Matt Dillahunty vil gjerne tro på så mange sanne, og så få usanne, ting som mulig. Foto: Even Gran

– Tåpelig av skeptikere å frede religion

Matt Dillahunty har omvendt mange amerikanere til ateisme. Men han er først og fremst skeptiker, og ser på ateisme er en nødvendig konsekvens.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.10.2014 kl 17:41

Matt Dillahunty er en kjent, ateistisk tv-show-vert i USA. Showet «The Atheist Experience» er tilgjengelig på kabel-tv i Austin, Texas, men blir sett over hele landet. Han har flest seere på internett. Showet har holdt det gående helt siden 1997. Den 5. oktober ble episode nr. 886 sendt.

Se oversikt over alle episoder siden 1997.

Hver uke tar Dillahunty &co for seg et nytt tema, intervjuer folk eller svarer på spørsmål fra seere på direkten. Mange kristne ringer inn fra hele USA. De er gjerne oppriktig nysgjerrige på hvordan ateister tenker. Ofte utarter det til diskusjoner, der programlederne forklarer og argumenterer for ateisme mens innringere argumenterer for kristentro på en like engasjert måte.

Sist lørdag holdt Dillahunty foredrag i Berkeley, California.

– Er det mange her som har blitt ateister etter å ha sett The Atheist Experience? spør Dillahunty ut i forsamlingen etter at vi har lurt på hvor mange han har greid å «av-frelse» med showet sitt.

Seks-sju personer av rundt 60 tilhørere rekker opp hånda.

– Se der. Her i salen er det én av ti som sier de har endret livssyn på grunn av programmet vårt. På store ateistkonferanser er det ofte en høyere andel. I tillegg får vi hele tiden henvendelser fra folk som takker oss og forteller at de har kommet ut som ateister etter å ha sett programmet. Så ja, jeg tror vi når ut. Jeg tror vi greier å påvirke, slår Dillahunty fast.

Han er forresten selv en tidligere kristen. Dillahunty ble født inn i en baptist-familie. Foreldrene hans er fortsatt sterkt troende. Dillahunty selv mistet troen da han begynte å studere religion.

– Foreldrene mine er overbevist om at jeg er satan og leder folk til helvete. Likevel elsker de meg. Det er vanskelig for dem, og jeg prøver så godt jeg kan å lette byrden for dem ved å ikke snakke så mye om det. Men jeg kan jo ikke slutte å være ateist, eller drive med det jeg gjør, for deres skyld, sier han.

– Jeg ønsker å tro så mange sanne ting som mulig, og så få usanne ting som mulig.

Skeptikere bør skjerpe seg

Hovedpoenget i Dillahuntys foredrag, er at han ikke skjønner hvorfor skeptikere er så forsiktige med å kritisere religion.

Han kan ikke se noen grunn til at religiøse påstander om virkeligheten bør behandles annerledes enn new-age kvakksalveri, konspirasjonsteorier og påstander om besøk fra verdensrommet mm., som skeptikere slett ikke er redde for å kritisere.

– Mange skeptikere sier de ikke vil kritisere religion fordi påstandene ikke er falsifiserbare. Det er en feilkobling. Det samme kan man si om de fleste ting skeptikere kritiserer. Det er ikke mulig å falsifisere ønskekvist eller «klarsynthet» heller. Man kan bare bevise at denne personen ikke greide å bevise påstandene sine akkurat der og da. Etterhvert må man konkludere med at ønskekvister ikke virker eller «klarsynthet» ikke er mulig. Men det vil alltid bare være en foreløpig konklusjon man trekker fordi man ikke har gode nok argumenter. Man greier aldri å falsifisere påstanden. Det lar seg ikke gjøre, slår Dillahunty fast.

Det samme gjelder religiøse virkelighetspåstander, mener han. Skal man være skeptiker, må man derfor også være ateist.

– Så lenge det ikke finnes gode nok argumenter for at det eksisterer noen gud, må en skeptiker tenke på samme måte om dette; Man stiller seg åpen, men skeptisk avventende inntil man får gode nok argumenter. Da ender man nødvendigvis opp med en myk form for ateisme, der man ikke sier skråsikkert nei, men sier nei fordi det ikke finnes gode nok argumenter, sier han.

For Dillahunty er det skeptisismen som kommer først.

– Jeg er skeptiker først, deretter ateist. Jeg ønsker å tro så mange sanne ting som mulig, og så få usanne ting som mulig. Da er det ingen vei utenom vitenskapelig skeptisisme, og ateisme er ganske enkelt skeptisisme anvendt på religion, slår han fast.

Som eksempel på skeptikere som burde ha kritisert religion på samme måte som de kritiserer alt annet, nevner han bladet Skeptics magazine.

– De skriver at skeptikere ikke har noen «hellige kyr» og at alt kan kritiseres. Så hvorfor er de så forsiktige med religion? Hvorfor snakker de ikke om den store elefanten i rommet? spør han.

På slutten av møtet spør Fritanke.no hvorfor han tror så mange skeptikere lar religion være i fred. Er det feighet eller kanskje en bevisst strategi for ikke å støte folk fra seg?

