Religionssosiologen José Casanova hevder at grensene mellom religiøs og sekulær har gått i oppløsning. Foto: Cathrine Heltzen

Religionssosiolog: - Katolikkene var USAs muslimer for 100 år siden

Dagens europeiske islam-debatt ligner den amerikanske debatten om irske katolikker på begynnelsen av 1900-tallet, ifølge religionssosiologen José Casanova.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.06.2010 kl 10:47

- Katolikkene var USAs muslimer for 100 år siden, mener religionssosiolog José Casanova.
- Diskursen og debatten var den samme. I dag er ingen redde for religionen som hyller den store imam i Vatikanet.

José Casanova er en av verdens ledende akademikere og forskere innen religionssosiologi. Spanjolen er professor ved Georgetown University i USA, og leder Berkeley Centers Program of Globalization, Religion and the Secular. Hans mest kjente verk, Public religions in a Modern World (1994), er en moderne klassiker innen sitt felt.

I begynnelsen av juni besøkte Casanova det Teologiske Fakultet på Universitetet i Oslo, og holdt et foredrag om "variasjoner av deltakelse, identitet og tilhørighet uttrykt gjennom religiøs praksis i et globalt perspektiv" (journ. oversettelse). Casanova påpeker at holdningen i Vesten tradisjonelt har vært at sekularisme vil være en naturlig følge av modernisering og industrialisme, men at dette har vist seg ikke å stemme.

Islamdebatt lik 100 år gammel katolisisme-debatt

Dette var Casanovas hovedpoeng i forelesningen:

o Casanova sammenligner kontroversene rundt islam i Europa med debatten om irsk katolisisme i USA på tidlig 1900-tall. Polarisering, frykt og fremmedgjøring - for 100 år siden representerte katolikkene amerikanernes muslimer; "De Andre". I dag skremmes ingen av religionen som hyller den store imam i Vatikanet.

o I USA er religion et produkt av deres modernisme, ikke et restprodukt, som det i stor grad kan kalles i Europa. I de fleste moderne, europeiske land er et sekulært livssyn, og sekulær livsstil, normalen, mens det i USA kreves en innsats å ikke være registrert i, eller assosiert med en konkret kirke og religiøs retning.

o Begrepet "sekulært" er for snevert, da grensene mellom religiøs og sekulær har gått i oppløsning. Sekularisme er ikke noe så enkelt som det som blir igjen etter at religion forsvinner, men unike transformasjoner som tar form idet religion gradvis svinner hen, helt avhengig av nasjonale forskjeller. Siden 60-tallet, da Østens mystisisme og religiøse retninger eksploderte i deler av Europa, har europeeres livssyn blitt stadig mer fragmenterte. Stadig flere hevder å føle at det finnes noe ullent og uforklarlig "større" enn seg selv. Svart-hvitt-skillet "troende" eller "ikke-troende" flyter ut i utallige gråtoner.

o Selve begrepet "religion" har mistet sin mening, etter at det har blitt dagens Heteste Tema. Det er vanskelig å måle akkurat hvor religiøse noen er, da grensene er grå. Og her møter vi igjen nødvendigheten av å utvide vår forståelse av personlig frihet, som til å gjelde religionsfrihet. Frihet fra, og frihet til å tro.

o Islam har blitt en katalysator for en europeisk identitetskrise. Verdier som åpenhet, toleranse, humanisme og universelle menneskerettigheter blir nå hardt prøvd. Vi ser et Europa som i større grad inkluderer universelt innenfor sine grenser, men et Europa som blir stadig mer ekskluderende overfor de som er utenfor.

- Kan ikke forvente at vår tolkning blir universell
Etter gjennomgangen av disse punktene tar Casanova en slurk vann, kikker på klokken og tar et dypt innpust. Det er bare fem minutter igjen av forelesningen. Professoren drar hånden ned over ansiktet, rynker øyenbrynene og ser ut til å samle tankene. Når han igjen tar ordet, snakker han langsommere, mer innstendig, fra å presentere forskningsresultater og fremme hypoteser, er han over i en ektefølt appell til publikum:

- Det er vanskelig å opprettholde en velferdsstat på de samme premisser ved globalisering. Vi europeere trodde at vi var normen, vi bygget den beste staten og hadde de beste verdiene, og etter hvert ville resten av verden se lyset og bli som oss. Men de moderniserte uten å bli som oss. Vi ser nå at vi besitter en konkret og unik europeisk identitet, og dette må vi ta innover oss, for å unngå konflikt med omverdenen. Vi må innse at uttrykk som frihet og likestilling betyr forskjellige ting for forskjellige folk, og kan ikke forvente at vår tolkning vil bli den universelle, at vårt verdensbilde vil globaliseres. Muslimske kvinner vil fortsette å hevde at islam betyr den mest likeverdige stilling en kvinne kan ha. Vi forstår ikke dette, men de mener det! Spesielt kjønnsroller gjør debatten med muslimer vanskelig. Personlig var mitt første møte med islam en gruppe muslimske feminister i Indonesia, og vet at tolkninger av tro kan resultere i så mangt.

