ASUR hadde en stor kampanje mot religiøs indoktrinering i skolene i 2011. Her er en av de store plakatene som hang rundt i Romanias byer. Mer om aksjonen her.

Romania:

Propaganda for kreasjonisme i offentlige skoler

– Gud skapte jorda og universet for 6000 år siden. Det er budskapet barn får med seg i den offentlige skolen i Romania.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.05.2013 kl 07:45

Formelt har alle barn fritaksrett fra religionsfaget i Romania. Faget styres av den rumensk-ortodokse kirken og er rettet mot barna til kirkens medlemmer, rundt 85 prosent av befolkningen. Dermed undervises faget til et stort flertall av barna i landet.

– Det rumensk-ortodokse religionsfaget er intolerant, vitenskapsfiendtlig og aggressivt forkynnende. De driver propaganda mot evolusjonsteorien, og det er staten som betaler alt. Kirken har ingen utgifter til faget, forteller Atila Nyerges, leder for ASUR – Romanias sekulær-humanistiske organisasjon.

Han forteller om lærebøker som slår fast at Gud skapte jorda og universet for 6000 år siden, og at evolusjonslæren er djevelens verk. Moralen som forkynnes baserer seg på at du får straff fra Gud hvis du ikke er lydig.

Nyerges gir et eksempel fra en av lærebøkene, der lille John har vært slem mot lillesøsteren sin. Dette fører til at han brekker foten. Dette formidles i boka som en rettferdig straff fra Gud. Moralen er at straffen er fortjent.

Et annet eksempel er multiple choice-oppgaver der elevene blir spurt hva årsaken til tørke er. Det listes opp flere svaralternativer, og fasiten er «Guds straffedom».

65 prosent av den rumenske befolkningen tror ikke på evolusjonslæren, og Nyerges mener religionsfaget i skolen er en stor del av forklaringen.

– Folk i Romania forstår ikke hva evolusjon går ut på. Det er hovedsakelig mangel på kunnskap. Motforestillingene de kommer med er enkle å tilbakevise, men det fordrer en grunnleggende innsikt i vitenskapelig tenkemåte og kritisk tenkning som de aldri har lært, sier han.

Evolusjon tatt ut av biologifaget

Man skulle kanskje tro at biologifaget i den rumenske skolen, der innholdet styres av staten og ikke av kirken, kunne rette opp noe av inntrykket. Men også her slår skepsisen mot evolusjon inn, forteller Nyerges.

– Vi har mange eksempler på biologilærere som er nøye med å påpeke at evolusjon «bare er en teori som noen tror på», og som underkjenner realitetene, nemlig at evolusjonslæren er omtrent like godt dokumentert som gravitasjonskraften, sier han.

I 2006 ble evolusjonslæren tatt ut av skolens biologifag av den konservative utdanningsministeren Mihail Hãrdãu. Dette ble reversert i 2009 etter press blant annet fra rumenske humanister.

Også i andre fag slår religiøse dogmer inn.

ASUR har dokumentert at en historielærer baserte all undervisningen sin på Bibelen. Saken ble avslørt av en 12 år gammel gutt som tok opp det læreren sa i klasserommet.

– Det ble en stor mediesak. Svært mange foreldre reagerte, også folk som tilhører kirken. Vi fikk mye støtte i denne saken, og ble oppfattet som varslere, forteller Nyerges.

Ikke i nærheten av å bli anerkjent

Romania har ingen formelle koblinger mellom kirke og stat. Formelt skal elever ha religionsundervisning i tråd med den religionen de tilhører. Denne måten å dele opp religionsundervisningen på er vanlig i mange land, blant annet Nederland som Fritanke.no besøkte i fjor.

I Romania er det imidlertid veldig mye større forskjell på teori og praksis enn i Nederland.

De få som ikke tilhører den dominerende rumensk-ortodokse kirken, får fritak fra religionsundervisningen hvis de absolutt vil. Men de må tåle press fra skolen, sosial utestenging, samt at det ikke arrangeres noen likeverdig undervisning, forteller Nyerges.

– I praksis har alle krav på undervisning i «sin» religion, men det skjer ikke. De få som velger bort det kristen-ortodokse faget, blir sittende på biblioteket for seg selv. Det arrangeres ikke noe for dem. Dette er ikke likeverdighet. Det er også mange eksempler på at skolene presser elever til å delta i den ortodokse religionsundervisningen, sier Nyerges.

– Blir humanisme ansett som et livssyn med samme rettigheter som de religiøse livssynene? Er det i så fall aktuelt for dere å kjempe for et alternativt humanistisk livssynsfag?

– Nei, det blir vi ikke. Bare tanken på at vi skulle bli anerkjent på denne måten er så fjern for meg at jeg ikke egentlig har tenkt så mye på hva vi skal gjøre hvis det skulle skje. Myndighetene gir oss bare beskjed om at vi «ikke er en religion», sier han.

– Hva med muslimer?

– Islam anerkjennes selvsagt som religion, men det er veldig få muslimer i Romania. Jeg har aldri hørt at det har vært så mange muslimer et sted at de har fått et eget religionsfag i skolen. De få som finnes sitter nok på biblioteket sammen med barn av humanister og andre minoriteter, sier han.

Han legger til at religionsfaget skaper hat og motsetninger mellom folk. Ikke bare får barna høre at evolusjon er feil. De får også høre at alle som tror noe annet enn den rumensk-ortodokse kirken er vantro, og vil havne i helvete.

– Dette setter folk opp mot hverandre. Denne aggressive formen for religion er svært splittende, sier han.

Nye lærebøker til høsten?

Nyerges forteller at ASUR jevnlig protesterer for å få folk til å bruke fritaksretten, slik at det skal bli tydeligere for folk hvor indoktrinerende og autoritært dette religionsfaget er.

Og nylig ble de faktisk hørt.

– Vi protesterer vanligvis i starten av skoleåret, i september. Da trekker vi fram en del hårreisende eksempler fra lærebøkene. Og i fjor høst nådde vi faktisk gjennom. Utdanningsministeren lovte at det skal komme nye lærebøker i religionsfaget fra om med skoleåret 2013-2014. Det er jo fint, men vi har ikke så veldig høye forventninger. De nye lærebøkene skal nemlig lages i samarbeid med kirken, sier han.

Nyerges tror likevel saken beveger seg i riktig retning.

– Stadig flere blir klar over hvor ille dette faget er. Folk vil ikke ha det, heller ikke de som tilhører kirken. Romania er i ferd med å utvikle seg til en moderne, liberal rettsstat, og da må konservativ religiøs indoktrinering av denne typen bort. Stadig flere innser dette, understreker Nyerges.

Han legger til at ASUR også jobber mye med å popularisere vitenskap.

Ikke innsyn i kirkebevilgninger

Et annet problem ASUR er opptatt av, er at det ikke er mulig å finne ut hvor mye av fellesskapets penger som går til kirken.

– Kirken trenger ikke oppgi inntektene sine. De får penger fra ulike kilder innefor det offentlige. Noe av pengene kommer fra utdanningsdepartementet, noe kommer fra andre deler av staten, og noe kommer fra lokal administrasjon rundt om i landet, sier han.

Nyerges og ASUR har gått i spissen for et krav om at kirken må legge fram et samlet regnskap over hvor mye de får fra det offentlige.

– Dette er et alvorlig demokratisk problem. Kirken finansieres fra våre fellesmidler, og vi har ikke innsyn. Det er over 18.000 kirker i Romania, men bare 4700 skoler. Rett som det er får vi høre at det har blitt bygget en ny kirke i en by som ikke har penger til å betale for veier og skoler. Vi må få en slutt på dette, sier han..

Det endelige målet til ASUR, er at staten skal slutte å bevilge penger til religion i det hele tatt. Nylig var ASUR en av 23 organisasjoner som var med på et opprop for at staten skal kutte all støtte til religion.

Korrupsjon

I tillegg til å være indoktrinerende og antivitenskapelig, er det mye som tyder på at kirken også er korrupt, konstaterer Nyerges.

Dette ble nylig avslørt i en rumensk tv-dokumentar, der en journalist utga seg for å være politiker. Han tilbød den lokale presten å stemme for penger til en ny kirke, mot at presten roste partiet til journalisten utga seg for å representere under valgkampen.

– Presten slo til på tilbudet, og fortalte til journalisten at han hadde vært med på tilsvarende avtaler mange ganger før, forteller Nyerges.

To humanistorganisasjoner

Romania har to humanistorganisasjoner som skilles fra hverandre på navnet. Den ene kaller seg «sekulær-humanistisk» (Nyerges’ organisasjon) og den andre bruker begrepet humanisme (Romanian Humanist Association (RHU)).

Nyerges mener de to organisasjonene jobber godt sammen.

– Vi er ikke uenige om noe viktig. Grunnen til at vi er to organisasjoner har mye med personer og tradisjoner å gjøre. Men så lenge vi jobber godt sammen, og har gjennomslagskraft, går det greit å være to også. Det er dessuten mange som er aktiv i begge organisasjonene, sier han.

Begge humanistorganisasjonene er ganske nystartede. ASUR er den største og mest kjente av dem, forteller Nyerges. Men Romanian Humanist Association har en fordel i at de har landets største humanist-kjendis med på laget, nemlig Remus Cernea.

Han har i flere år vært den mest synlige humanisten i Romania. Nylig ble han valgt inn i det rumenske parlamentet for Romanias svar på partiet De Grønne.

– Offentligheten ser på Remus med dyp mistenksomhet. Han framstilles ofte som djevelen selv. Han er den som i størst grad fronter humanisme i den rumenske offentligheten. Han har stått på for rettigheter for homofile og lesbiske. Jeg tror den rumenske humanistbevegelsen er på rett vei, sier Atila Nyerges.

Nøkkelord

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...