I panelet, fra venstre: Muhammed Usman Rana, Abid Raja (V), Bente Sandvig, Christian Tybring-Gjedde (FrP), Hanne Nabintu Herland,, Inge Lønning (H), Rolf Reikvam (SV) og Kjell Magne Bondevik.

- Som muslim mener jeg ingenting om dødshjelp

Det var panelets muslim-alibi som argumenterte sterkest for en sekulær språkbruk i verdispørsmål da Vårt Land inviterte til verdidebatt tirsdag kveld.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.09.2009 kl 09:55

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik holdt hovedinnlegget.

Se bildet større

- Staten må være sekulær og livssynsnøytral, understrekte Bente Sandvig.

Kantina hos Vårt Land var fullsatt da den kristne avisa tirsdag kveld inviterte til sin første debatt knyttet til nettstedet verdidebatt.no.

Er det for mye religion i politikken? var spørsmålet åtte profilerte politikere, meningsbærere og skribenter skulle svare på under ledelse av avisas sjefredaktør Helge Simonnes.

Selv om debattantene tok utgangspunkt i debattens overskrift, fikk enkeltsaker som aktiv dødshjelp og abort mye oppmerksomhet. Argumentasjonen hos de ulike paneldeltakerne varierte fra den helt sekulære til henvisninger til Gud og hans skaperverk.

- Trenger ikke tone ned kulturarven

Tidligere statsminister og nåværende leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Kjell Magne Bondevik, holdt hovedinnlegget, hvorpå de øvrige paneldeltakerne fikk to minutter hver til å komme med sine innlegg.

- Gjennom politikken sikrer vi borgerne religionsfrihet, fastslo Bondevik.

- Vi trenger ikke tone ned vår kristne og humanistiske kulturarv. Men vi må bli mer bevisst på forholdet mellom stat og trossamfunn. Dessuten behøver vi en religionspolitikk som er tilpasset dagens tros- og livssynsmangfold, konstaterte han.

Forvaltning av skaperverket

Den tidligere statsministeren var ikke den eneste i panelet som ofte refererte til sin gudstro når han argumenterte for sine syn.

- I dag er det en fare for at vi treffer politiske vedtak som ingen har autorisert oss til å treffe, advarte Høyres Inge Lønning.

- Religion er, og skal være, en del av den offentlige debatten. Miljøsaken handler for eksempel om forvaltning av skaperverket, uttalte SVs Rolf Reikvam.

Religionshistorikeren Hanne Nabintu Herland erklærte på sin side at Norge er en av de mest religionsfiendtlige nasjonene i verden. Med henvisning til filosofen Jürgen Habermas advarte hun mot utviklingen av et ekstremsekulært samfunn der ateister og religionsfiendtlige får forkjørsrett.

"Muslimsk indremisjonsmann"

De som skilte seg ut i motsatt retning var Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund og leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, samt legestudenten og skribenten Muhammed Usman Rana og Venstre-politiker Abid Raja. Disse tre argumenterte hovedsaklig sekulært for sine syn. Det til tross for at de to sistnevnte på forhånd hadde fått merkelappene "muslimsk indremisjonsmann" (Rana) og "muslimsk folkekirkemann" (Raja) av en spøkefull debattleder.

- Ateismen i en særstilling

Rana mente at ateismen har en særstilling i norsk politikk.

- Definisjonsmessig er Norge en religiøs stat, og det er mye snakk om religion i politikken. Men religiøse argumenter når likevel ikke fram, påpekte han. For å nå gjennom i samfunnsdebatten er det viktig at troende mennesker oversetter sine religiøse argumenter til et sekulært språk, oppfordret han videre.

- Dagfinn Høybråten snakker for eksempel ikke om Bibelen, men om barnas oppvekstvilkår når han omtaler ekteskapsloven, poengterte Rana.

- Selv om jeg mener Norges lover bør være atskilt fra religiøse lover, mener jeg likevel at de religiøses syn må kunne påvirke samfunnet, konkluderte han.
En sekulær offentlighet
Bente Sandvig kritiserte at årets kirkevalg holdes samtidig med stortingsvalget.

- Staten må være sekulær og livssynsnøytral. Det er dessuten altfor lite oppmerksomhet omkring religion og livssyn som eget politikkområde, sa Sandvig, som av Simonnes ble beskrevet som "noe så sjelden som en religionsvennlig humanetiker".

- Den offentlige sfære bør være verdslig. Samtidig har kristendommen en historisk verdi i seg selv, hevdet Christian Tybring-Gjedde (FrP). Han ønsket for eksempel ikke forkynning i skolen, men mente likevel at den må være tuftet på et kristent grunnlag.

- Som muslim mener jeg ingen ting

Etter at paneldeltakerne hadde fått sin tilmålte tid var det spørsmålet om aktiv dødshjelp som fikk prege mesteparten av debatten. Lønning og Bondevik var ufravikelige i sin avvisning av dødshjelp, og henviste til livets ukrenkelighet.

Debattleder Simonnes ønsket å høre "muslimenes" syn på saken. Det provoserte Venstre-politiker Abid Raja.

- Som muslim har jeg ingen meninger om aktiv dødshjelp. Men jeg har det som politiker. Først og fremst er jeg politiker og liberaler, poengterte han. Spøkefullt tok han også avstand fra plasseringen i "muslimhjørnet" sammen med Rana.

Etter at både Bondevik og Reikvam hadde uttrykt sin forbauselse over måten Raja frakoblet sin religion fra sitt standpunkt i dødshjelpspørsmålet, utdypte Venstre-politkeren sitt poeng:

- Jeg lar ikke islam definere mine standpunkter. Jeg kan se hva som er rett og galt uavhengig av min muslimske tro. Jeg går ikke til Koranen etter svar på moralske spørsmål, men i meg selv.

Etterlyser mer argumentasjon
Dødshjelpspørsmålet levde videre. Fra salen utfordret filosof og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, teologene Bondevik og Lønning:

- Jeg ønsker meg en argumentasjon utover påstanden om livets ukrenkelighet. Menneskerettighetene forutsetter at mennesker tar denne avgjørelsen selv, sa Gule.

Bondevik sto ved sitt syn på livets ukrenkelighet som et grunnleggende argument i saken.

- Retten til å leve er grunnlaget for alle menneskerettigheter, hevdet han.

- Ingen dokumenter jeg kjenner sier at noen kan forlange at helsepersonell avslutter ens liv, tilføyde Lønning.

- Dette er en god illustrasjon på at det er vanskelig å føre debatter når noen står steilt på påstander som "livets ukrenkelighet" og lignende, konkluderte Bente Sandvig.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Reportasje

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Humanistisk sjelesørger leder presteteam på engelsk sykehus

På 25 prosent av sykehusene i Storbritannia har de nå ansatt en eller flere samtalepartnere som ikke er religiøse.

Gleder seg til landsmøte i Humanistisk Ungdom

Til helga reiser Veronika Antonsen hele den lange veien fra Øst-Finnmark til Oslo, blant annet for å være med på å diskutere om HU skal gå inn for forbud mot omskjæring.

 
Hvorfor protesterer ikke muslimer mot omskjæringforbud?

Et forbud mot nikab vekker engasjement blant muslimer selv om det vil ramme svært få. Et forbud mot omskjæring vil ramme nesten alle muslimer, men da er det taust. Hvorfor?

Lager egne rollespill til Humanistisk konfirmasjon

Et menneskerettighetsbrytende fengselsopphold, 20 timer i en diktaturstat og en verden der de fleste er utslettet av virus. Det er utgangspunktet for tre egenutviklede rollespill brukt i Humanistisk konfirmasjon i år.

Et skoleeksperiment med humanistisk fortegn

På Humanistskolen finnes ikke KRLE-faget. Kristendom behandles som andre religioner – som en del av filosofifaget.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse