Ungdom er lette ofre for ekstremistisk og radikalisert tankegods. Ofte finnes det noen i klassen som har lest på nettet om hvordan ting «egentlig henger sammen» eller om den «store krigen mellom islam og vesten» som ikke kan løses på andre måter enn med vold.

Og så stilles læreren til veggs med detaljert islamistisk propaganda eller konspirasjonsteorier som det ikke er så enkelte å svare på.

Noen ganger blir disse elevene sterke opinionsledere som drar med seg andre. Hvordan skal lærere forholde seg til alt dette? Og hva er det som ligger bak radikaliseringen?

Hva er det som får ungdom født og oppvokst i Norge til å reise til Syria for å kjempe for det internasjonale kalifatet? Hva får elever til å krangle med en lærer som ikke vil anerkjenne at verden styres av en sammensvergelse av Illuminati, «Big pharma», Rockefeller Foundation eller Bilderberger-gruppen?

Stopp det mens de bare er nysgjerrige

– Det gjelder å ta det før det blir en del av identiteten deres, sa Terje Emberland og Asbjørn Dyrendal.

De to var invitert for å fortelle hva som kjennetegner de vanligste konspirasjonsteoriene man finner på nettet, og som dukker opp i klasserommet.

De to understreket at ungdom helt naturlig er nysgjerrig og søkende. I starten har de kanskje hørt om at ting «ikke er helt som du tror», og vil gjerne ha lærerens kommentar.

– Da er det viktig at læreren vet hva man bør si. For på dette stadiet er ungdommene bare nysgjerrige og vil finne ut av ting. Verre er det hvis ideene får sette seg, og blir en del av identiteten deres. Da hjelper det ofte ikke med argumenter lenger. Motargumenter blir tolket som en del av konspirasjonen. Det er et altoppslukende, selvrefererende og lukket idesystem, understreket de to.

Senere på dagen understreket Andreas Corvalan fra Oslo politikammer poenget med at det er viktig å gripe inn tidlig. Det gjelder å finne de elevene som leder an i en radikaliseringsprosess, og drar med seg andre, mente han.

– Det er mange tiltak som bør settes inn før det kommer så langt, men i verste fall bør slike opinionsledere isoleres, forklarte han, og viste til regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Sosial misnøye + agitasjon = radikalisering

Det var ellers mye snakk om hva radikalisering skyldes. Peter Nesser fra Forsvarets forskningsinstitutt forsker på radikal islamisme. Han avviste at islamistisk ekstremisme i Norge er hjemmedyrket. Hovedmotivasjonen er internasjonale konflikter som forsterker en religiøs konspirasjonstenkning, sa han.

– Det er klikker av ekstreme som drar hverandre opp. Mange føler seg utestengt og har etter hvert utviklet en fiendtlig innstilling til samfunnet. Det er mye sosial misnøye. Og så er det noen få ressurssterke og karismatiske som drar dem med seg. Derfra kan veien være kort til voldsforherligelse og faktisk voldsutøvelse, sa Nesser.

Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen var inne på det samme i sin åpningstale.

– Min erfaring er at det ikke nødvendigvis er en sterk religiøs eller politisk overbevisning som ligger bak ekstremisme. Når jeg snakker med ungdommer, får jeg inntrykk at det vel så mye handler om å føle seg utafor og utstøtt. Derfor er løsningen er å bygge sterke fellesskap, og å inkludere alle, mente hun.

Nesser understreket at radikaliseringskreftene han hadde beskrevet ikke bare gjelder islamistiske miljø. Det gjelder de høyreekstreme, islamfiendtlige miljøene også.

– De to motstanderne påvirker hverandre i en gjensidig radikaliseringsprosess, understreket han.

Ville ikke utlevere elevene

En-dags seminaret for lærere inneholdt ellers et foredrag av Oda Rygh. Hun jobber med å moderere kommentarfelt i Dagbladet. Rygh forklarte hvordan Facebook og Google kan forsterke en radikaliseringsprosess fordi det lages ekkokammer eller bobler, der man bare ser innlegg og får søketreff som bekrefter det en selv står for. Årsaken er automatikken som er ment å gjøre Facebook-feeden din, eller søketreffene, mer relevant for deg.

Erik Tunstad var også på plass og argumenterte for hvorfor kritisk tenkning bør bli et eget fag i skolen. Senere på dagen delte Kelly Simcock og Suleman Nagdi erfaringer med antiradikaliseringsarbeid i Storbritannia.

Rektor på Ulsrud videregående skole i Oslo, David Dunlop, fortalte om kontroversen som oppstod da han i 2011 nektet muslimer å be inne på skolen, noe som førte til at de måtte be i skolegården i steden.

– Jeg kunne ikke diskutere denne saken offentlig, fordi det ville innebære å utlevere elevene mine, sa Dunlop.

Han understreket at det var en svært krevende sak, men at han hadde et godt forhold til de muslimske elevene på skolen gjennom hele prosessen.