Skjære, eller vente?

Imam Shahid Mahmood Kahloon ber alene i Nordens største moske, Bait-un-Nasr på Furuset i Oslo. FOTO: Kai Eldøy Nygaard

Forhudfeiden:

Skjære, eller vente?

Vil de fortsette å omskjære i Allah og Jahves navn, eller vil de heller lytte til norske leger og barneombudet? Debatten om rituell fjerning av forhuden på guttebarn er følsom.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.04.2015 kl 15:41

Les også: – Hva, har omskjæring noe med religion å gjøre?! (om omskjæring i USA)

– Å omskjære vår sønn var smertefullt for oss foreldre. Men det gjorde mindre vondt når vi tenkte på at over en milliard mennesker i verden er omskåret.

Imamen Shahid Mahmood Kahloon sitter bak et massivt skrivebord på kontoret i Nordens største moske, Bait-un-Nasr på Furuset i Oslo.

– Vi gjorde det for Allah og fordi vi mener omskjæring er til det beste for vår sønn, slår han fast.

Omskjæring av guttebabyer har foregått i mer enn 4000 år. Renslighet og lavere risiko for kjønnssykdommer er vanlige argumenter i dag, men langt fra alle er enige i at fjerning av den sensitive huden er positivt. Mange eksperter og barneleger ønsker å frede forhuden til små guttebarn. Vil de noen gang lykkes?

Trond Markestad, professor i barnesykdommer, er en av flere som håper svaret blir ja.

– Fjerning av forhuden kan være smertefullt i flere dager etterpå, selv med lokalbedøvelse. Vi ser samtidig at blødninger, infeksjoner og skader på penishodet kan oppstå, forklarer han.

Omskjæring er aller vanligst blant muslimer og jøder. I land som USA, Canada og Australia blir det imidlertid ansett som helt normalt, også blant den øvrige befolkningen. I Norge har debatten på nytt blusset opp, etter at politikerne bestemte at sykehusene skal ta hånd om inngrepene. Markestad mener norske myndigheter dermed legitimerer en praksis som bryter med vår kulturs grunnleggende medisinsk-etiske prinsipper.

– Jeg vet ikke om noe annet land i verden der dette foregår i regi av offentlige sykehus. Jeg håper omskjæring til slutt vil dø ut i Vesten, men holdninger trenger tid for å endres. Politikerne i Norge motarbeider en naturlig forandring og sender ut helt feil signaler, mener Markestad, som tidligere ledet Rådet for legeetikk.

Imamen Shahid Mahmood Kahloon trekker på skuldrene. Han er fornøyd med at sykehusene skal utføre inngrepene, og mener de de norske folkevalgte har rett i at det er til barnas beste. Imamen tror ikke protestene vil føre noe sted. Det fins nok av eksperter som mener at omskjæring av gutter er sunt, og flere undersøkelser viser at komplikasjoner er sjeldne dersom det utføres på riktig måte.

– Vi er lei av diskusjonene, de forandrer ikke vår tenkemåte. Ingen av våre gutter eller menn klager på at de er omskåret. Folk må slutte å håne og spotte andres religion. Å krenke en 4000 år gammel tradisjon er ikke å vise respekt, sier han.

– Nå må vi bli ferdige med dette

Rundt 2000 guttebarn blir omskåret hvert år her til lands. Noen vil ha aldersgrense, mens andre mener retten til religionsfrihet da blir krenket. Det er få som snakker om forbud, siden det oppleves som respektløst og vil medføre at forhudfjerningen fortsetter i det skjulte.

Flere mener imidlertid at norske myndigheter i større grad bør informere om skadene. En undersøkelse fra Danmark viser at hele fem prosent av inngrepene medførte komplikasjoner, selv om de ble utført av barnekirurger på Rikshospitalet i København. Professor Markestad er samtidig bekymret for at en del skader ikke blir rapportert.

– Ikke alle ønsker at vi skal vite om komplikasjonene som denne religiøse tradisjonen kan medføre, sier han.

– Hvor alvorlige komplikasjoner et det snakk om?

– De fleste er mindre alvorlige, som blødninger eller infeksjoner, men alvorlige komplikasjoner kan skje. Barn har dødd etter omskjæring, også i Norge. Men de fleste foreldre er heldigvis våkne og oppsøker lege dersom blødninger ikke stopper, sier legen ved Haukeland universitetssykehus..

Han savner mer forskning på området, og spesielt studier av langtidskonsekvenser.

30 mil lengre øst plukker Rolf Kirschner opp mobilen under et styremøte for Jødisk Museum i Oslo. Gynekologen er tvilende til sammenlikningen med studien fra København.

– Undersøkelsen omfatter ulike aldre og sykdommer, og ikke bare spedbarn. Hos spedbarn fins færre komplikasjoner når det blir utført av eksperter. Studier utført i Israel viser en betydelig lavere og mindre alvorlig komplikasjonsrate, understreker Kirschner, som tidligere var leder for Det mosaiske trossamfunn.

– Statistikk viser uansett at komplikasjoner skjer. Også i Norge har et barn dødd. Hvorfor skal man utsette små barn for dette? Er det etisk riktig at foreldrenes religionsfrihet får prioritet?

– Man kan ikke bruke et tragisk dødsfall som muligens skyldtes dårlig oppfølging som et argument. I den jødiske tradisjonen er operatøren, tidspunktet, utvelgelsen og god oppfølging viktige komponenter. Dersom en absolutt skal bruke skremmende eksempler på hva som er skadelig for barn, burde en heller ha mer fokus på omsorgssvikt og mishandling som vi hører om i mange hjem, svarer han.

– Burde ikke komplikasjoner hos bare ett eneste spedbarn være nok å diskutere denne tradisjonen?

– Vi har hatt denne diskusjonen i minst 20 år, og når loven nå foreligger må vi kunne bli ferdige med den. Jeg er overrasket over at den fortsatt pågår. Jødene som ønsker dette kommer til å fortsette å benytte våre eksperter til å utføre inngrepene, sier Kirschner.

Lytter til Allah

En rød løper fører opp til den store salen i moskeen på Furuset. Også imam Kahloon mener de norske barnelegene tar feil. De har sett det flere ganger før. En teori er rådende en stund, før en ny teori kommer og sier noe helt annet.

– Vi kan ikke endre vår tradisjon ut fra det legene tror de vet i dag. Hva de tror om tjue år, vet vi ingenting om. Allah vet hva som er best for oss, også i framtiden. Derfor lytter vi til Allah, sier han.

Omskjæring av gutter skal utføres av hygieniske årsaker i islam, akkurat som å fjerne hår og klippe neglene.

– Den som elsker Muhammed følger hans ord. Men det aller viktigste er å være god mot kona, barna, foreldrene dine og andre mennesker. En som ikke er god mot andre, er ikke en god muslim, sier han.

I USA mener mange eksperter at omskjæring av gutter er sunt. Det fins flere fordeler enn ulemper, ifølge den nasjonale foreningen for barneleger, American Academy of Pediatrics (AAP). Blant fordelene er redusert sjanse for å få seksuelt overførbare sykdommer og lavere risiko for urinrørbetennelse og peniskreft. Et korrekt utført inngrep er blitt ansett som den beste måten å forhindre HIV-spredning i enkelte verdensdeler.

Flere europeiske barneleger har reagert på standpunktet. Urinveisinfeksjoner hos spedbarn er sjeldent i Vesten. HIV og AIDS kan være gode argumenter for omskjæring i noen fattige land, men ikke i vår del av verden.

Hvordan er det mulig at eksperter på hver sin side av Atlanterhavet ser så ulikt på saken?

Det handler delvis om USAs helsesystem, mener Trond Markestad. AAPs standpunkt kan påvirke om helseforsikringen dekker inngrepene, eller ikke. I tillegg peker professoren på kulturelle forskjeller.

– I USA vet de nesten ikke hvordan det er å leve med forhud, sier legen med en spøkefull tone.

Som utvekslingsstudent i USA var han en av to på skolen med intakt forhud. Det tok ikke lang tid før han ble den eneste, siden hudløse penishoder ble forventet.

– Kameraten min syntes det ble pinlig å innlede forhold til jenter, og fikk inngrepet utført da han var 18. Han hadde store smerter en hel uke etterpå, minnes Markestad.

På slutten av 1800-tallet ble skikken innført i USA som et virkemiddel mot onani, som de trodde førte til sinnssykdom.

Markestad liker Nederlands løsning, der omskjæring foregår ved private helseforetak.

