ANNONSE
Annonse

Anne Stenvold og Lars Gule deltok på debatt om misjon i Stavanger i går. Foto: Tonje Pedersen

– Pinsekristen vekkelse er det stikk motsatte av utvikling

I kjent stil hamret filosofen Lars Gule løs på misjonsorganisjonene, da misjon og bistand var tema under et folkemøte i Stavanger i går. Bistandsminister Erik Solheim fikk gjennomgå.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.10.2011 kl 08:40

– Erik Solheim tar feil når han sier at God is back. Hva med når ekstreme tenker: Jeg sprenger dette bygget, fordi det er Guds vilje. Religiøse mennesker skriker høyt og noen har bombet seg til avisoverskrifter, sa Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Religion sentral

En kronikk av Erik Solheim om at Gud er tilbake, høstet kritikk av Gule. I kronikken skriver Solheim at kirkesamfunn spiller en sentral rolle i utviklingsarbeidet. Dette utdypet miljø- og utviklingsministeren på folkemøtet i Stavanger.

– Religion spiller en fundamental rolle i utviklingsarbeidet, og blir sentral i bistandsarbeidet i det 21.århundre. Misjonen viser solidaritet og er sentral for økonomisk vekst og fordeling i Afrika. Ingen bistand er verdinøytral. Som stat støtter vi ikke misjonering, men vi støtter misjonærenes arbeid, sa Solheim.

Erik Solheim har det siste året vært opptatt og engasjert i hvordan misjonsorganisasjonene og kirker kan spille en sentral rolle i utviklingsarbeid. Han har blant annet engasjert Kjell Magne Bondevik og Oslosenteret for å arrangere dialogmøter i flere norske byer denne høsten og vinteren.

– Norge er et overveldende kristent land med kristen tradisjon. Tidligere trodde man at religion ville få en mindre plass i verden. Det stemmer ikke. Da er det naturlig å kanalisere hovedpengene fra bistand til de kristne organisasjonene. Gud spiller en sentral rolle i store deler av verden, fortsatte Solheim.

Motsatt av utvikling

Solheims beskrivelse av religionens betydning fikk ikke støtte av Lars Gule.

– I Vesten betyr religionen stadig mindre. I den 3. verden tror folk det samme som tidligere generasjoner, men religion er blitt mindre intens. Det betyr at det ikke er en økning i religion, selv om misjonærene prøver. Vekkelsesmøtene som foregår over store deler av Afrika, er det stikk motsatte av utvikling. Det er en type religion som innebærer heksetro, tortur, mishandling av barn og djevelutryddelse. I verste fall kan karismatisk misjon føre til drap, svarte Gule.

Vekkelsesmøtene som foregår over store deler av Afrika, er det stikk motsatte av utvikling.

Det første av tre møter i regi av Oslosenteret, ble holdt på gamle Tau bryggeri i Stavanger. Publikum strømmet til for å høre debatten, og 120 stoler var ikke nok. Flere måtte settes ut. Det var tydelig at misjon og bistand var et engasjerende tema i misjonshovedstaden, med stor deltakelse blant de ulike organisasjonene.

– Folk er pragmatiske. Det kommer makt og penger med bistanden, og identiteten til en misjonær kan skape lage barrierer og begrensinger. Misjonærer er gode i selve prosessen, men har likevel et press på omvendelse samtidig, sa Tanja Winter, seniorforsker ved Senter for utvikling og miljø.

Ekstremmisjon

Også Anne Stensvold, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, var skeptisk til koblingen mellom misjon og bistand.

– Hvordan kan vi støtte misjonstanken når land som Mongolia ikke tillater kristen misjon og misjonsorganisasjonene ordner seg ved å bruke folk som er lærere, leger eller lignende? spurte Stensvold.

Ekstremvariantene av misjon ble også diskutert. Lars Gule siktet spesielt til Arild Edvardsen og Sarons dal.

