Didrik Søderlinds bok Kristen-Norge - en oppdagelsesreise lanseres på Spartacus forlag denne uka.

Prøvde å bli kristen, men greide det ikke

Didrik Søderlind har bedt, grått og tatt imot nattverd. Noen ganger var han på nippet til å bli omvendt. Denne uka lanserer han en reisebok i kristen-Norge.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.10.2010 kl 19:48

Det var hos kvekere i Oslo at Didrik Søderlind kom ganske nær det guddommelige. Kvekernes gudstjeneste foregår i fullstendig stillhet, og varer en hel time. Det finnes ingen liturgi. Bare stillhet. En liten bit ut i den stille timen, da sinnet hans holdt på å løpe løpsk, kom det inn to Bassett-hunder og la seg foran beina på forfatteren.

- Jeg elsker, ja nærmest tilber, Bassett-hunder. Det visste ingen av kvekerne. Likevel kom det inn to perfekte utstillings-Bassetter og la seg rolig ned rett foran meg, midt i den stille gudstjenesten. De var helt rolige. Det var en veldig spesiell opplevelse. Det er jo slikt kristne gjerne regner som gudsbevis, forteller han.

Det viste seg at en av kvekerne tilfeldigvis passet hundene den dagen. Rasjonalisten i Søderlind fikk imidlertid raskt overtaket.

-Jeg tror det bare var en tilfeldighet, men man kan jo begynne å lure. Jeg liker slike opplevelser. De får deg til å tenke, sier han.

Ville trenge inn i kristendommen

Didrik Søderlind jobber som livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, og er en hardbarket ateist. Men han er ikke like negativt innstilt til religion som en del andre i humanistbevegelsen. Søderlind er en søkende sjel, og har tidligere prøvd seg både med åsatro og hinduisme.

Kristendommen har imidlertid stått uprøvd, til tross den dominerende stillingen i norsk kultur.

- Jeg har alltid ønsket å komme dypere ned i kristendommen for å finne ut om dette kunne være noe for meg. Da Spartacus forlag spurte meg om jeg var interessert i å utforske denne mangfoldige religionen og skrive bok om det, slo jeg til ganske raskt, sier han.

Søderlind startet med blanke ark og jobbet jeg gjennom merkelige småmenigheter i Egersund, læstadianere i Nord-Norge, ortodokse, kvekere, den venstreradikale korsveibevegelsen samt Smiths venner i Vestfold. Pinsevennene og mormonene har også fått egne kapitler. Det har også den gode gamle statskirken. Søderlind stakk innom nabokirken sin på Lambertseter.

Men hvordan skille mellom hva som er kristendom og hva som ikke er det? Her har forfatteren brukt en egenkomponert ad-hoc definisjon.

- Hvis menigheten selv oppfatter seg som kristen, og det er klart for meg at de står innenfor en kristen tradisjon, så regner jeg dem som kristne. Dette betyr at jeg for eksempel inkluderer mormonene - et trossamfunn som fort faller utenfor hvis man bruker andre definisjoner, sier han.

Søkte opplevelsesdimensjonen

I forordet skriver Søderlind at ville ha blitt medlem i en av de menighetene han besøkte, hvis de greide å overbevise ham om at de har et bedre grep om livets mysterier og etikkens utfordringer enn ham selv.

- Det er tett knyttet til mitt humanistiske livssyn at det skal være mulig å overbevise meg om at jeg har tatt feil. Motivasjonen bak denne boken er ikke bare min religionsvitenskapelige interesse, men også min egen tvil. Jeg ville utforske om jeg kan ha tatt feil, og at det likevel finnes en gud eller en god grunn til å være religiøs, sier han.

Forfatteren forteller at det spesielt var opplevelsesdimensjonen han var på jakt etter.

- Jeg synes det kan være spennende å diskutere rasjonelt og logisk om det finnes en Gud eller ikke, men religion handler om mer enn det. I denne sammenhengen ville jeg først og fremst prøve om jeg kunne ta inn Gud gjennom å oppleve, sier han.

- Er du redd for at den uttalte intensjonen din om å være åpen og påvirkelig kan oppfattes som et retorisk triks for å framstille kristendommen som tannløs - i og med at den ikke greide å overbevise deg?

- Man må få lov til å være mistenksom overfor meg om man ønsker det. Jeg kan ikke annet enn å forsikre om at jeg er ærlig. Jeg ville virkelig ha endret livssyn hvis jeg hadde blitt overbevist. Jeg har heller ikke vært ute etter å gi kristendommen noe stikk. Jeg har vært ute for å lære og bli utfordret, og håper boken kan lære og utfordre andre også, poengterer han.

Har fått opp øynene for liberal kristendom

Søderlind hadde også en sterk opplevelse i sin egen nabokirke på Lambertseter. Der tok han imot nattverd.

- Det var veldig rørende. Jeg begynte faktisk å gråte. Opplevelsen kom overraskende, for det var i møtet med Den norske kirke jeg hadde de sterkeste fordommene.

- Hvorfor ble en vanlig nattverd i Den norske kirke så sterk for deg?

- Det er viktig å få med at dette skjedde den andre gangen jeg var der. Den første gangen var faktisk det aller første kristen-besøket jeg gjorde i forbindelse med denne boka. Da ble jeg bare irritert over den hverdagslige "kompis-Jesus"-linja til presten. Men i løpet av arbeidet med boka har jeg gradvis fått mer forståelse og respekt for den liberale, åpne kristendommen som dominerer i Den norske kirke. Denne nye innsikten ga nattverden i Lambertseter kirke en helt ny og sterk betydning for meg. Mitt syn på liberalkristendom er kanskje det som har forandret seg mest i løpet av arbeidet med boka, forteller han.

- Hvordan har det forandret seg?

- Før irriterte jeg meg over det jeg oppfattet som uredelige forsøk på å tilpasse kristendommen til moderne, liberale verdier. Men jeg fikk etter hvert forståelse for at også liberalkristendommen kan innebære en intens og oppriktig gudstro, som de liberale selv mener er ekte og sann kristendom. Man kan jo ikke kritisere dem for å tilpasse kristendommen til samtiden. Jesus og de første kristne tilpasset jo også troen til sin samtid, og da må vel også de liberalkristne få lov? sier Søderlind.

Han legger til at han gjennom prosessen har blitt mer og mer usikker på hva kristendom egentlig er.

- Religionen er utrolig mangfoldig. Det er spennende å se hvordan menneskelig fantasi og behov har styrt kristendommen til å bli det uoversiktlige villniset det er i dag. Bibelen inneholder hårreisende urimeligheter og høyverdig poesi, god etikk og grusomheter. Kristendommen og dens hellige bok kan vel jevnt over sies å være like mangfoldig, selvimotsigende, kjip og fantastisk som mennesket selv, sier han.

De sterkttroende

Det er et stort spenn i boka. På den ene side har vi Den norske kirke der det er veldig høyt under taket. På den andre siden har vi menigheten Samfundet i Egersund.

Menigheten Samfundets rundt 2000 medlemmer er overbevist om at det ikke finnes noen andre som er skikkelig kristne i verden enn akkurat dem. Og er det noen som virkelig hører til på utsiden, så er det utbrytergruppene Det almindelige samfund og Det almindelige Lutherske samfund. Også de tilhørende i Egersund-distriktet.

I Søderlinds bok kan vi lese at disse menighetene tidligere kaltes De sterkttroende, noe Søderlind konstaterer sier ganske mye om dem.

I boka spør Søderlind menighetens Atle Dversnes og Yngvar Hetland om hvordan en liten, lukket menighet i utkanten av Europa kan være de eneste som virkelig har forstått hva verdens største religion går ut på. Da svarer de to ganske enkelt: "Ja, er det ikke rart... Det er ikke til å forstå..". Dversnes og Hetland bekrefter også at årsaken til at menigheten ikke driver misjon, er at de er redde for å få inn nye medlemmer som kan vanne ut den rette læren.

Ville gjerne ha blitt presset til å be

Søderlind har bare positive ting å si om prosessen med boka, unntatt en ting.

- Dette har vært veldig utviklende. Jeg har vokst som menneske og lært masse. Men det er en ting som har vært skuffende, og som kanskje ville ha gjort det lettere for meg å komme nær religionen; Det var nesten ingen som utfordret meg til å be! Det var bare mormonerne som gjorde det. Her kunne de andre godt ha vært litt mer frampå. Kanskje hadde jeg blitt frelst. Det ble jeg litt skuffet av, egentlig.

Søderlind fikk for øvrig et visst kick på mormonerne.

- De er veldig hyggelige og joviale. Jeg ble veldig godt tatt imot der. Men selv om de fikk meg til å be, så greide jeg ikke å opparbeide den helt store religiøse innlevelsen. Jeg trenger nok mer trening i bønn. Men det blir nok en stund til neste gang jeg prøver noe slikt. Jeg trenger en pause fra Jesus og konsentrere meg litt om mitt eget livssyn, sier han.

- Det finnes jo også diverse kjemiske stoffer som etter sigende skal kunne framskynde religiøse opplevelser? Det har ikke vært fristende å søke hjelp i den retningen?

- He-he, nei slett ikke. Den norske kristenheten, inkludert mormonene, er jevnt over veldig bevisst på å avstå fra rusmidler, så den slags har det virkelig ikke blitt noe av.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon