Ubu: Alternativmesse året rundt

Suksessboka Eat, Pray, Love økte den spirituelle turismen i den balinesiske landsbyen Ubud, og butikkene dedikert boka og budskapet florerer. FOTO: Clea D. Johnsen

New Age-turisme

Ubu: Alternativmesse året rundt

– Jeg har nettopp gjort det slutt med mannen min – vet du hvor jeg kan finne en healer? En amerikansk kvinne har nettopp landet på turistøya Bali. Den lille byen Ubud er blitt en eneste lang alternativmesse.

Tekst:

Publisert:

Bali er en hindu-enklave i det stort sett muslimske landet Indonesia. Den lokale hindukulturen er eksotisk for utenforstående, med sine utallige vakre templer, fargesprakende blomsterofringer og forseggjorte seremonier. Lokalbefolkningen er vennlig og smiler nesten uavlatelig.

Midt på øya ligger den forvokste landsbyen Ubud, omgitt av jungel og spektakulære ris-terrasser. I motsetning til de store og hyperkommersialiserte resortene som preger sørsiden av øya, har Ubud i mye høyere grad beholdt sjarmen og estetikken som Bali er kjent for. Av turistindustrien blir byen blir promotert som Balis kunstneriske og spirituelle senter, og har i tiår tiltrukket seg folk på søken. På en konferanse i 2007 uttalte daværende kultur- og turismeminister Jero Wacik at spirituell turisme er et nøkkelprodukt for Balis fremtid.

Eat, Pray, Love

Mange av de håpefulle som har tatt turen til Ubud de siste årene er blitt inspirert av den selvbiografiske boken Eat, Pray, Love («Spis, elsk, lev» på norsk) av Elisabeth Gilbert som kom ut i 2006. For de som ikke er kjent med boken – her er en kort og overfladisk oppsummering: Gilbert lever et tilsynelatende perfekt liv i New York med spennende karriere, et flott hjem og drømmemannen. Likevel opplever hun en snikende følelse av tomhet, som kulminerer i en eksistensiell krise og en heftig spirituell opplevelse på badegulvet. Gilbert går fra mannen sin og begir seg på en reise ut i verden og inn i seg selv (beleilig nok sponset av forleggeren). Første stopp er Italia der hun spiser og nyter, før det bærer til India for meditasjon og spirituell utforskning. Siste stopp er Bali og Ubud, for å finne en slags balanse mellom spiritualitet og nytelse. Etter sjelsettende møter med et par balinesiske healere ender hun med å finne den store kjærligheten.

Hele affæren er temmelig navlebeskuende. Anmelderen i New York Times slaktet boken og kalte den «narsissistisk New Age-lesning», men Gilberts krise og påfølgende eventyr skapte gjenklang hos et stort publikum. Operah Winfrey elsket boken og dedikerte hele to programmer til den. Eat, Pray, Love har solgt over ti millioner eksemplarer, og i 2010 kom Hollywood-filmen med Julia Roberts og Javier Bardem i hovedrollene.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Se bildet større

– Alternativfolkene fungerer som et eget samfunn i samfunnet, nesten helt avsondret fra lokalt liv, sier restaurant-innehaver Agung. FOTO: Clea D. Johnsen

Spirituell turisme

– Etter Eat, Pray, Love økte den spirituelle turismen. Selv om overgangen fra landbrukssamfunn til turistdestinasjon har foregått i flere tiår var ikke Ubud forberedt på effekten. Byen ble satt på hodet, forteller balineseren og restaurant-innehaveren Agung.

Ubud og turistindustrien har vokst betraktelig siden de første hippiene kom til Bali på syttitallet. Med suksessen til Eat, Pray, Love kom horder av privilegerte og søkende (stort sett) vestlige kvinner.

Agung er opptatt av de sosioøkonomiske konsekvensene av turismen, spesielt alternativturismen.

– På syttitallet var det hippiene som først utviklet og tilpasset markedet her i Ubud. Hippiene kjøpte kunsthåndverk direkte av kunstnerne og solgte det i hjemlandene sine. Forholdet mellom lokale og besøkende var mer basert på gjensidig nytte og sympati. De moderne hippiene er annerledes, de interagerer ikke noe særlig med lokalbefolkningen, og de har til og med sin egen økonomi.

Et samfunn i samfunnet

Alternativnæringen i byen er stort sett er drevet av innflyttere. For eksempel er mange av yogastedene som har poppet opp de siste årene drevet av utlendinger, de fleste lærerne er utlendinger og de besøkende er utlendinger.

– Alternativfolkene fungerer som et eget samfunn i samfunnet, nesten helt avsondret fra lokalt liv. Ubud og lokalbefolkningen er redusert til en eksotisk kulisse for turister. Alternativfolkene har til og med sine egne ritualer, fortsetter Agung.

Han sikter til yoga. I motsetning til hva mange tror er ikke yogapraksis en del av hindubalinesisk hverdagskultur.

I Ubud tilbys yoga i alle former og varianter, fra tradisjonell yoga til det mer eksperimentelle. Noen ganger virket det rett og slett som om yogalærerne forsøker å overgå hverandre i å sette personlig preg på timene, i blant på bekostning av øvelsene. Noen chanter i evigheter før bevegelsene starter, andre igjen slutter ikke å øse av sin livsvisdom og påberopt kunnskap om universet, gud og energier.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Se bildet større

På oppslagstavlene i kafeene henger det reklame for alternative behandlinger og kurs og i alle slag; fra tantrisk samlivsterapi, krystallhealing, kolon hydroterapi, infrarød sauna til synsk kirurgi. FOTO: Clea D. Johnsen

En ny retning i livet

Parallelt med yogastedene har det også kommet en rekke kaféer som tilbyr siste trend innenfor helsemat fra USA. Her utveksler tilreisende erfaringer om healere, yogalærere og vakre steder, gjerne over en makrobiotisk salat og en soyasmoothie. Mange av de tilreisende har fri fra eller har nettopp sagt opp de streite jobbene sine i hjemlandet for spirituelt påfyll eller en ny retning i livet. Andre igjen forsøker å få avstand fra destruktive kjærlighetsforhold. Eller en kombinasjon av begge deler.

Mary fra Australia har etter en ukes opphold falt pladask for Ubud og den spesielle energien og tilknytningsfølelsen hun opplever:

– Jeg er sikker på at jeg har levd på Bali i et tidligere liv, forteller hun begeistret. Nå vurderer hun å si opp jobben sin i Australia og flytte til Ubud.

Esoteriske alver

– Jeg liker Ubud fordi det er et så absurd sted. Det er bra for å observere rare folk.

På en kafé midt i rismarkene utenfor sentrum sitter den kongolesisk-kanadiske skribenten Mulumba og jobber. Mulumba er en av innflytterne som har et ambivalent forholdt til alternativsamfunnet i Ubud. Jeg spør hva han tenker han om den spirituelle turismen i byen:

– Alternativfolkene kommer hit for å finne seg selv. Hvordan tenker de at de alle sammen skal finne seg selv på akkurat samme sted? De har tydeligvis mangel på fantasi.

Et ord som kan høres ustanselig i Ubud er «energi».

– Jeg er så lei av å høre om energi. Hvis det virkelig stemmer at det er en spesiell energi her – kan ikke folk likevel la være å bli til esoteriske alver?

Mulumba etterlyser mer kultursensitivitet hos de esoteriske alvene.

– Jeg kunne ønske de kunne være litt mer diskret. Det blir mye for lokalbefolkningen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Se bildet større

– Alternativfolkene kommer hit for å finne seg selv. Hvordan tenker de at de alle sammen skal finne seg selv på akkurat samme sted? De har tydeligvis mangel på fantasi, sier den kongolesisk-kanadiske skribenten Mulumba. FOTO: Clea D. Johnsen

Stor industri

Religionsforskere omtaler gjerne New Age, eller alternativbevegelsen, som «selvreligion». Et typisk trekk ved selvreligionen er at kroppen står sentralt. Forestillingen om at en slags frelse kan finnes i helse kommer tydelig til syne i Ubud gjennom de utallige helse- og terapitilbudene.

Mange på øya tjener gode penger på vestlig fremmedgjøring. På oppslagstavlene i kafeene henger det reklame for alternative behandlinger og kurs og i alle slag; fra tantrisk samlivsterapi, krystallhealing, kolon hydroterapi, infrarød sauna til synsk kirurgi. I tillegg til yogastedene og kafeene er det fullt av butikker som selger klær, smykker og annet tilbehør til identiteter i endring. En egen sjappe er dedikert til Eat, Pray, Love-effekter.

For de med begrenset tid er pakkeløsninger for spirituelle turister populært. Pakkene inneholder vanligvis et utvalg av velværebehandlinger og spirituelle aktiviteter. Det tilbys egne intensive Eat Pray Love-pakker inspirert av Gilberts bedrifter. Bliss Sanctuary for Women selger Eat Pray Love-opphold som lover et pusterom dedikert til egenkjærlighet, hvor kvinner kan oppleve fred, fellesskap og vissheten om ikke å være alene. Syvdagerskalaset inkluderer blant annet helsemat, spabehandling, yoga og visitt hos den balinesiske medisinmannen Ketut Liyer, som er Gilberts mentor i boken. Hundrevis, om ikke tusenvis, av folk har fått hånden sin lest av Liyer etter at Gilbert var på besøk. Ryktet sier at alle som får hånden sin lest i løpet av samme dag blir fortalt at de venter akkurat samme skjebne hele gjengen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Se bildet større

Mange på øya tjener gode penger på vestlig fremmedgjøring. Det er fullt av butikker som selger klær, smykker og annet tilbehør til identiteter i endring. FOTO: Clea D. Johnsen

Kurerte sykdommer og helede hjerter

Den andre healeren Gilbert møter i boken holder hus på andre siden av gata for Eat Pray Love-butikken. Jeg bestemte meg for å avlegge henne en visitt. Siden Gilberts bok har praksisen blitt en bedrift med flere ansatte. Wayan selv virker usedvanlig sur og lite vennlig til å balineser å være.

– Jeg kan lese kroppen din, er det første hun sier. – 500 000 rupiah for en halvtime (ca 300 norske kroner).

Summen er omtrent det samme som to ukelønner for en hushjelp. Hun forteller at hun er sliten etter å hatt tre andre klienter tidligere på dagen. Wayan leser tvilen i ansiktet mitt, og gir meg en tykk mappe med anbefalingsbrev fra tidligere kunder og forlater meg i forrommet. Brevene er fulle av lovord og fortellinger om spirituelle opplevelser, kurerte sykdommer og knuste hjerter. Likevel bestemmer jeg meg for å stå over kroppslesningen for heller å følge kroppens signaler om at tiden er inne for en kaffe. Jeg tar turen til kaffebaren noen skritt lenger ned i gata.

Innehaveren og de balinesiske kundene i sjappa kan fortelle at ingen hadde hørt om evnene til Wayan før alle «gjestene fra vesten» kom. Balineserne fortsetter å gå til sine egne tradisjonelle eksperter.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Se bildet større

Forestillingen om at en slags frelse kan finnes i helse kommer tydelig til syne i Ubud gjennom de utallige helse- og terapitilbudene. FOTO: Clea D. Johnsen

Religiøs refortrylling?

Modernitetsteoretikeren og sosiologien Max Weber spådde på slutten av 1800-tallet at religion ville miste sin betydning og at verden ville sekulariseres og avfortrylles i takt med vitenskapelig og rasjonell fundering av stadig flere samfunnsområder. Webers spådommer har ikke helt slått til.

I takt med sekularisering av samfunnsinstitusjoner har utviklingen mange steder skapt grobunn for nye religiøse uttrykksformer. Adskillige av praksisene og overbevisningene til de som besøker Ubud i spirituell søken har mange fellestrekk med religion.

Det mange av de besøkende har til felles er en veldig begeistring og glede over opplevelsene sine. De virker omtrent fortryllet. Den amerikanske forskeren Jane Bennet beskriver i boken The Enchantment of Modern Life fortrylling som en tilstand som kjennetegnes blant annet ved en forbløffende følelse av å bli revet ut av ens vante sanselige, psykiske og intellektuelle disposisjon. Effekten av fortryllelsen er livlighet og en følelse av få nervesystemet skrudd opp noen hakk «– en flyktig tilbakereise til barnlig begeistring for livet».

Et besøk i Ubud er nok for mange en slag kvikk løsning på eller symptomlindring av modernitetens og individualismens tidsalders eksistensielle problemer. En refortrylling av verden for privilegerte mennesker som Elisabeth Gilbert og andre spirituelt søkende.

Siste nytt i Reportasje

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen

Lorentz Kvammen tror det er bra for alle å tenke på at døden kommer.

Ateist med bok om kvinnelig Jesus

Bjærn Stærk mener vi har tatt vare på det verste fra kristendommen, og glemt det beste.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!