Stort politisk flertall for skolegudstjeneste

Ellen Ryland kunne fortelle at lærerne på hennes skole mener at alternativet til kirkegang alltid må være kjedeligere enn å gå i kirken, slik at barna ikke skal fristes til å velge bort skolegudstjenesten. FOTO: Even Gran

Bergen:

Stort politisk flertall for skolegudstjeneste

Det er bred enighet om å ha skolegudstjenester i Bergen. Likevel ville alle gjøre noe med overtrampene HEF har avdekket i Bergensskolen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.06.2013 kl 19:22

– Dette kan overhodet ikke forsvares. Dette må vi rydde opp i, sa fungerende skolebyråd i Bergen, Ragnhild Stolt Nielsen (H), etter å ha hørt Ellen Rylands historie på et debattmøte om religion i skolen i Bergen tirsdag kveld.

Ryland kunne fortelle at hun hadde foreslått en tur til det bergenske vitensenteret Vil Vite for de barna som ikke skulle delta i øvingen til et kristent skuespill som senere skulle framføres i kirken. Det ble bryskt avvist av lærerne fordi det alternative opplegget «da kunne bli mer attraktivt enn å delta i kirken». Dermed kunne barna bli fristet til å velge bort skolegudstjenesten, fikk hun høre. Barna endte opp med å tegne.

Skolebyråd Stolt-Nielsen fra Bergen, som ellers markerte seg som en kompromissløs tilhenger av skolegudstjenester og den kristne majoritetens rett på dette området, måtte innrømme at dette var et overtramp.

– Det kan ikke være slik at det alternative opplegget alltid må være kjedeligere enn å delta i kirken, for å få flere til å delta. Det kan overhodet ikke forsvares, konstaterte hun.

– Øving til gudstjeneste må bort

Tirsdag denne uken møttes Bergenspolitikere fra alle partier for å diskutere religion i byens skoler, i regi av Human-Etisk Forbund. Utgangspunktet er en undersøkelse av religionsutøvelse i byens skoler og ellers i Hordaland fylke. Målet er å finne ut hvordan regelverket praktiseres og å avdekke overtramp.

Datainnsamlingen har så langt resultert i en tykk bunke beretninger. De tyder på at alt ikke er helt som det bør være. Beretningene vil senere bli sammenfattet i en rapport. Politikerne på tirsdagens møte hadde imidlertid fått en sniktitt på materialet (Fritanke.no kommer med en egen sak om dette senere).

Etter å ha sett materialet, var politikerne samstemte i at det trengs en innskjerping.

– Jeg synes det er greit med skolegudstjenester, men fritaksordningen må fungere, og det må arrangeres likeverdige alternativ. Her ser vi at det ikke fungerer som det skal mange steder, sa Eigil Knutsen fra Arbeiderpartiet.

Han var forøvrig mye mer bekymret over øvinger til skolegudstjenester enn selve gudstjenesten, og viste til saken til Øystein Brun Garnes.

– Gjennom disse øvingene sprer den religiøse aktiviteten seg inn i skolehverdagen slik at det blir vanskeligere å skille. Det må vi få en slutt på, sa Ap-politikeren.

Torunn Olsnes fra SV sluttet seg til.

– Øvingene må bort. Alle skjønner at det er umulig å finne et alternativt opplegg for fem minutter synging i starten av en time. Og hvordan vil det oppleves for et barn å bli tatt ut av timen de fem minuttene det er litt gøy? Synes dere andre politikere at dette er greit? spurte hun.

Ja eller nei til aktiv påmelding?

Den kjente ekstremismeeksperten Øyvind Strømmen stilte denne gangen som representant for Miljøpartiet De Grønne i Hordaland. Han understreket at fritaksretten må være reell og likeverdig.

– Jeg tror ellers ikke problemet ligger så veldig hos Den norske kirke. Mitt inntrykk er at hovedproblemet er holdningene til en del lærere og politikere, mente han.

Dette ble støttet senere i møtet, av domprost i Bergen Jan Otto Myrseth, som var tilstede som tilhører. Domprosten slo fast at den diskriminerende forskjellsbehandlingen ikke skjer med kirkens velsignelse.

