– Sangboka for alle som er gla' i jula

– Vi ønsket å lage en bruksbok som man hygger seg med, sier f.v. Jon Egil Brekke, Tore Sivertsen og Knut Anders Berg, redaktører av Når nettene blir lange. Julesanger for noen og enhver. FOTO: Nadia Frantsen

«Når nettene blir lange. Julesanger for noen og enhver»:

– Sangboka for alle som er gla' i jula

Det finnes en stor skatt av julesanger som kan synges av alle – uavhengig av livssyn. Jon Egil Brekke, Tore Sivertsen og Knut Berg har sunget seg gjennom over 500 sanger – og valgt ut de beste til Humanist forlags nye sangbok. (20.11.12)

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.11.2012 kl 11:39

Se bildet større

Når nettene blir lange. Julesanger for noen og enhver lanseres i Humanismens hus i Oslo 5. desember kl 18 med blandakor, mannskor og barnekor, og mye morro. Arrangementet er åpent for alle og enhver. Følg med på Humanist forlags nettsider.

Her er årets julegave for juleglade humanister – og andre som liker å synge i jula. Når nettene blir lange. Julesanger for noen og enhver lanseres i disse dager på Humanist Forlag og inneholder julesanger fra hele verden, både kjente og kjære klassikere og nye bekjentskaper. I over to år har de tre redaktørene for boka, Knut Anders Berg, Jon Egil Brekke og Tore Sivertsen, lett etter fine julesanger uten religiøst budskap. Fri tanke møtte de tre juleelskerne for en prat om letingen, utvelgelsen og tankene bak.

En dyrlege, en søkeekspert og en musiker

– Dette med julesanger ble jeg opptatt av veldig tidlig, forteller Tore, som til vanlig jobber som dyrlege ved Norges Veterinærhøgskole.

– Jeg er veldig glad i jula og har vokst opp med tradisjonen med å gå rundt juletreet. Når jeg hører sanger, er jeg opptatt av teksten – å høre hva man faktisk synger om. En del julesanger er sterkt kristne salmer, og da skurrer det litt hvis ingen i rommet regner seg som kristne.

Tore hadde en drøm om å lete opp ikke-religiøse julesanger, og samle dem i en sangbok. Han fikk hjelp av Knut Anders Berg, juleelsker og bibliotekansvarlig i Human-Etisk Forbund.

– Jeg er forferdelig umusikalsk, og kan ikke synge, innrømmer Knut. – Men en ting jeg kan, er å finne fram til ting. Og dette med julesangbok hørtes morsomt ut.

Også Tore synger – etter eget utsagn – sørgelig falskt.

– Da jeg oppdaget at det gjorde Knut også, så jeg at vi hadde et problem hvis vi skulle fortsette med «prosjekt julesanger».

Slik kom Jon Egil Brekke inn i bildet – musiker, visesanger og selverklært spille- og sangavhengig.

– Jeg ble musikkhåndverkeren i prosjektet, sier han.

– Når verken Tore eller Knut – som startet prosjektet – har drevet med musikk tidligere, er det ikke litt rart at dere ville lage en sangbok?

– Selv om jeg ikke synger godt, for å si det forsiktig, har jeg alltid vært veldig glad i å synge, sier Tore. – Og jeg har nokså lett for å lage rim. Jeg er ingen dikter, men har skrevet mye limerick, småvers og sangtekster gjennom tida. Jeg er glad i musikk i jula, og det har blitt sunget en god del hjemme hos oss, selv om jeg stort sett har holdt kjeft.

Tore har selv skrevet teksten til julesangen «Solvervsvise», som er å finne i sangboka.

Ikke puritanske

– Hvordan fant dere fram til sangene?

– Vi har brukt søketjenester på internett, svarer Jon Egil.

– Og lett i diktsamlinger, versebøker og Norsk visearkiv, fortsetter Knut.

– Så ble jeg sekretæren i dette her, som prøvde å få orden på alt som strømmet inn, supplerer Tore.

I løpet av prosessen har de vært gjennom rundt 500 sanger. Den ferdige samlingen består av 82 – de som er så gode at de simpelthen måtte være med. Utvelgelsen gikk forbløffende lett, ifølge de tre herrene, som var ganske samstemte i vurderingen av sanger.

– Hvilke kriterier har dere brukt for å avgjøre hvilke sanger dere skulle ha med?

– Sangbarhet, kvalitet og tilknytning til hovedtema, svarer de tre.

– Når vi fant at noen var for religiøse, noe vi ikke hadde vært oppmerksomme på tidligere, droppet vi dem, sier Tore. – Men vi har ikke vært puritanske. Vi har med «Så går vi rundt om en enebærbusk», selv om siste vers handler om at man «til kirken går».

– Er utvalget basert på deres personlige smak?

– Det er en blanding av personlig og funksjonell vurdering, svarer Jon Egil.

– Det er jo vår smak som har bestemt hvilke sanger vi skulle ha med, sier Tore. – Men det skal jo ikke bare være en bok for oss. Det skal være en bok for alle som har bruk for en sånn bok.

– Hvem er det, da?

– Skoler, barnehager, skolebiblioteker, familier.

– Det er en bok for folk som liker å synge i jula, sier Tore. – Folk som kan tenke seg noen andre sanger enn de kristne, som ikke alltid så velegnede i dagens flerkulturelle Norge.

Julegrisen yter mer enn presten

– Hvordan ser dere for dere at boka kan brukes?

– Julefeiringa har ulike faser og ulike brukssituasjoner, sier Jon Egil. – Vi har samlet en del sanger som fungerer til å gå rundt juletreet. Og så har vi en del sanger knyttet til solverv, sanger om forberedelser til jul, og de som går på romjul.

– Og så er det noen satiriske, snåle og fleipete viser, som gir et litt annet blikk på jula, legger Tore til.

Alle sangene har skikkelig noter, og er lagt til tonearter som er sangbare og gode, ifølge de tre. Notekunnskaper er imidlertid ingen forutsetning for å lære seg melodiene, da man finner lenker til sangene på nettsidene tilknyttet boka.

Tore fortsetter:
– Vi ønsket å lage en bruksbok som man hygger seg med. En bok hvor man kan finne julesanger man tror man kan, men ikke husker hele teksten til. Men hvor man også kan finne nye ting.

Knut trekker fram Henrik Wergelands «Skinke- og sylte-vise» – en morsom sang som de færreste kjenner til.

– Dette er en hyllest til grisen, og til skinke og sylte, sier Tore spøkefullt.

– Hovedpoenget er at grisen yter langt mer til jula enn presten, legger Jon Egil til.

– Hvis det å ofre seg for andre er det virkelig store her i verden, ler Knut, – hvem er det som kan måle seg med julegrisen da?

Bok for alle juleelskere

– Vil dere karakterisere boka som en humanistisk julesangbok?

– Den er ikke humanistisk i streng forstand, mener Jon Egil. – Den sikter mot et bredere publikum enn aktive humanister.

– Boka er et supplement til kristne julesanger, sier Tore. – En utvidelse av repertoaret, også for kristne mennesker.

– Det er ingenting som hindrer dypt religiøse mennesker å synge disse sangene, påpeker Knut.

Trioen tror at de fleste vil finne noe i boka som passer for dem.

– Det er en bok for alle som er gla’ i jula!

Lansering i Humanismens hus i Oslo, 5. desember kl 18 - med blandakor, mannskor og barnekor og moro, åpent for alle og enhver.

Siste nytt i Reportasje

Måtte oppsøke den lokale menigheten for å diskutere livssyn

Som 17-åring ble den nye HU-lederen Kristoffer Stokkeland (24) kreftsyk. Det ble Humanistisk Ungdom som reddet hans sosiale liv.

Fremmede mennesker sender brev med kjærlig påminnelse om fortapelse

Jostein Sandsmark sto fram med trostvil etter tapet av datteren. Både han og andre som har vært offentlig med trostap har møtt moralisering, og noen også trusler, fra ukjente kristne og muslimer.

– Dersom Gud hadde eksistert burde han vært litt mer chill

Hvilken gud er det mennesker som har tatt et trosoppgjør har forlatt? En tidligere muslim, og fire eks-kristne svarer.

 
Roar Johnsen har vært på ALLE HEF-landsmøter siden 1981

Selv er han blitt noe gråere i håret på disse årene, mens forbundet har gjennomgått store endringer og er samtidig likevel det samme som i 1981.

Hva er egentlig viktigst på landsmøtet?

Hvem er folkene som stiller på landsmøte i Human-Etisk Forbund? Hvor lenge har de vært med i forbundet, og hva synes de er viktig?

Solhjell: – Paradoks at HEF virker mer opptatt av religion enn å fremme det sekulære

Bård Vegars Solhjell (SV) i samtale med HEFs fagsjef Bente Sandvig: – Min forventning er at HEF kjemper for en krystallklar sekulær stat og et samfunn der religionen spiller en tilbaketrukket rolle.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse