Skurken over alle skurker

Gerike Prabhakar Rao var en beryktet kriminell på 60- og 70-tallet. Nå leder han arbeidet med å reintegrere landsbyen sin i samfunnet.

Skurken over alle skurker

INDIA: Gerike Prabhakar Rao ble født som tyv og ingen kunne dirke opp safer som ham. I 1974 sendte fingerferdigheten ham i fengsel.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.01.2009 kl 11:07

- Vi lærte oss å manipulere signalsystemet til togene. Det var bare å koble noen ledninger og dra i en spoveksler, så stoppet det. Og da var det bare å spasere inn og loppe passasjerene for verdisaker, forteller Gerike Prabhakar Rao.

På 60- og 70-tallet var han leder for en gjeng kriminelle fra landsbyen Stuartpuram i India. Gjengen robbet tog, banker og rikfolks hus. Landsbyen Stuartpuram og dens innbyggere ble allerede på 1800-tallet stemplet som en egen "tyvekaste" av den britiske kolonimakten.

- Jeg hadde jo litt å slekte på, kan man si. Både faren min og bestefaren min var kriminelle, og da jeg selv kom opp i tenårene hadde jeg ikke noe valg. Vi var stemplet som en "tyvekaste" og var utestengt fra samfunnet, forteller han.

Sin unge alder til tross, vant han fort respekt og ble leder av skurkebanden. Han hadde en fryktløs stil som imponerte de eldre. Prabhakar var i fengsel mange ganger i løpet av denne tiden. Han satt inne noen måneder, kanskje opp mot et år. Men akkurat som Egon Olsen i Olsenbanden hadde han alltid en plan for ny kriminalitet da han kom ut.

- Det var vanligvis jeg som planla aksjonene, mens det ofte var andre som gjennomførte dem, forteller han.

Avslørt av dirk

Begynnelsen på slutten for kriminaliteten til Gerike Prabhakar Rao kom i 1974. Da hadde gjengen hans nettopp ranet Syndicate bank i Banaganipalli, og kommet seg unna med over 140.000 kroner i kontanter og rundt 40 kilo gull.

Ranet var så dyktig gjennomført at politiet straks fattet mistanke til Prabhakar Raos tyvebande i Stuartpuram. Måten banksafen var dirket opp på, levnet ingen tvil. Det måtte være Stuartpuram-gjengen, konkluderte politiet.

Da dette skjedde, hadde allerede hjelpearbeidere fra Ateistsenteret i den nærliggende storbyen Vijayawada begynt å engasjere seg i Stuartpuram for å få Prabhakar Rao og de andre landsbyboerne til å slutte med kriminalitet og samtidig få slutt på den sosiale utestengelsen av "tyvekasten".

Hjelpearbeiderne fra Ateistsenteret overtalte Prabhakar Rao til å overgi seg til politiet og levere tilbake ransbyttet.

- Vi understreket at det var svært viktig at Prabhakar Rao og de andre forbryterne selv tilstod sine ugjerninger overfor politiet, og at de ikke skulle prøve å unnskylde noe eller stikke av. Denne frivillige overgivelsen var en viktig del av reformarbeidet, sier Shri. Lavanam til Fritanke.no.

Han er sønn av Mr. Gora, grunnleggeren av Ateistsenteret i Vijayawada, og har helt siden den gang vært en sentral figur i arbeidet med å føre folket fra Stuartpuram tibake til samfunnet, og få slutt på kriminaliteten og stempelet som "tyvekaste".

Tatt i Warangal

Overgivelsen i 1974 førte imidlertid ikke til noen brå slutt på den kriminelle karriæren til Prabhakar Rao. Da han slapp ut, kom det nok en periode med innbrudd, bankran og ville biljakter med politiet i hælene.

En gang greide politiet å skyte hull i ett av dekkene i bilen banden kjørte, slik at de måtte løpe avgårde i hver sin retning. Tre av forbryterne ble tatt, men Prabhakar Rao selv kom seg unna.

Men i 1980 ble det endelig slutt. Da ble den andre store kriminelle lederen fra Stuartpuram, Nageswara Rao, drept. Dette satte en frykt i Prabhakar Rao, og han flyktet til Warangal-distriktet. Der ble han oppdaget og arrestert. Fem år i fengsel fulgte, og det var i løpet av denne tiden han bestemte seg for å slutte fullstendig med kriminalitet.

- I fengselet ble jeg overbevist om at jeg og alle de andre i Stuartpuram måtte slutte med krimimalitet og starte arbeidet med å bli vanlige innbyggere igjen, sier Prabhakar Rao.

Han skrev innlegg i aviser og hjalp andre fanger med skjønne at de burde få seg et nytt liv.

I dag er Gerike Prabhakar Rao den mest kjente ex-kriminelle fra Stuartpuram. Han er en ledende figur i arbeidet med å reintegrere landsbybefolkningen i samfunnet rundt. Han bor fortsatt i Stuartpuram med sin familie.

FAKTA:
Tyvekaste på god vei tilbake til samfunnet

Britene stemplet på 1800-tallet innbyggerne i landsbyen Stuartpuram som en "tyvekaste" på grunn av all kriminaliteten til mennene i landsbyen. Dette fikk en selvforsterkende effekt, og opp gjennom 1900-tallet var tyvebandene fra Stuartpuram beryktet rundt omkring i delstatene Andhra Pradesh og Tamil Nadu i India.

I 1974 startet Ateistsenteret i Vijayawada et sosialt reformprogram for å få innbyggerne i Stuartpuram til å slutte med kriminalitet, og for å reintegrere befolkningen i samfunnet for øvrig. Kriminaliteten til landsbyens menn hadde i stor grad stigmatisert hele lokalsamfunnet. Barn fikk for eksempel ikke gå på skole eller ha omgang med andre, fordi de tilhørte "tyvekasten". Den sosiale stigmatiseringen var omfattende.

Human-Etisk Forbunds hjelpeorganisasjon HAMU fullfinansierer i dag reformprogrammet i Stuartpuram, som fortsatt er i gang. Reformarbeidet har et langsiktig løp som går over tre generasjoner. Første generasjon må hjelpes til å slutte med kriminalitet. Andre generasjon, som har vært vitne til den første generasjonens kriminalitet, må avvennes med tanken på at de tilhører en "tyvekaste".

Og tredje generasjon, som da blir barnebarn av de kriminelle, og som ikke har noen minner om hva som har skjedd, må hjelpes på ulike vis slik at de kan delta i samfunnet som alle andre, uten å bli stigmatisert på noen måte.

Prosjektet i Stuartpuram er nå inne i sluttfasen. Prosjektet driver en skole der etterkommere av tyver og andre barn går sammen. På 70-tallet hadde Stuartpuram mellom 250 og 300 hardcore-kriminelle. I 2002 var tallet nede i tolv personer som fortsatt var involvert i alvorlig kriminalitet.

Den siste prosjektrapporten til HAMU, datert oktober 2008, konkluderer med at prosjektet bør være i drift i minst fem år til, helst opp mot ti, slik at det som en gang var en "tyvekaste" kan bli fullstendig reintegrert i samfunnet rundt. Rapporten slår fast at det langsiktige arbeidet er i ferd med å lykkes.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Se bildet større

Shri. Lavanam (t.h.) fra Ateistsenteret i Vijayawada har siden 1974 vært sentral i reformarbeidet av de kriminelle i Stuartpuram.

Se bildet større

Flere av togrøveriene til Gerike Prabhakar Raos gjeng skjedde ved denne togovergangen i Stuartpuram.

Se bildet større

Tyvebandene fra Stuartpuram er fortsatt beryktet i India. Denne avisartikkelen er fra 2006.

Se bildet større

Skolen i Stuartpuram er en viktig del av reintegreringsarbeidet.

Se bildet større

Landsbyen Stuartpuram er i ferd med å miste stempelet som en "tyvelandsby" etter over 30 år med reformarbeid.

Siste nytt i Reportasje

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen

Lorentz Kvammen tror det er bra for alle å tenke på at døden kommer.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!