– Da blir kvaliteten bedre og det er foreldrene som betaler. Jeg har selv omskåret en del guttebarn i USA og vet at et godt resultat krever erfaring. Leger som sjeldent utfører operasjonen er ingen garanti. Dersom de ikke er motiverte, slik mange norske sykehusleger viser seg å ikke være, blir dette vanskelig, mener han.

Redd for at mange vil droppe omskjæring hvis man venter

Barneombudet i Norge roper etter aldersgrense. Hensynet til barna er viktigere enn religionsfrihet for voksne. Inngrepet kan aldri reverseres, og noen får problemer i voksen alder. Anne Lindboe mener 15 eller 16 år er passende, som samsvarer med alderen for religionsfrihet og helserettslig myndighetsalder.

Shahid Mahmood Kahloon er uenig i forslaget om å vente.

– Det blir en vanskelig avgjørelse for barna, og det blir mer smertefullt. Sårene vil bruke mye lengre tid på å heles og barna vil synes det er rart at de ikke er omskåret, som alle rundt dem. Vi må også huske på at folk flytter på seg, gjerne fra en verdensdel til en annen, sier han.

Også legen Rolf Kirschner mener aldersgrense blir feil.

– Dersom vi venter vil mange muligens velge ikke å gjøre det, siden inngrepet da blir noe helt annet. For foreldrene er dette viktig på grunn av tradisjon og forpliktelsen som ligger i pakten mellom Gud og Abraham. I Norge blir dette verken respektert eller tolerert. Det blir i stedet brukt en rekke argumenter mot, som at det koster helsevesenet mye og at det ikke er til barnas beste. I tillegg har vi blitt møtt med dårlig dokumenterte danske studier som påstår at omskjæring kan medføre autisme og et ødelagt seksualliv, og at vi derfor er dårlige foreldre. Slikt opplever vi som belastende, sier Kirschner, som karakteriserer den norske debatten som ofte usaklig, uetisk og sårende.

Også Trond Markestad reagerer på studien om autisme, og mener den inneholder feil. Forskerne tror det er traumet barna opplever i forbindelse med omskjæring, som kan forklare sammenhengen med autisme.

Barneombud Anne Lindboe, som også er lege, mener den danske forskningen ikke kan avskrives.

(redigert: artikkelen refererte tidligere til at Lindboe mente forskningen som viste sammenheng mellom omskjæring og autisme ikke kunne avskrives, men Barneombudet mener 10.4 at det beror på en misforståelse og presiserer at Lindboe «uttalte seg om undersøkelsen som handler om 'en risiko for ødelagt seksualliv' og ikke om risikoen for autisme. Det vil si den danske undersøkelsen fra Rikshospitalet om fem prosent komplikasjonsrate. Undersøkelsen som er gjort om omskjæring og autisme kjenner hun ikke til.»)

– Studien følger opp guttene over en lengre periode og er publisert i anerkjente tidsskrifter. Vi kan ikke unngå denne viktige debatten selv om den er krevende, sier hun.

Lindboe er uenig i argumentasjonen til både Kirschner og Kahloon. Guttene må selv få ta valget når de blir store nok, nettopp fordi det er en vanskelig avgjørelse. Å fjerne forhuden på babyer fordi man tror de ikke vil gjøre det selv senere, er et argument for å vente, mener hun. Og barnas rett til å bestemme over egen kropp må gå foran foreldrenes syn på tradisjon og forpliktelser.

– Små barn kjenner like mye smerte som voksne, og komplikasjoner kan skje. Vi bør ikke utsette små barn for smerter og risiko som vi voksne ville kvie oss for å gjennomgå selv, sier Lindboe, som mener bedre informasjon til foreldrene er helt nødvendig.

Imamen går ikke rundt og sjekker

Det fins allerede tegn til at tradisjonen er svekket i vestlige land, ifølge Trond Markestad.

– Fagfolk jeg har snakket med i Sverige forteller at mange jøder der til lands ikke er omskåret. Det ser ut som at en endring har skjedd også i Norge.

Ifølge Kirschner spiller skikken en mindre rolle for liberale jøder, enn for de ortodokse og konservative.

– De fleste gjør det, men noen ønsker det ikke, og det er helt greit. Det fins en viss uenighet i trosretningene om det er obligatorisk. Jeg har ikke studert om det er færre gutter som omskjæres nå enn tidligere, sier han.

I moskeen på Furuset fins ingen åpenbare tegn på at omskjæring er på vei ut. Ved utgangsdøren står Qazi Munir Ahmad, som har ti barn og 27 barnebarn i England, Tyskland, Pakistan og Norge. Tradisjonen med omskjæring står like sterkt uansett hvor i verden de bor, mener han.

– Alle mine barn ser på dette som noe godt de ønsker å gi videre, forteller Ahmad, som har jobbet i mediebransjen i Pakistan.

Heller ikke imam Kahloon har inntrykk av at færre utfører inngrepet nå enn før, men sier samtidig at han ikke kan være sikker.

– Vi krever ikke at noen skal omskjære sine barn, det er bare hvis de vil. Og vi går ikke rundt og sjekker det, understreker han.

Se bildet større

Imam Shahid Mahmood Kahloon er fornøyd med at sykehusene skal utføre inngrepene, og mener norske folkevalgte har rett i at det er til barnas beste. FOTO: Kai Eldøy Nygaard

Se bildet større

Qazi Munir Ahmad har ti barn og 27 barnebarn i England, Tyskland, Pakistan og Norge. – Tradisjonen med omskjæring står like sterkt uansett hvor i verden de bor, sier han. Øverst i bønn i Bait-un-Nasr-moskeen i Oslo FOTO: Kai Eldøy Nygaard

Se bildet større

Å fjerne forhuden på babyer fordi man tror de ikke vil gjøre det selv senere, er et argument for å vente, mener barneombud Anne Lindboe. FOTO: Barneombudet, Marius Hauge

Se bildet større

– Dersom vi venter vil mange muligens velge ikke å gjøre det, siden inngrepet da blir noe helt annet, sier lege og tidligere forstander i Det mosaiske trossamfunn Rolf Kirschner.

Se bildet større

Tidligere leder i Rådet for legeetikk og professor i barnesykdommer, Trond Markestad, håper omskjæring vil dø ut i Vesten, og mener politikere i Norge motarbeider en naturlig utvikling i denne retningen.

Faktaboks

HUMAN-ETISK FORBUND ØNSKER FORBUD

Human-Etisk Forbund ønsker forbud mot rituell omskjæring av umyndige guttebarn, ifølge landsstyret. De anser praksisen som et unødvendig kirurgisk inngrep når det blir gjort på barn som selv ikke kan gi samtykke, og ønsker et lovforbud mot omskjæring av gutter, så lenge de ikke har oppnådd myndighetsalder. Inntil et forbud foreligger, bør et minstekrav være en lovregulering som sikrer at omskjæring skjer i helseinstitusjoner.

HEF-medlem og overlege ved Ullevål universitetssykehus Morten Horn spør om dette er et så stort samfunnsproblem at HEF ønsker å ta i bruk et så sterkt virkemiddel som forbud, spesielt når det oppleves som krenkende for muslimer og jøder. Han tror ikke at moralisering fra humanetikere er et nyttig bidrag, dersom målet er at mannlig omskjæring gradvis skal havne på religionshistoriens skraphaug. (Kilder: Human.no og Fritanke.no.)

DETTE MENER POLITIKERNE

Senterpartiet ønsker å forby omskjæring av gutter. Høyre, SV, KrF og Arbeiderpartiet har ønsket at den offentlige helsetjenesten skal stå for inngrepene, noe som ble innført fra januar. FrP og Venstre har ikke ønsket forbud, men at inngrepet skal betales av brukerne, og ikke av den offentlige helsetjenesten.

Selv om motstanden i flere partier var stor, ble loven som pålegger norske leger å omskjære guttebarn vedtatt nærmest enstemmig i Stortinget. Men hele 65 representanter unnlot å møte opp under avstemningen.

(Kilder: Wikipedia og VG)

PÅ VEI NED

Rundt 50 prosent av alle gutter i USA er omskåret. Det er en kraftig nedgang siden 1975, da tallet var rundt 80 prosent. Mellom 25 og 30 prosent av dagens gutter og menn i Canada og Australia lever uten forhud. Nedgangen skyldes trolig økt debatt om praksisen og mer fokus på kjønnslemlestelse generelt. (Kilde: Store medisinske leksikon)

Siste nytt i Reportasje

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen

Lorentz Kvammen tror det er bra for alle å tenke på at døden kommer.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!