– Samme regler bør gjelde for prester som frisører

– Noe av poenget med [i]Faithonomics[/i], er å si at religion ikke er noe grunnleggende forskjellig fra andre markeder, forteller Torkel Brekke, som er professor i religionshistorie, men nå har begått en økonomibok om religion.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.03.2017 kl 09:23

Det er ikke mange akademikere som lar seg friste til å sette seg på skolebenken igjen etter å ha oppnådd en stilling som professor. Religionshistorieprofessor Torkel Brekke gjorde nettopp det da han tok bacheloremner i økonomi for bedre å kunne forstå religion ut fra et markedsperspektiv. Det har resultert i boken Faithonomics, som har vakt oppsikt internasjonalt og blitt anmeldt i flere engelskspråklige aviser.

Les også: Brannfakkel fra Brekke – Humanists anmeldelse av Faithonomics

Faithonomics er et forsøk på å se på religion globalt og historisk ved hjelp av økonomisk teori, og den springer veldig mye ut av mitt eget behov for å skjønne økonomisk teori bedre. Fordi jeg har alltid selv jobbet som filolog og humanist, forteller Brekke.

For det frie marked

I boken tar Brekke til orde for et fritt religiøst marked. Ikke bare i Norge eller i Vesten, men i hele verden. Er det forskeren Brekke, eller liberaleren som er aktiv i tenketanken Civita, og som står på Høyres stortingsliste, som mener dette er en god idé?

– Det er nok både liberaleren som privatperson, og forskeren som står bak denne boka her. Jeg ser det sånn at som forsker så går jeg mer og mer i to retninger. Den ene er å skrive artikler som bygger på empiri, teori, og som publiseres i tidsskrifter. På den andre siden så kan man også tillate seg å skrive bøker som både bygger på ordentlig forskning, men som også blander inn en stor del egne meninger og egne erfaringer.

– Hvorfor trenger vi et fritt religionsmarked?

– Hvis man ser på de beste dataene vi har om forholdet mellom stater og religion i dag, så ser vi at regjeringer blander seg mer i religiøse forhold. Det blir flere og flere forbud, begrensninger og inngrep i dette religiøse markedet, forteller Brekke.

Visse reguleringer må til

Brekke peker på forbud mot religiøse plagg og misjonering som eksempler på denne illiberale utviklingen, og mener det er viktig å opplyse om behovet for å gi religionen fritt rom. Innenfor visse grenser, naturligvis, for som på alle andre markeder bør det være visse reguleringer på plass. For eksempel bør ikke trossamfunn tillates å diskriminere mot eksempelvis kvinner og homofile i større grad enn private firmaer og offentlige institusjoner.

– Vil ikke det være mindre liberalt enn i dag, og kanskje også være et brudd mot religionsfriheten, særlig dersom diskrimineringen begrunnes teologisk?

– Noe av poenget med Faithonomics, er jo å si at religion ikke er noe grunnleggende forskjellig fra andre markeder. Dersom vi ikke godtar diskriminering i andre typer markeder, for andre typer produkter, for eksempel hårklipp eller biler, så er det ikke noen umiddelbar grunn – så vidt jeg kan se – for å tillate diskriminering i det religiøse markedet heller. Så kan man snakke om teologi, og at diskrimineringen er teologisk begrunnet, men fra et regulatorisk, offentlig, statlig ståsted er jeg ikke så sikker på at det bør ha så mye å si.

Vant til å tenke religion og nasjon

Brekke forklarer at det er historiske grunner til at det å tenke på religiøse tjenester som varer og tjenester føles så unaturlig i Europa sammenlignet med i USA. I Europa er man vant til å tenke på religion som noe som er forbundet med nasjonen. Man er heller ikke like vant til å betale direkte for de religiøse tjenestene, men har i stedet gjort det indirekte, gjennom skattesystemet. Brekke er imidlertid overbevist om at religionen vil overleve, og sannsynligvis klare seg bedre, uten statsstøtte.

– Det er fordi jeg tror religion har en viktig funksjon for mennesker helt generelt. Hvis man tenker seg hva gjør man når man får barn, eller man gifter seg, eller når foreldre eller slektninger dør. Jo, man trenger noen ritualer. Disse tjenestene er det faktisk noen som må produsere, legitimere, stå inne for.

Best med én statsstøttet religion?

At religionen vil kunne styrke seg i et samfunn hvor fri konkurranse mellom trossamfunnene råder høres jo ikke nødvendigvis ut som en god ting i alles ører. Kan det ikke tenkes at mange vil foretrekke fortsatt statlig favorittisme og økonomisk støtte for å holde prestene «late», slik David Hume formulerte det?