- Islams inntog i Europa destabiliserer våre etiske grenser, og vårt kulturelle selvbilde. Det skaper debatt - og dermed bevisstgjøring - omkring vestlige verdier og en europeisk identitet. Bevisstgjøringen er positiv, men må brukes til konstruktiv dialog og for å bevare fredelige relasjoner med verden omkring oss. Vi må gå en runde til med hvordan vi kan forholde oss til religionsfrihet, og hva det innebærer, avsluttet Casanova.

Forelesningen ble avsluttet med en erklæring om videre samarbeid med Det Teologiske Fakultet, og En vennlig og imøtekommende professor satte seg ned med Fri tanke for noen spørsmål før hovedstadens severdigheter skulle oppleves.

- Det fascinerer å høre at så mange som hver tredje voksne amerikaner har skiftet livssyn. Kan det sies at amerikanerne har en langt mer pragmatisk holdning til åndsliv enn europeere?

- Absolutt. Og tallene er langt høyere om man regner med amerikanerne som skifter retning innen samme religion - som fra metodist til baptist. Der vil tallet være på over seksti prosent. Men hver tredje amerikaner vil i løpet av livet konvertere fullstendig, som fra katolikk til jøde, eller fra ateist til muslim. Det handler mye om nærhet til en passende kirke, og det er vanlig å bytte kirke når man flytter, eller kirkesamfunnet av andre grunner ikke lenger oppleves som tilfredsstillende.

- Hvilke andre faktorer påvirker bytte av kirke, i tillegg til å flytte til et nytt sted?

- I tillegg til geografi, er families og venners valg ofte avgjørende for kirkevalg. Så ja, du kan absolutt si de har et praktisk forhold til religiøs tilknytning. Dessuten vil gjerne amerikanske kirker direkte kontakte innflyttere i området. Normalen i USA er en klar troende identitet, og så finner de en passende kirkelig institusjon for sine sjelelige anliggende. I de fleste europeiske land er tendensen en mindre klar og institusjonell åndelighet, en vag oppfatning av "det er mer mellom himmel og jord..." - og flere dras i en retning som mange vil kalle "new-age".

- Du snakket om hvordan religion har blitt de-institusjonalisert - ser du dette i sammenheng med den elektroniske tidsalderen, hvor internett har gjort informasjon mer tilgjengelig, og global kommunikasjon enklere?

- Ja, internett har vært en av de fremste bidragsyterne til at religion har blitt de-institusjonalisert; frigjort fra konkrete kirker eller moskeer og religiøse autoriteter. Det gjør søken etter mening enklere, og man kan på den måten skreddersy sitt personlige trossystem. Slik blir religionen mer et privat anliggende, med mindre press om å delta i faste møter, eller holde seg til ferdig definerte rammer for et livssyn. Man ser at dagens unge muslimer ofte vender seg til nettbaserte grupper og forum, fremfor å lytte til formelle religiøse overhoder. I den elektroniske tidsalderen er hele verdens religioner åpne for meg - jeg kan studere og involvere meg i voodoo, hinduisme eller sør-amerikanske gudebilder.

- Er du selv religiøs, eller troende?

- Jeg vokste opp i katolske Spania, og studerte teologi. Mitt yrke er fordypning og forskning inne religionsrettet sosiologi, men jeg anser ikke meg selv som tradisjonelt religiøs. Men jeg finner gjenklang i Max Webers beskrivelse av å være "religiøst musikalsk". Det er en holdning som er typisk for vår tid, der man snakker om bevissthet rundt en åndelighet, en personlig åndelig dimensjon, mer enn et konkret trossystem eller dogmatisk, avgrenset religion.

- Mener du at åndelighet eller religiøsitet bunner i et menneskelig behov for en forklaring, en "større sammenheng", eller at det er snakk om en dragning mot, og reaksjon på noe utenfor oss selv?

- Ofte er religiøs eller åndelig tilknytning et resultat av en søken etter mening eller en gud, mens enkelte kan oppleve å være "utvalgte", og "funnet" av en guddom de aldri oppsøkte eller trodde fantes. Uansett mener jeg en indre disposisjon for å tro - mye avhengig av om foreldrene dine var religiøse - er avgjørende. Man må være mottakelig for en opplevelse av transcendens.

José Casanova kommer til Oslo igjen i november.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon