Valgte både dåp og navnefest for sønnen

DÅP OG NAVNEFEST: Samuel Jovvna ble først døpt og hadde deretter navnefest. F.v.: Mikkels mor Benny Nyborg, Mikkel, Samuel Jovnna, Ingunn, Ingunns mor Randi Nordlie, Mikkels far Bård A. Berg. FOTO: Privat

Valgte både dåp og navnefest for sønnen

Først ble han døpt, deretter ble han feiret på Humanistisk navnefest i Oslo rådhus. Kristen-mamma og ateist-pappa vil gi Samuel Jovnna friheten til å velge livssyn selv.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.07.2014 kl 13:26

Se bildet større

Etter tale ved generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, og musikalske innslag, mottok navnebarn og foreldre navnetavle. Samuel Jovnna med foreldre nesten ytterst til høyre. FOTO: Martin Aasen Wright

Se bildet større

Bankettsalen i Oslo rådhus var full av navnefestgjester, og tradisjonen tro sang hele salen med på «Din tanke er fri» som en avslutning på seremonien. FOTO: Martin Aasen Wright

Humanistisk navnefest

– Det måtte bli begge ritualene, eller ingen, sier Ingunn Marie Berg-Nordlie.

Hun er mor til syv måneder gamle Samuel Jovnna, som hadde sin navnefest i Oslo rådhus 7. juni 2014. Et par-tre måneder før, 30. mars, ble han døpt i Sagene kirke.

Moren er kristen og medlem av Den Evangelisk Lutherske Frikirke, faren er ateist og medlem av Human-Etisk Forbund.

– Siden han skulle døpes, måtte han ha navnefest også, for balansens skyld. Hva han blir til slutt, må han velge selv. Man må ha friheten til å velge livssyn, sier pappa Mikkel Berg-Nordlie, som ikke er døpt, men borgerlig (i dag heter det humanistisk) konfirmert.

25 år med navnefest i Oslo

Samuel Jovnna var et av 114 barn som i pinsehelga ble feiret på Oslo fylkeslags jubileumsnavnefest i bankettsalen på Oslo rådhus. Det er i år nemlig 25 år siden den første navnefesten ble holdt i Oslo.

Forarbeidene til den første navnefesten i Oslo begynte under et seminar på Lyngnaseter mellom Brandbu og Eina i Akershus høsten 1988. Jorunn Thorsen, Rigmor Edgar Lund og Annabell Holst var initiativtagerne til navnefest i Oslo, og satt alle i det første navnefestutvalget.

Musikere fra Statens musikkhøgskole meldte sin interesse og utvalget bestemte seg for at navnefestene skulle holdes i Oslo rådhus. Den første navnefesten i Oslo ble holdt for 23 barn i Oslo rådhus 29. mai 1989. Daværende leder av Oslo fylkeslag, Marie-Louise Engebretsen (senere: Normann) holdt seremonitalen. I løpet av 1989 deltok 63 barn på navnefest, i dag er tallet ti ganger så høyt. Så langt har 469 barn blitt påmeldt til navnefest i år, og i 2013 ble 613 barn feiret i Oslo.

Foreldrene til Samuel Jovnna var godt fornøyd med seremonien og kontakten med Human-Etisk Forbund.

– Det var veldig fin musikk og flotte taler. Vi ble på forhånd oppringt av Human-Etisk Forbund og spurt om hvordan mellomnavnet hans uttales. Presten spurte også om det. Det satte vi pris på. Det tyder på en viss profesjonalitet i begge leire, sier Mikkel Berg-Nordlie.

– Hvordan var navnefest i forhold til en dåp?

– Det som er likt er at vi samlet familien til et ritual som befestet barnets navn og ønsket ham velkommen til familien og verden. En forskjell var at dåpen ønsket velkommen til det kristne samfunnet, mens navnefesten ønsket barnet velkommen til samfunnet som sådan. Ellers er det jo to forskjellige filosofier i bunn, og det kommer jo fram i det som sies.

Valgte nøytralt bryllup

Kristen mor, ateistisk far. Samuel Jovnnas foreldre giftet seg i Tromsø tinghus, fordi de vurderteet tinghusbryllup som mest nøytralt.

– Vi sjekket hva som blir sagt under vielse både i kirken og i Human-Etisk Forbund. Vi oppfattet det som at ingen av delene var livssynsnøytralt. Et statlig bryllup i tinghuset er derimot helt nøytralt, sier Mikkel Berg-Nordlie.

Valget om at Samuel Jovnna både skulle døpes og ha navnefest i regi av Human-Etisk Forbund valgte foreldrene selv, uten påvirkning fra nær familie.

Hvor mye religion og livssyn diskuterer Ingunn Marie og Mikkel? Ganske mye, svarer de. Men noen konflikter er det ikke.

– Vi forstår og respekterer hverandre. Det er ingen av oss som påtvinger den andre sitt livssyn. Vi vil fortelle barnet vårt om alternativene, uten å påtvinge ham noe.

Siste nytt i Reportasje

Linda Noor: – Jeg tror ikke vi er så uenige

– Jeg forstår at konvertitter kan provosere og virke «forstyrrende» for de som ønsker å fremholde et svart-hvitt bilde, men jeg tror egentlig ikke vi er så uenige om målet, sier Minotenk-leder Linda Noor.

Når religion radikaliserer

Hvordan kan to skoleflinke, norske jenter ende opp som IS-bruder i Syria? Det var tema da komiker Harald Eia og forfatter Åsne Seierstad samtalte om boka «To søstre» på bokbad i regi av Human-Etisk Forbund.

De som kjemper mot det muslimske moralpolitiet

Her er litt av historien om de norske sekulære muslimene som ikke ville finne seg i å bli representert av imamer.

 
En dag lot han tvilen slippe til

PORTRETT: Kjendislege Wasim Zahid var troende muslim. Nå er han medlem i Human-Etisk Forbund.

Alt-art: Når frosken kommer ut av sekken

Norges første alt-right-kunstutstilling er åpnet, men vil neppe revolusjonere det norske kunstfeltet.

Måtte oppsøke den lokale menigheten for å diskutere livssyn

Som 17-åring ble den nye HU-lederen Kristoffer Stokkeland (24) kreftsyk. Det ble Humanistisk Ungdom som reddet hans sosiale liv.