– Hume mente at den beste måten å ha fred på var å ha statstøtte av én statsreligion, fordi da ville prestene bli late og ikke ha mer aktivitet enn nødvendig. Det er selvfølgelig egentlig samme filosofi som ligger bak mye av de sosialdemokratiske ideene som har styrt religionspolitikk blant annet i Skandinavia i mye av det tjuende århundre. Vi ser for eksempel at Arbeiderpartiet har helt eksplisitt ønsket statskirke for å holde en slags kontroll over religion, forklarer Brekke.

Ikke alle trossamfunn ville kommet bedre ut av det i et likestilt frimarked. Den norske kirke ville overlevd, men trolig opplevd en betydelig avskalling av medlemmer, mener Brekke.

– Hvordan ville Human-Etisk Forbund klart seg?

– Jeg tror at Human-etisk forbund i Norge, og lignende sekulære humanistiske organisasjoner i andre land, kommer til å fortsette å vokse. Hvor raskt det vil skje vet jeg ikke, men jeg tror de kommer til å fortsette å være en viktig del av landskapet fordi jeg tror det blir stadig økende bevissthet rundt det å være sekulærhumanist, spår Brekke, som mener at flere vil være villige til å betale for dette ikke-religiøse identitetsalternativet i tiden fremover.

HEF-koden er sammensatt

Human-Etisk Forbund er verdens uten sidestykke største livssynsorganisasjon. Hva mener Brekke «HEF-koden» består av?

– Norge har en veldig interessant historie med Human-Etisk forbund. Det er klart at delvis handler det om personer. Viktige personer som har formet den historien, men det handler om andre ting også. Det handler om støtteordningene i Norge som har gjort at man kan vokse. Og så handler det om at veldige mange i Norge, spesielt i byene, har vært mottakelige for et alternativ til kirken. Så både tilfeldigheter som har med ledelse å gjøre, men også økonomiske og samfunnsmessige forhold forklarer det. HEF-koden er sammensatt.

Et globalt religiøst frimarked er en radikal tanke, med store konsekvenser om det en dag skulle bli en realitet. Brekke nevner selv frykten mange i Asia og andre steder har for protestantiske kristne misjonærer, som man tenker seg kan rulle som en dampveivals over verden dersom de får muligheten.

Alternativ politikk

Fri konkurranse kan føre til konflikt, anerkjenner Brekke, men likevel mener han verden vil bli bedre dersom religionsmarkedet liberaliseres. Hvorfor det?

– Det vi jo vet, ut i fra de beste dataene vi har nå, er at det i dag går i feil retning. At det blir mindre og mindre liberalt, og noe av konsekvensene av det er jo forfølgelse av religiøse minoriteter. Det er en typisk konsekvens av illiberal politikk, hvor man ser religion som nært forbundet med nasjonale identiteter og så videre. Jeg ønsker å tenke på en alternativ måte å formulere politikk på, forklarer Brekke.

– Nei vi vet ikke konsekvensene av det, men vi vet mange av de negative konsekvensene av dagens utvikling.

Dette intervjuet er et samarbeid med vår søsterpublikasjon, nett-tidsskriftet Humanist.

Tidsskriftet Humanist på nett

Fri tankes søsterpublikasjon Humanist – tidskrift for allmenn livssynsdebatt – gikk heldigitalt i 2014, men har fram til i fjor publisert digitale samleutgaver. Siden januar i år har tidsskriftet publisert artikler enkeltvis.

Hver fredag kommer nye artikler på humanist.no.

Siste nytt i Reportasje

– Jeg savner flere bøker om religionsfrie familier

Liv Guldbransden har skrevet ungdomsboken «Papirfly» – om June, ateistbarnet som sørger over en død far og som forsøker å tro.

Ikke lett å bli godkjent som ny religion - se forsøkene her

Vi har gått gjennom 14 av trossamfunnene som søkte godkjenning i 2016. En av dem tror på magnetismen og tilber den hellige Magne.

«Regnbueflagget heises i triumf over eldgamle prinsipper hogd inn i skaperverket»

Fritanke.no våget seg inn i løvens hule på fredag.

 
Kristendom + Norsk identitet = Litt mindre sant enn før

REPORTASJE: – Religion – i alle fall religiøs kulturarv og tradisjon – blir oftere og oftere mobilisert i ulike identitetspolitiske agendaer, mener sosiolog Lars Laird Iversen.

– Vi kopierte den norske modellen, og det gikk utmerket

På Island henger stat og kirke tett sammen. Alltinget og domkirken ligger side ved side i hovedstaden. Men på øya finner vi også Sidmennt - Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon.

En blasfemiker i Oslo rådhus

Khamshajiny Gunaratnam er ateist med sosialdemokratiet som livssyn og historiens yngste varaordfører i Oslo.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!