– Jeg er generelt forsiktig med å spekulere i folks motiver. Jeg liker å se hva de gjør og høre hva de sier, og forholde meg til det. Kanskje er de redd for å støte fra seg økonomiske velgjørere? Kanskje har de en strategi om å lære folk hvordan de skal tenke før de lærer dem hva de skal tenke. Jeg vil helst ikke spekulere noe mer i det. De får svare for seg selv, sier han.

Det var mange flere enn vanlig som møtte opp på foredraget med Matt Dillahunty. Da arrangøren spurte hvorfor så mange hadde kommet, svarte de at det var på grunn av foredragsholderen. Seks-sju av de oppmøtte rakk opp hånda da Dillahunty spurte om det var noen i salen som hadde blitt ateister på grunn av tv-showet hans. Foto: Even Gran

Ikke så knallhard som man skulle tro

Matt Dillahunty kan framstå som en av disse sinte, militante ateistene som mener at all religion er samme ulla og bare fører til elendighet.

Slik er det ikke nødvendigvis. Nylig braket Ben Affleck, Sam Harris og Bill Maher sammen i et tv-studio i en krangel (må man vel kunne kalle det), der førstnevnte mente det er rasisme å omtale alle verdens muslimer i negative vendinger, uten å nyansere. Saken ble dekket også i norske medier.

Matt Dillahunty maler ikke med like bred pensel som Harris og Maher.

– Det er store variasjoner internt i religioner, så det er viktig å være spesifikk. Jeg synes spesielt Sam Haris går for langt i å demonisere islam. Samtidig reagerer jeg på mer liberale religiøse som føler seg urettferdig rammet av religionskritikk. En bedre strategi for dem hadde vært å slå seg sammen med oss og kritisere de konservative. Hvorfor får vi ikke mer støtte fra liberale kristne i kritikken mot ekstremistene i Westboro Baptist Church, for eksempel? spør han.

Dillahunty illustrerer det hele med et bilde.

– Hvis du stiller deg rett ved et gjerde jeg maler, risikerer du å få malingssøl på deg. Hvis du vil unngå det, bør du stille deg litt lenger unna.

Han har også et malebilde klart når det gjelder hvor mye det skal være lov til å generalisere.

– Det er viktig ikke å male med for bred pensel. Samtidig må penselen være bred nok, slik at du får jobben gjort. Du får ikke malt huset ditt med en eyeliner, konstaterer han.

Dillahunty er også kritisk mot ateister. Han mener de bør være forsiktige med å latterliggjøre opplagt menneskelige behov som livsfaseritualer og det å samles i et fellesskap. Slik latterliggjøring er slett ikke uvanlig.

– Det er tåpelig å si at de som går for eksempel på Sunday Assembly ikke er «ekte ateister». Seremonier, forsamlinger og sosialt liv handler om at alle mennesker, også ateister, trenger fellesskap. Folk må få gjøre som de vil. Kritikere som bruker dette mot oss og sier at «vi er akkurat som religion», er mot oss uansett. Jeg vil heller si at disse sosiale samlingene er enda et argument som viser at de religiøse tar feil. De har ikke monopol på menneskelig samvær og fellesskap. Det kan vi også fikse, slår han fast.

– Bibelstudier i skolen er ok hvis jeg får undervise.

Fornuftsargumenter for religion treffer ikke

Dillahunty er oppgitt over at kristne ofte prøver å unnvike kritikk ved å omdefinere gudsbegrepet og si at ateistene kritiserer en misforstått gudsforståelse. Han synes de bør endre strategi.

– De bør heller be til Gud om at han skal komme og overbevise meg. Da blir ansvaret plassert der det hører hjemme. Det er ikke mitt ansvar å lese en masse bøker på døde språk og studere i årevis for å motbevise det du tror på, sier han.

Han poengterer også at folk ikke blir kristne på grunn av de «logiske gudsargumentene», til tross for at dette ofte er ting som trekkes fram på tv-showet hans.

– Folk blir religiøse av helt andre grunner, men hele tiden trekkes de «logiske argumentene» fram. Men religion handler ikke om fornuft. Det handler om følelser. Likevel har jeg inntrykk av at mange troende mener det er de «logiske argumentene» som egentlig burde ha overbevist dem, og som derfor også bør overbevise andre. Men de kommer til kort når de prøver å argumentere fornuftsbasert for noe som egentlig handler om følelser. Det ser vi hele tiden på The Atheist Experience, sier han.

Dillahunty advarer også mot ateistisk irrasjonalitet, og nevner Zeitgeist-filmene som eksempel.

– Zeitgeist er noe konspiratorisk møkk som alt for mange har kjøpt. Det holder ikke mål. Likheten som nevnes mellom Jesus og før-kristne guder kan jo like godt skyldes at mennnesker trenger slike myter på tvers av kulturer. Det trenger ikke bety at Jesus er en «kopi», sier han.

Når det gjelder religionsundervisning i skolen, har han en klar holdning.

– Jeg bruker å si at bibelstudier i skolen er ok hvis jeg får undervise. Det står masse spennende i Bibelen som henger sammen med vår kultur, vårt samfunn og så videre. Så det synes jeg absolutt elever bør lære om, slår Dillahunty fast.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon