Foreningen Retten til en verdig død. Men det betyr ikke at Human-Etisk Forbund mener det samme."> Skal ikke HEF ta stilling snart?
Skal ikke HEF ta stilling snart?

Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, er aktiv i Foreningen Retten til en verdig død. Men det betyr ikke at Human-Etisk Forbund mener det samme.

Skal ikke HEF ta stilling snart?

Nei, det er ikke slik at Human-Etisk Forbund mener noe om aktiv dødshjelp. Forbundet er delt. Men resten av den internasjonale humanistbevegelsen vil ha legalisering.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.05.2009 kl 15:59

Aktiv dødshjelp har på nytt kommet på dagsorden etter at Frp sist helg vedtok å åpne for en legalisering.

Human-Etisk Forbund greier imidlertid ikke å bli enig om hva forbundet skal mene om saken.

Det meste tyder på at flertallet, både blant medlemmer og aktive, står klart på den ene siden. Mange av disse presser på for å få Human-Etisk Forbund til å konkludere på samme måte som hele resten av den internasjonale humanistbevegelsen, nemlig at aktiv dødshjelp bør tillates i en eller annen form.

Slike forsøk blir imidlertid stoppet av et stort mindretall som mener et humanistisk livssyn leder til den stikk motsatte konklusjonen, nemlig at det alltid er feil å ta liv, eller assistere et selvmord, selv når et menneske er døende og i store smerter.

Utredning og initiativ ikke fulgt opp

I 2002 ba Human-Etisk Forbunds landsmøte om en utredning om eutanasi. Denne utredningen ble lagt fram i 2004, men utvalget greide ikke å komme fram til en samlet anbefaling.

Flertallet gikk inn for at forbundet burde arbeide for straffefrihet for aktiv dødshjelp og assistert selvmord, mens et betydelig mindretall gikk imot det.

På landsmøtet i 2006 forsøkte Oslo fylkeslag å følge opp eutanasiutvalgets rapport. De la fram et forslag om at Human-Etisk Forbund burde legge individets selvbestemmelsesrett til grunn i den videre diskusjonen rundt eutanasi.

Forslaget ble nedstemt. Landsmøtet mente at et slikt vedtak i realiteten ville være å konkludere i saken, før man hadde fått diskutert saken skikkelig.

Landsmøtet vedtok isteden at hovedstyret i løpet av 2006 skulle lage et opplegg for videre debatt rundt eutanasi i organisasjonen. Saken ble behandlet i hovedstyret i november 2006.

I denne behandlingen mente hovedstyret at det gjennom internbladet HEF-nytt allerede var oppfordret til å sette eutanasi på dagsorden i lokale og regionale seminarer. Hovedstyret vedtok også at eutanasi burde gis en egen side på forbundets nettsider hvor man samler faglig relevant stoff. I tillegg mente hovedstyret at forbundet burde vurdere om eutanasi kunne være tema på HEFs landskonferanse i 2008.

Året etter, i 2007, ville Oslo fylkeslag ha omkamp og fremmet omtrent samme forslag til landsmøtet som året før. Forslaget var som følger: "En av humanismens grunnverdier er individets selvbestemmelsesrett. Dette innebærer at mennesket har rett til å bestemme og styre over eget liv - herunder også egen død. Human-Etisk Forbund vil arbeide for at dette skal være et bærende prinsipp i den videre debatten om eutanasispørsmålet."

Hovedstyret likte ikke dette forslaget heller. Et slikt vedtak ville langt på vei være å gå for legalisering, mente de, og innstilte nok en gang på avvisning.

Men denne gangen ville landsmøtet det annerledes. Bare én delegat stemte imot å fatte et vedtak i saken. Etter en lengre landsmøtebehandling, ble imidlertid det endelige vedtaket såpass vannet ut at forbundet likevel ble stående på stedet hvil i de flestes øyne.

Vedtaket slo fast at individets selvbestemmelsesrett skal være "grunnleggende", men at "hensynet til våre medmennesker er like viktig" og at "alle har ansvar for å vurdere virkningen egne valg kan ha for andre mennesker".

Begge disse prinsippene skulle legges til grunn for den videre debatten rundt eutanasi, konstaterte landmøtet.

Ingen konkrete planer

Så ble det taust. Eutanasi ble ikke tema på HEFs landskonferanse i 2008. Saken ble tatt opp i to regionale samlinger i 2007, i Telemark og Aust-Agder, men ellers var ikke iveren etter å diskutere saken spesielt stor i forbundets mange fylkes- og lokallag.

I 2008 skjedde det ingenting i saken, og det har det heller ikke gjort så langt i 2009. På forbundets nettsider står det ganske enkelt at forbundet "ikke har noen offisiell mening om eutanasi".

Generalsekretær Kristin Mile skjønner at enkelte er frustrert over at forbundet ikke tar stilling i saken, men understreker at det er vanskelig å ha en klar linje når forbundet er delt.

- Når man er delt, blir organisasjonen usikker på om dette er noe vi bør snakke så mye om. Det er nok mye av forklaringen på at det er så taust, tror hun.

Mile mener at vedtaket i 2007 signaliserer et viktig prinsipp, nemlig vektleggingen av individets selvbestemmelsesrett.

- Jeg synes det flytter standpunktet fra "vi sier ingenting" til at vi ihvertfall konstaterer at selvbestemmelsesretten er viktig, mener hun.

- Har du konkrete planer om å fremme denne debatten i forbundet?

- Nei, det har jeg ikke, men jeg ønsker som mange andre debatten velkommen når organisasjonen er klar for det, sier Mile.

HEF i en særstilling

Tidligere generalsekretær Levi Fragell synes det er underlig at Human-Etisk Forbund ikke greier å ta stilling i denne saken. Som leder i Foreningen Retten til en verdig død er han en ledende drivkraft i den norske offentligheten for å myke opp på dagens totalforbud mot aktiv dødshjelp.

- Jeg skjønner at man helst vil unngå saker man er uenig om, men samtidig er Human-Etisk Forbund den eneste humanistorganisasjonen i hele verden som ikke har et avklart syn til fordel for eutanasi. Så her er vi i en særstilling. Jeg tror ikke det er riktig å være så tilbakeholden, sier Fragell.

Han sammenligner aktiv dødshjelp med abortspørsmålet.

- Dette er en helt parallell problemstilling, og Human-Etisk Forbund tatt stilling for selvbestemt abort. Dette til tross for at abortsaken er løsere tilknyttet forbundets grunnverdier enn eutanasispørsmålet, slik jeg ser det, konstaterer Fragell.

- Så du synes altså flertallet bør overkjøre mindretallet i denne saken?

- Også i abortspørsmålet er det et mindretall som er uenig. Det kan ikke være sånn i en organisasjon at man bare kan stå for ting som absolutt alle er enig i. Men, for alle del, jeg forstår godt at forbundet ikke vil ta stilling når man er delt. Jeg synes bare det er litt underlig når man sammenligner med humanistbevegelsens holdning ellers, sier han.

Fragell understreker at også Human-Etisk Forbunds grunnlegger Kristian Horn var tilhenger av å liberalisere lovgivingen rundt aktiv dødshjelp. Kristian Horn stemte for en IHEU-resolusjon fra 1974 der den internasjonale humanistunionen erklærer sin støtte til barmhjertig, selvbestemt eutanasi, forteller han. (se boksen til høyre over).

- En perifer og splittende sak

HEF-medlem og overlege på Nevrologisk avdeling på Ullevål universitetssykehus, Morten Horn, er sterkt uenig med Fragell både når det gjelder selve saken, og hvorvidt Human-Etisk Forbund bør ha en mening i saken.

Horn kan ikke se hvorfor eutanasispørsmålet er sentralt i humanismen, og tror det ville ha vært direkte destruktivt om Human-Etisk Forbund skulle ta klart stilling i en sak hvor medlemmene har så ulike syn.

- Hvorfor skal Human-Etisk Forbund ta stilling til en såpass emosjonell og dypt splittende sak? Det er ikke påkrevet. Vi kan godt leve med ulike syn i denne saken. Jeg vil ikke presse på for å få forbundet til forsvare dagens lovgiving, men da synes jeg heller ikke de som ønsker å liberalisere loven bør prøve på det motsatte, sier Horn.

Han synes det ville vært veldig dumt hvis han og andre eutanasimotstandere skulle bli nødt til å melde seg ut av forbundet på grunn av en sak som ifølge Horn er perifer for det humanistiske livssynet.

- Hva synes du om det alternativet der den døende får hjelp til å ta sitt eget liv, men utfører drapshandlingen selv; den såkalte Oregon-modellen?

- En slik modell går i USA der det er opp til hver enkelt hvilket helsetilbud man skal få. Men det går ikke i det rettighetsbaserte helsesystemet vi har i Norge. Oregon-modellen skiller på en urimelig måte mellom de som er i stand til å utføre en selvmordshandling selv, og de som ikke greier det. Dette ville ha vært lovstridig forskjellsbehandling i Norge. Her må det være likt for alle. Hvis en pasient får et tilbud, har automatisk alle andre pasienter i samme gruppe krav på det samme. Tilbudet kan ikke være avhengig av om man er i stand til å løfte hånden opp til munnen for å ta en pille eller lignende, sier Horn.

Det eneste som lar seg gjennomføre på lovlig vis i Norge, er derfor regulær, aktiv eutanasi, ifølge Horn. Det er bare da det kan bli likt for alle.

Horn legger til at argumentene om at man ikke kan stole på at folk virkelig mener det, når de sier at de ønsker å dø, samt faren for at man kan få en utglidningseffekt ved at enkelte kan komme til å "ønske å dø" for ikke å være til byrde for familien, er like aktuell for assistert selvmord som for regulær aktiv dødshjelp.

Les mer:

HVORDAN ARGUMENTERER PARTENE?

Legaliseringstilhengerne
... legger vekt på selvbestemmelsesretten - at et menneske selv har råderett over eget liv. De viser til grusomme sykdomshistorier der folk som uansett skal dø om kort tid, har blitt holdt kunstig i live med forlengede og tildels ydmykende lidelser som resultat. Legaliseringstilhengerne viser også til at mange mennesker føler utrygghet og angst for hva de kan komme til å oppleve av smerte og lidelse i livets siste fase.

- Vi ønsker å representere de mange tusen som føler angst og uro ved at de taper sin rett til å fatte avgjørelser om sin egen skjebne i livets siste fase, skriver Foreningen Retten til en verdig død på sine nettsider.
Motstanderne av legalisering

... peker på at menneskeverdet - prinsippet om menneskelivets egenverdi - hindrer oss i å med vilje ta et annet menneskes liv, uansett hvor sterkt den enkelte måtte ønske dette.

- Legalisering av aktiv dødshjelp handler ikke bare om hvordan vi som enkeltmennesker vurderer vårt liv. (...) Hvis vi legaliserer aktiv dødshjelp signaliserer vi hva vi som samfunn mener om hva som er et verdig liv, skriver Morten Horn i en kommentar på Fritanke.no.

Motstanderne fastholder at ingen mennesker skal måtte se seg tvunget til å ta et annet menneskes liv. I tillegg kan man ikke være sikker på at et menneske som sier at det vil dø, egentlig mener det. Eutanasimotstanderne er bekymret for at folk kan komme til å ytre et ønske om å dø for ikke å være til "byrde" for de pårørende. Det kan føre til en farlig utglidning i et stadig mer individualistisk samfunn der man i mindre grad yter omsorg og stiller opp for hverandre, mener de.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Se bildet større

I 2004 la et internt HEF-utvalg fram en rapport om eutanasi. Innstillingen var delt. Les hele rapporten her (pdf).

Se bildet større

HEF-medlem og overlege Morten Horn synes ikke HEF bør ta stilling til aktiv dødshjelp. Han er selv sterk motstander av legalisering.

Faktaboks

To former for aktiv dødshjelp

Det er to hovedformer for aktiv dødshjelp. Det ene er eutanasi, der man går aktivt inn og avslutter en annens liv.

Dette er lovlig f.eks. i Nederland, Belgia, Sveits og Luxembourg.

Den andre formen er assistert selvmord. Her er det noen, gjerne en lege, som hjelper den døende til å ta sitt eget liv på egen hånd. Dette kan for eksempel skje ved at man får utdelt dødelig gift som man tar selv.

Foreningen Retten til en verdig død går inn for den siste modellen. Dette kalles også Oregon-modellen, etter delstaten Oregon i USA der dette ble praktisert først.

Oregon-modellen praktiseres også i nabostaten Washington.

IHEUs resolusjoner om eutanasi fra 1974 og 1999

1974:
Vi, den 6. IHEU Kongress, erklærer på etisk grunnlag vår støtte til barmhjertig, selvbestemt eutanasi. Vi mener at reflekterende etisk bevissthet er modnet til et stadium som gjør det mulig for samfunn å utvikle en human politikk når det gjelder død og døende personer. Vi beklager dypt moralsk ufølsomhet og juridiske restriksjoner som hindrer og motarbeider en vurdering av eutanasi som en etisk mulighet. Vi appellerer til en opplyst offentlig opinion om å overskride tradisjonelle tabuer og bevege seg mot et medfølende syn på unødvendig lidelse for døende.

1999:
Vi, IHEUs 14. Verdenskongress, støtter en endring av loven i alle land. Denne loven ville tillate en kompetent person som er uhelbredelig syk og lidende å spørre en villig lege om å hjelp til å dø raskt og fredfullt.

Siste nytt i Reportasje

Prestenes monopol på omsorg er på vei ut – her er motsetningene

Prester kan ikke lenger være de eneste som driver omsorg i offentlige institusjoner. Det er alle enig om. Men hvor går veien derfra?

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!