Alle partiene på venstresida, samt partiene Venstre og De Grønne, mente at alle skoler bør starte med aktiv påmelding til skolegudstjeneste.

– Det er ikke likeverdighet at gudstjenesten ligger til grunn, mens de som ikke ønsker å delta må ”be om fritak”, slo disse partiene fast.

De andre partiene, Sp, Høyre, Krf, og Frp, ble også spurt hva de mener om aktiv påmelding til skolegudstjeneste, men avviste dette mer eller mindre nølende.

– Nja, jeg ser at det kanskje har noen fordeler, men likevel synes jeg vi skal fortsette med dagens ordning, sa Per Roald Hasborg fra Senterpartiet.

Skjelt ut og belært i FAU-møte

I debattrunden etter innledningene, fikk forsamlingen høre flere eksempler på hvordan religionsutøvelse praktiseres i bergensskolen.

– Det er ganske frustrerende å være den eneste representanten i FAU som mener at reglementet bør overholdes og oppleve å bli skjelt ut og belært om "den kristne kulturarven", samtidig som enkelte snur ryggen til og blir sittende slik helt til møtet slutter. Man blir også ganske oppgitt av å ha en rektor som åpent sier i møter at hun ikke vil at barna skal velge bort skolegudstjenesten, og derfor ikke vil informere om hva alternativet er. Det er vondt å se egne barn bli stigmatisert og utestengt av den offentlige skolen på denne måten, sa en av deltagerne i debatten.

Han ble tatt på alvor av Bergens varaordfører, Tor Woldseth (Frp), som også var tilstede på møtet.

– En del av de eksemplene vi har hørt om her i dag, grenser opp til mobbing. Det må vi selvsagt få en slutt på, sa han.

Woldseth understreket likevel at han ikke synes det er noen grunn til å gjøre noe med regelverket.

– Stort sett tror jeg dagens ordning fungerer greit. Man har rett på fritak, og hvis det skjer noe uønsket, kan man klage til Fylkesmannen. Det er en god balanse, sa han.

Pressesjef i Human-Etisk Forbund sentralt, Jens Brun-Pedersen, var også tilstede. Han understreket at overtramp av denne typen ikke er noe særegent for Bergen og Hordaland.

– Dere vil ikke tro alle de henvendelsene vi får om slike ting fra hele landet. Dette er et problem med den grunnleggende kulturen i den norske skolen. Human-Etisk Forbund i Bergen har bare avdekket toppen av isfjellet. All ære til dem for å ha tatt på seg jobben med å dokumentere deler av dette, sa han.

– Bare toppen av isfjellet

En av de tingene som splittet partiene i debatten, var nettopp det Brun-Pedersen trakk fram: Er det som har kommet fram i HEFs undersøkelser ”enkelttilfeller” eller ”toppen av isfjellet”. Grovt sett kan man si at partiene på høyresida, inkludert Sp, mente det første, mens venstresida, inkludert partiet Venstre, mente det andre.

– Jeg tror virkelig ikke dette bare er enkelttilfeller. Human-Etisk Forbund har fått veldig mange tilbakemeldinger om kritikkverdige ting. Det er behov for en grunnleggende holdningsendring, og det ønsker jeg Bergen kommune skal ta initiativ til, sa Torunn Olsnes fra SV.

Kristin Lødøen Hope fra Bjørgvin Bispedømmekontor tok også ordet i debatten. Hun sluttet seg til de som så på dette som enkelttilfeller.

– Det Human-Etisk Forbund har avdekket er alvorlig, men jeg tror dette er enkelttilfeller. Heldigvis har foreldre mulighet til å klage slike ting inn for Fylkesmannen, sa hun, og understreket at det går helt fint på den skolen der hun har sine barn.

Hope støttet ellers forslaget om aktiv påmelding til skolegudstjeneste, og slo fast at bordbønn for maten ikke skal finne sted i den norske skolen.

Karl Johan Hallaråker (Krf) minnet i sitt innledningsinnlegg om at det ikke bare er HEF som får tilbakemeldinger.

