er også de landene som er mest sekulariserte. Tilfellet Øst-Tyskland viser at Engelhardt og Norris har rett, poengterer Gule.

Strengere diktatur i Øst-Tyskland

Pål Ketil Botvar er forsker ved KIFO, Stiftelsen Kirkeforskning. Har tror forskjellene mellom for eksempel Polen og Øst-Tyskland først og fremst har med det tidligere DDR-regimet å gjøre.

- Jeg tror Øst-Tyskland var et strengere kommunistisk regime enn mange av de andre østblokklandene. DDR førte en bevisst avkristningspolitikk som faktisk viste seg å virke.

- Øst-Tyskland er protestantisk, mens Polen er katolsk. Kan det ha noe med saken å gjøre?

- Nei, det tror jeg ikke er viktig. De nordlige områdene av det tidligere Vest-Tyskland er også protestaniske, uten at de er like sekulariserte som øst-tyskerne, samtidig som det katolske Bayern er omtrent like sekulært som den protestantiske delen.

Botvar tror imidlertid at situasjonen kan jevne seg ut når det har gått enda litt mer tid. Øst-Tyskland lever fortsatt i etterdønningene etter DDR-regimet. - Alle øst-tyskere over ca. 30 år har vokst opp med et skoleverk blottet for religion, og hvor troen på vitenskap og rasjonalitet har blitt sterkt innarbeidet. Etterhvert som disse blir eldre, og de som ikke har vokst opp med DDR tar over, tror jeg vi vil se at forholdene jevner seg ut. Øst-Tyskland vil bli mer lik alle andre når det gjelder religiøsitet, tror Pål Ketil Botvar.

DDR ga kristendommen nådestøtet

Så er det kanskje på tide å henvende seg til de dette angår; øst-tyskerne selv. Og da får vi en bekreftelse på Botvars hypotese:

- Dette har først og fremst med DDRs vellykkede sekulariseringspolitikk å gjøre, sier Monika Wohlrab-Sahr. Hun er professor i religionssosiologi ved Universitetet i Leipzig i det tidligere Øst-Tyskland.

- Før krigen var det allerede en sterk sekulær tradisjon i det som senere skulle bli Øst-Tyskland, og da spesielt i byene. Da kommunistene kom inn etter krigen ble denne tradisjonen videreført og forsterket på en svært effektiv måte. Staten tok opp konkurransen med kirken på de fleste områder, forteller den tyske professoren.
Wohlrab-Sahr forteller at den øst-tyske staten langt på vei oppfylte Human-Etisk Forbunds gamle (men forlatte) mål om at staten skulle ta ansvaret for sekulære seremonier ved livets korsveier. Erich Honeckers regime arrangerte sosialistisk navnefest, konfirmasjon, vielse og gravferd for alle innbyggere. Alle arrangementer var blottet for religiøse innslag.

- Seremoniene hadde en viktig rolle i å oppdra befolkningen. Gjennom tiltak som dette ble troen på vitenskap og rasjonell tankegang, og en samtidig avvisning av overnaturlige forklaringer, møysommelig innarbeidet i den øst-tyske befolkningen, underretter Wohlrab-Sahr. Selv om det allerede var en sterk folkelig sekularisme i Øst-Tyskland før krigen, var rundt 80 prosent medlemmer av det største kirkesamfunnet. Etter at muren falt i 1989 var dette tallet falt til rundt 30 prosent. Fram mot 2002 falt medlemstallet ytterligere, til 22 prosent.

Dyptliggende sekularisme

Monika Wohlrab-Sahr har dypdeintervjuet en rekke øst-tyske familier om dette, og hun bekrefter et entydig bilde: Sekularismen står meget sterkt, og ligger dypt i befolkningen. For ungdommer i de fleste øst-tyske familier er det et genuint ungdomsopprør å melde seg inn i kirken.

Wohlrab-Sahr medgir imidlertid at det kan være en endring på gang. Den store Allbus-undersøkelsen fra 2002 viste at unge mennesker (18-29 år) er mer åpne for troen på noe overnaturlig enn sine foreldre. Mens kun 13,8 prosent i aldersgruppen 45-59 år svarte at de «tror på et liv etter døden», svarte en over dobbelt så høy andel (33,1 prosent) av ungdommene det samme. Likevel, fortsatt er det hele 66 prosent også blant de unge som ser på døden som slutten. Dette er en meget høy andel sammenlignet med andre vestlige land.

- At en så høy andel av unge øst-tyskere ikke tror at det skjer noe som helst etter døden - at man rett og slett dør - sier sitt om hvor dypt den sekulære tradisjonen sitter i Øst-Tyskland, poengterer Wohlrab-Sahr. - Husk at dette er personer som er for unge til å ha blitt «indoktrinert» av den øst-tyske staten. De har fått sekularismen overlevert fra foreldrene, understreker hun. Selv om tallet har økt en del det siste tiåret, er det likevel på et svært lavt nivå.

Wohlrab-Sahr forteller at det var en viss opposisjonell kirkeaktivitet i DDR-tida, men etter at muren falt, forsvant også denne funksjonen for kirken. Dermed fikk kirken store problemer både økonomisk og organisatorisk. - Kjernen i problematikken her er den grunnleggende sekulære holdningen blant folk, sier hun, og legger til at nyreligiøse strømninger, karismatisk kristendom og new age også har trange kår i det tidligere Øst-Tyskland. Nedgangen for den tradisjonelle protestantiske kirken kompenseres dermed ikke av slike nye religiøse strømninger.

- Tror du forskjellen på Øst-Tyskland og for eksempel Polen kan ha noe med forskjellene på protestantisme og katolisisme å gjøre?

- Det kan kanskje tenkes at det faktum at Øst-Tyskland i utgangspunktet var protestantisk, gjorde det lettere å skape en sekulær grunnholdning blant folk, men dette er definitivt ikke hovedforklaringen, poengterer Wohlrab-Sahr. For å underbygge forteller hun at Øst-Tyskland er betydelig mer sekulært også enn de protestantiske, nordlige delene av det tidligere Vest-Tyskland. Andelen kirkemedlemmer i Øst-Berlin er betydelig lavere enn for eksempel i Hamburg, forteller hun.

Ulikt oppgjør med nazi-ateismen

Monika Wohlrab-Sahr har tanker om hvorfor Vest-Tyskland i etterkrigstiden har vært mer vennligsinnet overfor kirken enn øst-tyskerne. Dette henger sammen med delingen av Tyskland etter den andre verdenskrig, mener hun.

I Vest-Tyskland ble kirken etter krigen sett på som noe nytt og rent som ikke var besudlet med nazisme, og som derfor kunne danne grunnlag for et nytt samfunn. I Øst-Tyskland fikk man imidlertid en annen historie. Selv om kommunisme og nazisme/fascisme er som ild og vann i mange sammenhenger, er de enige om en ting; målet om et sekulært, ateistisk samfunn. Kirken i øst fikk dermed ikke samme oppsving som i vest etter krigen.

- Møter du noen ganger motstand når du hevder at deler av DDR-regimets politikk kan ha vært vellykket?

- Ja, en gang i blant. Mange vil ikke vedkjenne seg at regimet i Øst-Tyskland faktisk lyktes på noen områder. Historien har liksom «felt sin dom». Men det blir feil å se så unyansert på det, mener jeg.

Det er nemlig ikke bare i sekulariseringspolitikken at DDR lyktes, forteller Wohlrab-Sahr. Kommunistregimet satte også spor etter seg i likestillingspolitikken.

- Øst-tyske kvinner er i dag langt mer likestilte enn sine medsøstre i vest. Og da snakker jeg ikke bare om tallmessig likestilling. Det handler først og fremst om tankemønstre og dyptliggende holdninger i samfunnet. I Øst-Tyskland er det svært få som forventer at en kvinne skal være hjemme med barna, mens mannen jobber, slik det gjerne forventes ellers. I det tidligere Øst-Tyskland er det like naturlig at mor jobber som at far gjør det, poengterer professoren.

Alle tall er fra den tyske befolkningsundersøkelsen Allbus fra 2002.

Se bildet større

Lars Gule er studieleder ved Høgskolen i Oslo og filosof med spesialisering på religion. Han søker forklaring på fenomenet ved å se på graden av modernisering i samfunnet, og understreker at Max Webers gamle teori om sammenhengen mellom modernisering og graden av sekularisering fortsatt står ved lag. Jo mer modernisert, jo mer sekularisert, er tesen.

Siste nytt i Reportasje

Prestenes monopol på omsorg er på vei ut – her er motsetningene

Prester kan ikke lenger være de eneste som driver omsorg i offentlige institusjoner. Det er alle enig om. Men hvor går veien derfra?

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!