Snublesteiner – historien nedfelt i gata

FOTO: Arnfinn Pettersen

Snublesteiner – historien nedfelt i gata

I sommer ble fortauet utenfor Human-Etisk Forbunds nye lokaler i Oslo også et minnested. Den som ser ned et øyeblikk, vil se de forgylte steinene med navnene til ti holocaust-ofre.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.09.2015 kl 11:09

Human-Etisk Forbunds nye adresse var en gang hjemmet til ti mennesker som ble ofre for Holocaust. På begynnelsen av sommeren ble de alle minnet med «snublesteiner» og en liten seremoni. Dan S. Brattevik var en av dem som var til stede under stein-nedleggelsen og minneseremonien. Han mistet sin farfar og to onkler og er glad for endelig å få et minnesmerke. Les intervjuet med ham og mer om snublesteinene i Fritanke.no-saken fra tidligere i år.

Bilde for bilde

3. juni kom kunstner Gunter Demnig, mannen bak kunst- og minneprosjektet «Stolpersteine», til Brugata 19. Se bildeserien fra stein-nedleggelsen (i margen til høyre).

Bildeserie

Den tyske kunstneren Gunter Demnig står bak prosjektet «Stolpersteine». Steinene er små minneplater på størrelse med brostein, med navn, fødsels-, deportasjons- og dødsdato til holocaustofre inngravert, plassert ved adressen der ofrene bodde før de ble sendt til konsentrasjonsleirene. De første steinene ble lagt ned uten tillatelse i Kreutzberg, Berlin, i 1997, men prosjektet ble etter hvert godkjent. Det er i dag lagt ned 48 000 slike steiner i 18 europeiske land. I Norge er det så langt lagt ned nærmere 300 snublesteiner over hele landet siden 2010. Foto: Arnfinn Pettersen
Prosessen med nedlegging av steinene tar tid, for alt gjøres på stedet. Først pakker kunstner Gunter Demnig dem ut av esken, mens Jødisk museums Sidsel Levin hjelper ham å finne de riktige steinene til Brugata 19. Foto: Arnfinn Pettersen
Rundt Demniger er slekt og familie etter ofrene og representanter for Jødisk museum, samt ansatte i dagens Brugata, tilskuere, mens kunstneren plasserer steinene der de etterhvert skal settes ned og tegner opp for hull. Foto: Arnfinn Pettersen
Kunstner Gunter Demnig har med seg en hjelper som rett og slett skjærer ut firkanter i asfalten slik at det blir hull for steinene. Foto: Arnfinn Pettersen
Deretter drilles hullene ut og sanden under graves opp. Foto: Arnfinn Pettersen
Så er hullene klare, og steinene settes ned og festes ved hjelp av mørtel. Foto: Arnfinn Pettersen
De tilstedeværende får med seg hele prosessen fra bar asfalt, via den konkrete jobben med skjæring og borring, til nedfelling av steinene.  Foto: Arnfinn Pettersen
Hele prosessen tar omkring tjue minutter, men så er de siste steinene snart satt ned. Foto: Arnfinn Pettersen
Dan S. Brattvik (t.v.) leser den hebraiske bønnen. Han er direkte berørt: hans farfar, Simon Goldwasser (1890-1942), og to unge onkler Alf Abel Goldwasser (1927-1942) og Sigmund Goldwasser (1923-1942) var blant brugatabeboerne som ble som ble sendt til gasskamrene. Og som nå endelig har fått sine minnesteiner.  Foto: Arnfinn Pettersen
Jødisk museums direktør, Sidsel Levin, holdt minnetale. Foto: Arnfinn Pettersen
Etterkommerne etter familien Goldwasser hadde med seg hvite roser som de la ned på minnesteinen med deres navn.

Les mer om deres historie i [url=http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9851&sok=1]intervjuet med Dan Brattvik[/url]. Foto: Arnfinn Pettersen
Nå ligger steinene der, forhåpentligvis i uoverskuelig tid, for enhver som passerer Brugata 19 og tar seg tid til å stoppe opp og se, og reflektere over enkeltpersonene som ble ofre for dette grusomme kapittelet i menneskehetens historie.  Foto: Arnfinn Pettersen

Snublesteiner – historien nedfelt i gata

I Brugata 19, der Human-Etisk Forbund har holdt hus siden i fjor høst, stod det tidligere en bygård der hele ti jødiske beboere fra før krigen ble Holocaust-ofre. 3. juni i år ble de hedret med nedleggelsen av såkalte «snublesteiner», små minneplater nedfelt i gata.

Siste nytt i Reportasje

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen

Lorentz Kvammen tror det er bra for alle å tenke på at døden kommer.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!