– Det får jeg også, men de handler om at skolene har en alt for ateistisk og positivistisk tilnærming. De foreldrene som er klager over det, ønsker heller barna sine inn på kristne privatskoler. Jeg synes det er viktig å minne om at skolen skal ikke påvirke til tro, men at den skal heller ikke formidle at det er dumt å tro. Det kan tippe i begge retninger, sa han.

Hallaråker slo ellers fast at Human-Etisk Forbund har gjort et godt arbeid med datainnsamling så langt, men at dette i stor grad handler om ulike syn på kristendommens sivilisatoriske funksjon.

Stort flertall for skolegudstjenester

Idun Bortne fra Venstre minnet forsamlingen om at det holder med ett eneste menneskerettighetsbrudd for å bli dømt i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Hun fikk sterk støtte fra Jens Brun-Pedersen som minnet om at menneskerettigheter handler om å beskytte mindretallet.

– Husk at KRL-faget ble dømt på grunnlag av to enkelttilfeller. Her vil jeg sitere Carsten Smith: "Demokrati uttrykker flertallets mening, mens menneskerettighetene begrenser mulighetene til hva flertallet kan bestemme", sa Brun-Pedersen.

Dette ble også trukket fram av Torstein Dahle fra Rødt.

– Stolt-Nielsen fra Høyre snakker om at "flertallet bestemmer", men dette handler også om mindretallsbeskyttelse. Det holder ikke lenger at skolen skal kjøre fram et spesielt livssyn på bekostning av de andre. Vi kan ikke ha denne diskrimineringen. Human-Etisk Forbund har gjort en viktig jobb, konstaterte han.

Skolegudstjeneste etter skoletid?

Det ble også diskusjon rundt et forslag om å arrangere skolegudstjeneste etter skolens slutt. Dette vil løse for de som er opptatt av livssynslikestilling, ettersom det er skolens involvering i som er problemet, og ikke gudstjenester som sådan.

En slik løsning ble imidlertid avvist av Høyres Ragnhild Stolt-Nielsen.

– Det er viktig å ha det i skoletiden så lenge det skal være en skolegudstjeneste. Hvis det ikke lenger arrangeres i skoletiden, er det jo ikke lenger en skolegudstjeneste. Så en slik løsning vil jeg si nei til, svarte skolebyråd Stolt-Nielsen på direkte spørsmål fra Fritanke.no.

Hun fikk også spørsmål fra en tilhører om hun ikke hadde forståelse for at det kan være vanskelig å være den litt rare gutten som står utenfor og ikke kan være med.

Skolebyråden, som tidligere under møtet hadde erklært at hun ble "mer og mer kristen jo mer hun hørte på denne debatten", hadde svaret klart.

– Jo, det har jeg forståelse for. Men jeg har ingen forståelse for at det skal føre til at en fin tradisjon ødelegges.

Bare to partier mot skolegudstjeneste

På slutten av møtet ville møtelederen vite hvilke partier som ville avvikle skolegudstjenesten, og hvilke som ville beholde den. Det viste seg å være et stort flertall for å beholde den, forutsatt at fritaksordningene fungerer ikke-diskriminerende. De eneste partiene som tok ordet og var tydelige på at de ønsket å avvikle skolegudstjenesten var Rødt og SV. (Også Miljøpartiet De Grønne ønsker dette. Se kommentarfelt under).

– Det er naivt å tro at en god skole/hjem-dialog skal løse alt. Da legger man ansvaret på den svake parten, nemlig foreldrene. Mindretallet må beskyttes. Det er også urimelig å tro at klageadgangen til Fylkesmannen er en løsning. Det hjelper ikke for de som ikke orker å ta belastningen og arbeidet som hører med. Skolegudstjenester skaper en masse problemer som ville ha blitt løst enkelt hvis gudtjenesten ganske enkelt hadde blitt lagt utenfor skoletid, sa Torunn Olsnes fra SV.

Hun la til at det er umulig å gjøre en gudstjeneste ikke-forkynnende, som enkelte hevder. Gudstjenester er forkynnende pr. definisjon, mente SVs representant.

