Religionssosiolog: - Katolikkene var USAs muslimer for 100 år siden

Religionssosiologen José Casanova hevder at grensene mellom religiøs og sekulær har gått i oppløsning. Foto: Cathrine Heltzen

Religionssosiolog: - Katolikkene var USAs muslimer for 100 år siden

Dagens europeiske islam-debatt ligner den amerikanske debatten om irske katolikker på begynnelsen av 1900-tallet, ifølge religionssosiologen José Casanova.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.06.2010 kl 10:47

- Katolikkene var USAs muslimer for 100 år siden, mener religionssosiolog José Casanova.
- Diskursen og debatten var den samme. I dag er ingen redde for religionen som hyller den store imam i Vatikanet.

José Casanova er en av verdens ledende akademikere og forskere innen religionssosiologi. Spanjolen er professor ved Georgetown University i USA, og leder Berkeley Centers Program of Globalization, Religion and the Secular. Hans mest kjente verk, Public religions in a Modern World (1994), er en moderne klassiker innen sitt felt.

I begynnelsen av juni besøkte Casanova det Teologiske Fakultet på Universitetet i Oslo, og holdt et foredrag om "variasjoner av deltakelse, identitet og tilhørighet uttrykt gjennom religiøs praksis i et globalt perspektiv" (journ. oversettelse). Casanova påpeker at holdningen i Vesten tradisjonelt har vært at sekularisme vil være en naturlig følge av modernisering og industrialisme, men at dette har vist seg ikke å stemme.

Islamdebatt lik 100 år gammel katolisisme-debatt

Dette var Casanovas hovedpoeng i forelesningen:

o Casanova sammenligner kontroversene rundt islam i Europa med debatten om irsk katolisisme i USA på tidlig 1900-tall. Polarisering, frykt og fremmedgjøring - for 100 år siden representerte katolikkene amerikanernes muslimer; "De Andre". I dag skremmes ingen av religionen som hyller den store imam i Vatikanet.

o I USA er religion et produkt av deres modernisme, ikke et restprodukt, som det i stor grad kan kalles i Europa. I de fleste moderne, europeiske land er et sekulært livssyn, og sekulær livsstil, normalen, mens det i USA kreves en innsats å ikke være registrert i, eller assosiert med en konkret kirke og religiøs retning.

o Begrepet "sekulært" er for snevert, da grensene mellom religiøs og sekulær har gått i oppløsning. Sekularisme er ikke noe så enkelt som det som blir igjen etter at religion forsvinner, men unike transformasjoner som tar form idet religion gradvis svinner hen, helt avhengig av nasjonale forskjeller. Siden 60-tallet, da Østens mystisisme og religiøse retninger eksploderte i deler av Europa, har europeeres livssyn blitt stadig mer fragmenterte. Stadig flere hevder å føle at det finnes noe ullent og uforklarlig "større" enn seg selv. Svart-hvitt-skillet "troende" eller "ikke-troende" flyter ut i utallige gråtoner.

o Selve begrepet "religion" har mistet sin mening, etter at det har blitt dagens Heteste Tema. Det er vanskelig å måle akkurat hvor religiøse noen er, da grensene er grå. Og her møter vi igjen nødvendigheten av å utvide vår forståelse av personlig frihet, som til å gjelde religionsfrihet. Frihet fra, og frihet til å tro.

o Islam har blitt en katalysator for en europeisk identitetskrise. Verdier som åpenhet, toleranse, humanisme og universelle menneskerettigheter blir nå hardt prøvd. Vi ser et Europa som i større grad inkluderer universelt innenfor sine grenser, men et Europa som blir stadig mer ekskluderende overfor de som er utenfor.

- Kan ikke forvente at vår tolkning blir universell
Etter gjennomgangen av disse punktene tar Casanova en slurk vann, kikker på klokken og tar et dypt innpust. Det er bare fem minutter igjen av forelesningen. Professoren drar hånden ned over ansiktet, rynker øyenbrynene og ser ut til å samle tankene. Når han igjen tar ordet, snakker han langsommere, mer innstendig, fra å presentere forskningsresultater og fremme hypoteser, er han over i en ektefølt appell til publikum:

- Det er vanskelig å opprettholde en velferdsstat på de samme premisser ved globalisering. Vi europeere trodde at vi var normen, vi bygget den beste staten og hadde de beste verdiene, og etter hvert ville resten av verden se lyset og bli som oss. Men de moderniserte uten å bli som oss. Vi ser nå at vi besitter en konkret og unik europeisk identitet, og dette må vi ta innover oss, for å unngå konflikt med omverdenen. Vi må innse at uttrykk som frihet og likestilling betyr forskjellige ting for forskjellige folk, og kan ikke forvente at vår tolkning vil bli den universelle, at vårt verdensbilde vil globaliseres. Muslimske kvinner vil fortsette å hevde at islam betyr den mest likeverdige stilling en kvinne kan ha. Vi forstår ikke dette, men de mener det! Spesielt kjønnsroller gjør debatten med muslimer vanskelig. Personlig var mitt første møte med islam en gruppe muslimske feminister i Indonesia, og vet at tolkninger av tro kan resultere i så mangt.

- Islams inntog i Europa destabiliserer våre etiske grenser, og vårt kulturelle selvbilde. Det skaper debatt - og dermed bevisstgjøring - omkring vestlige verdier og en europeisk identitet. Bevisstgjøringen er positiv, men må brukes til konstruktiv dialog og for å bevare fredelige relasjoner med verden omkring oss. Vi må gå en runde til med hvordan vi kan forholde oss til religionsfrihet, og hva det innebærer, avsluttet Casanova.

Forelesningen ble avsluttet med en erklæring om videre samarbeid med Det Teologiske Fakultet, og En vennlig og imøtekommende professor satte seg ned med Fri tanke for noen spørsmål før hovedstadens severdigheter skulle oppleves.

- Det fascinerer å høre at så mange som hver tredje voksne amerikaner har skiftet livssyn. Kan det sies at amerikanerne har en langt mer pragmatisk holdning til åndsliv enn europeere?

- Absolutt. Og tallene er langt høyere om man regner med amerikanerne som skifter retning innen samme religion - som fra metodist til baptist. Der vil tallet være på over seksti prosent. Men hver tredje amerikaner vil i løpet av livet konvertere fullstendig, som fra katolikk til jøde, eller fra ateist til muslim. Det handler mye om nærhet til en passende kirke, og det er vanlig å bytte kirke når man flytter, eller kirkesamfunnet av andre grunner ikke lenger oppleves som tilfredsstillende.

- Hvilke andre faktorer påvirker bytte av kirke, i tillegg til å flytte til et nytt sted?

- I tillegg til geografi, er families og venners valg ofte avgjørende for kirkevalg. Så ja, du kan absolutt si de har et praktisk forhold til religiøs tilknytning. Dessuten vil gjerne amerikanske kirker direkte kontakte innflyttere i området. Normalen i USA er en klar troende identitet, og så finner de en passende kirkelig institusjon for sine sjelelige anliggende. I de fleste europeiske land er tendensen en mindre klar og institusjonell åndelighet, en vag oppfatning av "det er mer mellom himmel og jord..." - og flere dras i en retning som mange vil kalle "new-age".

- Du snakket om hvordan religion har blitt de-institusjonalisert - ser du dette i sammenheng med den elektroniske tidsalderen, hvor internett har gjort informasjon mer tilgjengelig, og global kommunikasjon enklere?

- Ja, internett har vært en av de fremste bidragsyterne til at religion har blitt de-institusjonalisert; frigjort fra konkrete kirker eller moskeer og religiøse autoriteter. Det gjør søken etter mening enklere, og man kan på den måten skreddersy sitt personlige trossystem. Slik blir religionen mer et privat anliggende, med mindre press om å delta i faste møter, eller holde seg til ferdig definerte rammer for et livssyn. Man ser at dagens unge muslimer ofte vender seg til nettbaserte grupper og forum, fremfor å lytte til formelle religiøse overhoder. I den elektroniske tidsalderen er hele verdens religioner åpne for meg - jeg kan studere og involvere meg i voodoo, hinduisme eller sør-amerikanske gudebilder.

- Er du selv religiøs, eller troende?

- Jeg vokste opp i katolske Spania, og studerte teologi. Mitt yrke er fordypning og forskning inne religionsrettet sosiologi, men jeg anser ikke meg selv som tradisjonelt religiøs. Men jeg finner gjenklang i Max Webers beskrivelse av å være "religiøst musikalsk". Det er en holdning som er typisk for vår tid, der man snakker om bevissthet rundt en åndelighet, en personlig åndelig dimensjon, mer enn et konkret trossystem eller dogmatisk, avgrenset religion.

- Mener du at åndelighet eller religiøsitet bunner i et menneskelig behov for en forklaring, en "større sammenheng", eller at det er snakk om en dragning mot, og reaksjon på noe utenfor oss selv?

- Ofte er religiøs eller åndelig tilknytning et resultat av en søken etter mening eller en gud, mens enkelte kan oppleve å være "utvalgte", og "funnet" av en guddom de aldri oppsøkte eller trodde fantes. Uansett mener jeg en indre disposisjon for å tro - mye avhengig av om foreldrene dine var religiøse - er avgjørende. Man må være mottakelig for en opplevelse av transcendens.

José Casanova kommer til Oslo igjen i november.

Siste nytt i Reportasje

Prestenes monopol på omsorg er på vei ut – her er motsetningene

Prester kan ikke lenger være de eneste som driver omsorg i offentlige institusjoner. Det er alle enig om. Men hvor går veien derfra?

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!