– De karismatiske misjonærene holder svære vekkelsesmøter som gir ekstreme utslag av misjon. Når dette knyttes opp til bistanden, blir det problematisk. Arild Edvardsen har deltatt aktivt i dette, og det fortsetter nå etter hans død. Et eksempel kan være at Sarons dal oppretter et skoleprosjekt. Ved siden av skolen holdes det vekkelsesmøter med forbønn og djevelutryddelse. Dette er store folkemøter med misjonærer fra Norge og får svært uheldige koblinger.

– Predikanter reiser inn i land med private jetfly, samler landsbyen og driver ut onde ånder og djevler. Tro på oss, så blir du rik og lykkelig, er budskapet. Hvorfor får en organisasjon norske statsmidler når den har drevet med dette i årevis? spurte Gule.

De verste av dem har til og med gjenoppvåkning av døde. Beskjeden til folk er at de våkner opp når de er døde, og folk med hiv kan gå til bønnemøte i stedet for behandling, fortsatte han.

– Hvis dette skjer, er det selvsagt forkastelig. Og det er problematisk dersom forkynnelse går ut over helse. Misjonsarbeidet skal underlegge seg de samme retningslinjene som alle andre. Jeg kjenner ikke igjen din beskrivelse av Arild Edvardsen. For eksempel i Burundi fikk han presidenten til Norge. Jeg møtte ham og Jens Stoltenberg møtte ham. Denne mannen leder nå et land i stor utvikling, svarte Solheim.

– Arild Edvarsen holdt møter med et digert norsk flagg på scenen. Det er problematisk. Og mener Solheims at Burundis president er en god president med respekt for menneskerettighetene, repliserte Anne Stensvold.

– Han er nok ingen mor Teresa, men Burundi er det landet hvor det har foregått flest massedrap. Landet er i utvikling, sa Solheim.

Statstøtte

Støtte til bistand skal ikke være støtte til misjon. Når misjonsorganisasjonen får statlig støtte, kan det likevel oppleves som at staten støtter misjon, mente Gule. Dette er problematisk, mente panelet.

– Noen prosjekter har fagpersoner og lærere. Da kan det være gode muligheter. Problemet oppstår når misjon og bistand skal kombineres. Misjonærer er også leger, lærere og sykepleiere. Støtte til bistand er ikke støtte til misjon. Misjonsorganisasjonene har kamuflert dette og operer under falsk flagg, sa Gule.

Prost og tidligere generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap, Kjetil Aano, satt også i panelet i Stavanger. Han støttet noen av Gules betraktninger.

– Religion er farlig og kan misbrukes. Det er en kilde til å forstå verden. Jeg er ikke glad for alt som skjer innen alle bevegelser. Disse er ukvalifiserte reaksjoner, blandingsreligioner oppstår og vi har ikke vært gode nok til å sette grenser. Likevel er vi blitt bedre på å skjønne at vi besitter makt. Vi operer aldri alene. Jeg skjønner mange av de kritiske røstene, men på for eksempel kvinners rettigheter, har misjonen vært i forkant. Poenget mitt er at vi tror på noe, og vi tror på en forandring, sa Aano.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Humanistisk sjelesørger leder presteteam på engelsk sykehus

Humanistisk sjelesørger leder presteteam på engelsk sykehus

På 25 prosent av sykehusene i Storbritannia har de nå ansatt en eller flere samtalepartnere som ikke er religiøse.

Gleder seg til landsmøte i Humanistisk Ungdom

Gleder seg til landsmøte i Humanistisk Ungdom

Til helga reiser Veronika Antonsen hele den lange veien fra Øst-Finnmark til Oslo, blant annet for å være med på å diskutere om HU skal gå inn for forbud mot omskjæring.

Hvorfor protesterer ikke muslimer mot omskjæringforbud?

Hvorfor protesterer ikke muslimer mot omskjæringforbud?

Et forbud mot nikab vekker engasjement blant muslimer selv om det vil ramme svært få. Et forbud mot omskjæring vil ramme nesten alle muslimer, men da er det taust. Hvorfor?

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.