Rødts Torstein Dahle slo også tydelig fast at skolegudstjenesten må avvikles.

– Vi kan ikke ha dette i et mangfoldig samfunn. Det virker fremmedgjørende og splittende, sa han.

Har greid å bevisstgjøre

Organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund i Hordaland, Magnhild Marie Bøe-Hansen, er fornøyd med møtet.

– En av de viktigste hensiktene med dette møtet er å informere og bevisstgjøre politikerne på hvordan det står til. Vi har ønsket å sette saken på agendaen. Det mener jeg vi har greid, og mer oppmerksomhet vil det bli når den endelige rapporten legges fram, sier hun.

Fritanke.no vil legge ut en artikkel om funnene til Hordaland og Bergen HEF senere.

Nøkkelord

Se bildet større

Alle partier var representert på et debattmøte om religion i skolen i Bergen rådhus på tirsdag. FOTO: Even Gran

Se bildet større

– Kan man egentlig si at kristendommen er en majoritetsreligion i Norge når kun 15 prosent i Oslo gifter seg i kirken, og bare halvparten svarer at det kristne livssynet står dem nærmest? spurte Jens Brun-Pedersen.

Høyres skolebyråd i Bergen, Ragnhild Stolt-Nielsen (t.h.), svarte et ja. Hun var den i panelet som klarest forsvarte flertallets rett til å videreføre kristne tradisjoner. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Karl Johan Hallaråker fra Krf minnet om at han får klager fra foreldre som mener skolen er for ateistisk og positivistisk. Det slår altså begge veier, mente han. Rødts Torstein Dahle (t.h.) ville avskaffe skolegudstjenester fullstendig. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Varaordfører i Bergen, Tor Woldseth (Frp) (t.h.), synes dagens ordning balanserer motsetningene på området godt. Fritaksrett og klageadgang til Fylkesmannen får holde, mente han. FOTO: Even Gran

Se bildet større

– Jeg er mer bekymret over øvinger til skolegudstjenesten enn selve gudstjenesten, sa Eigil Knutsen fra Arbeiderpartiet. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Øyvind Strømmen fra Miljøpartiet De Grønne vil ha en livssynsnøytral skole, og understreket at fritaksordningene må være ikke-diskriminerende. FOTO: Even Gran

Se bildet større

– Det er urimelig å tro at klageadgangen til Fylkesmannen er en løsning. Det hjelper ikke for de som ikke orker å ta belastningen og arbeidet som hører med, sa Torunn Olsnes fra SV. Hun ville avvikle hele ordningen med skolegudstjenester. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Venstres Idun Bortne minnet om at en enkelt krenkelse er nok til å bli dømt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Skolebyråd i Bergen, Ragnhild Stolt-Nielsen (H), proklamerte at hun ble mer og mer kristen jo mer hun hørte på debatten. Hun ville ikke akseptere at en minoritet kunne nekte flertallet å videreføre sine tradisjoner. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Lokallagsleder for Senterpartiet i Bergen, Per Roald Hasborg, mente at religion fortsatt bør være et offentlig anliggende og at skolegudstjenestene bør videreføres som i dag. Han nevnte også at Trosopplæringsreformen til Den norske kirke bør fullfinansieres. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Domprost i Bergen, Jan Otto Myrseth, slo fast at diskrimineringen i skolen ikke skjer med kirkens velsignelse. – Det er fint, men da kan dere kanskje også vurdere å holde dere litt mer i bakgrunnen overfor skolene enn i dag, repliserte Jens Brun-Pedersen. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund i Hordaland, Magnhild Marie Bøe-Hansen, ønsket å gjøre politikerne oppmerksom på problemet. Det mener hun å ha greid.

– Og mer blir det når rapporten er ferdig, lover hun. FOTO: Even Gran

Siste nytt i Reportasje

Prestenes monopol på omsorg er på vei ut – her er motsetningene

Prester kan ikke lenger være de eneste som driver omsorg i offentlige institusjoner. Det er alle enig om. Men hvor går veien derfra?

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!